Bak ved Gamleeidet og forbi – ned mørdarbakken og vidare…. Det tok på – men vel verdt det Frisk farge i kinna og pulsen kjem opp nåkre ekstra hakk Herlig!
Så koselig å få besøk – drikke kaffe, spise eplekake med is – skravle litt, og gå turen
Kanskje kommer vi oss på en utenlandstur igjen – noen lignende som denne vi hadde til CerviniaItalia i 2019
Det er lov å drømme
Og da må jeg helst kunne gå litt lengre turer hver eneste dag Det går ikke for øyeblikket Jepsipepsi – uansett har jeg klart turen i dag – og kjenner det smertelig godt i høyre fot – korsrygg og ja… Men sånn er det vel… La gå…
Hodet opp og føttene ned og det går seg til!
Lykken er at vi i det hele tatt orker å gå ut døren – og på opp pulsen noen hakk 😀
Jeg var i nærheten – innom tannlegen en tur… et lite hull fant hun… som skal taes en annen dag Og når jeg var i nærheten av både Mette og Kjeldsund, så var det like greit med en tur i lag da, når det passet slik
Fire badedamer i sjøen i går! 6 grader i sjøen og 11 grader på land 🙂 Det er den kaldeste tida i sjøen nå – men så snur det og blir bare mer og mer lunk hehehee
Jeg tror ikke det holder oss friske – men at blodet bruser i kroppen og vi får en boost av det – det er helt sikkert 🙂 Bare lekkert med saltvann på kroppen året rundt!
Og for meg med betennelser i kroppen – hjelper det ikke med varme kilder – hos meg er det kulde som er tingen Vi er så forskjellige 🙂
Skafjellet er høgste punktet på fjellryggen som strekker se frå Osnesdalen til Brandal. Kortaste vegen er å fylge skogsvegen frå Bjåstad. Særs godt utsyn har du mot Hareidsdalen og Snipsøyrdalen kopiert fra nettet
Lite visste jeg at jeg skulle nå toppen i dag Ønsket var å gå skogsveien opp til platået der vannet renner – ta en pause der, og snu Men det gikk ikke slik Nysgjerrigheten tok overhånd, og når jeg var sliten nok og ville snu, kom det en person bak meg, og jeg synes det var for dumt å snu når jeg kanskje var “nesten på toppen” – Så da gikk jeg på – og tenkte at dette kommer jeg til å angre på eller få merke godt, når turen er ferdig, om jeg kommer meg tilbake til bilen….
Jeg gikk på trass helt opp og du må skjønne jeg var stolt som ei høne når jeg kunne sette meg ned og nyte medbrakt pannekake fra gårsdagens middag, solbertoddy, et eple og også tenne et lys for turen
Dette var mestring på høgt nivå Jeg har vondt i beina – men jeg kom meg ned fra fjellet på nogenlunde normal fotforflytning Slitne og vonde bein har en tendens til å vagle hit og dit… jadda – mestring!
Det er lenge til jeg skal ta akkurat DEN turen igjen – men du verden så flott det er å komme opp i fjellet Jeg bare nyter muligheten jeg har – kreftene jeg kan tvinge frem for å fullføre det som er satt i gang, og nullstille ved nådd mål Å koble ut smerte har jeg gjort i lang tid – liksom sette den litt bak i prioriteringen på en måte – fordi den alltid ligger der og jager
Turen er verdt alle skritta og alle vondtene Nå kan jeg hvile!
Her er bilder fra turen:
Denne karen sliter like mye som meg, i motbakkene For her er det motbakke hele veien til toppen…. Men det er noe med det; det er i motbakker det går oppover
Optimist!
Her skulle jeg stoppe…. Men går litt til
Og her skulle jeg stoppe – men går på videre…. Har jo kommet så langt liksom
Så er jeg oppe – og gleden er stor – større enn vondtene 😀
Det er ikke bare bare å være på reise heller. Når ikke kroppen spiller på lag, er det slitsomt. I går var en flott opplevelsesrik dag, men travel. Kroppen protesterer, men henger i stroppen. Ingen dag er lik, og jeg kan ikke planlegge når jeg skal være opplagt nok eller ikke. Natten har vært uten den gode søvn, og smerte har vært mye av. Men la gå…. gjøre det beste ut av det – og er heldig som får være med til flotte Dresden
✨️😃✨️
Fra hotellets utsikt ser jeg rett ned på markedet og det som skjer. Det er mange politibiler og politi.
Det har nok noe med markering av det som skjedde her denne dato i 1945
Jeg rusler en liten tur og ser på de vakre bygningene, før jeg er tilbake på hotellet med kaffe og noe godt bakeverk å spise
Mandag, ny uke og nye muligheter Den starter med massasje på Pernilles Klinikk Gavekort som blir brukt til massasje av rygg, skuldre og nakke Ohh det gjør vondt men er så viktig! Stokk stiv! Må bare ta ansvar liksom
Etter det suser jeg utover mot Nerlandsøy Diverse ærend gjør at jeg havner der ute, ved Kistevika Ved, kaffe og noe godt å bite i, i sekken, pluss badedrakt Jepsipepsi!
Av og til slår den tanken meg, at jeg nok er lat Ingen ferier, ingen kollegaer, ingen jobb….ferie hele tiden Hva driver du med da? Jobber med meg selv,….
Jeg møtte de mest fantastiske mennesker på smerteklinikken i Ålesund Noe så imøtekommende, lyttende og ja jeg vet ikke å finne rette ordet Jeg følte meg sett og hørt og forstått
Det vanskelige er jo når man blir spurt om hva man driver med, og sier man ikke jobber for tiden, bare for å ro det litt i land Hva er planen videre fremover da? Og planen ikke er noe, ikke noe annet enn å ta vare på egen helse Svær jobb! Ansatt i egen kropp og helse! Men det er jo ingen jobb…. skal du ikke ut i arbeidslivet igjen da Skal ikke det Punktum finale Eller…
Nok er nok sier de på smerteklinikken Og noe faller fra skuldrene Tusen steiner som har byttet på å sette tyngden ned der det smerter mest De ramlet av, en etter en, selv om ikke alle falt av da
Det er godt å komme til konklusjoner som har ligget og svevet i lang lang tid Så er det resten da… det tar sin tid det også Og mens det tar sin tid – jobbes det med kropp og sjel, egeninnsats for å holde hodet over vann, kroppen i bevegelse, og optimismen på første plass
Et liv skal leves uansett hva man gjør, hvilken stilling man har i yrkeslivet, eller sånn ellers i hverdagen også Vi er de vi er – alle som en – og kjemper våre kamper på godt og vondt Selv om noen kanskje aldri kjemper noen kamper, det finnes de også…. Uansett, eller “anyway”….. Livet skal leves – og vi kan ikke annet enn å gjøre så godt vi kan, det beste vi kan, og litt til, men ikke mer…. Det er det å finne balansen, være fornøyd og stolt uansett
Flammen i oss må ikke slukne!
Det er friluftslivet år i år! Det fantastiske friluftslivet som jeg er så glad i Det er godt for kropp og helse – fysisk og psykisk
Brenne bål Lytte til naturens stillhet Bade Rusle langs strandkanten En tur du ser for deg du kan mestre Naturens vakre kunstverk Du finner det om du tar turen ut og ser deg rundt Og kanskje kjenner du en liten gnist tennes, en liten spire begynner å gro, for naturlivet Utetiden
I går hadde jeg lyst en tur til Runde – ut til Goksøyra og gå opp på fjellet der – kanskje helt ned til Runde fyr…. Og jeg trodde været skulle være MYE mildere enn det det var. Tok med varm drikke og mat – sitteunderlag og vi dro avsted Mr C sa på forhånd at det kom til å være vind og kaldt – men det hørte jeg ikke mye etter Vi hentet datteren til C og lille Nala
Den første bakken er alltid den tyngste Men vi går på, og den yngste av oss er den sprekeste – det er helt sikkert I dag var det tungt å gå oppover
Men vi klarer oss bra vi to som ligger bak Noen må ha den jobben også – å holde farten i baktroppen 😀
Det er så vakkert lys ute – og kråka leker seg i vinden rundt sauen som beiter
Ja, for vind var det på denne turen
Jeg som trodde vi skulle sitte i sola og nyte varm kakao og medbrakt mat – men den gang ei Vi fant en liten hule å sette oss inntil og drakk og spiste med kald vind susende rundt ørene Det var ikke for kaldt – men akkurat så kaldt at det kjentes Og lille Nala som hadde fin strikkegenser (som jeg har strikket), hun frøys stakkars liten Men det gikk bra, og vi fikk god trim, det er sikkert og visst
Føttene mine hadde nok med seg selv mot slutten Jeg hadde problemer med musklene i lår – og en vond ankel Kroppen sier ifra – at det var nok Men vi klarte det! Og her er resten av turen:
Det var altså så flott sti langs hele fjellet – jeg er helt imponert! Hellelagt og treplatting over alt – helt fantastisk!
Kaldt ja! Men vi holder koken og varmen i oppoverbakkene Og i sekken ligger vindtett anorakk om det måtte bli behov for det 🙂
Lille Nala
Noe gammelt står igjen Og denne trappa har jeg gått opp og ned noen ganger – i fortiden
Vi ser ned mot Runde fyr – men har på forhånd bestemt oss for at vi ikke går ned – da noen av oss fryser mer enn andre – og rygger ikke er like gode på alle, og jeg innser at kroppen min IKKE makter alt hodet makter 😀
Det er fint å bare se ned også Og det er her vi koser oss i litt lè for vinden – med medbrakt mat og drikke
Vi rusler videre mot Rundebranden og ned igjen På vei ned møter vi kjentfolk – koselig Det er en del folk i fjellet, selv om det blåser og “bare” er noen få plussgrader….
Utsikten her er mot Kvalsvika som er til høyre i bildet – og ellers stadtlandet som ligger bak i bildet mot høyre – og Nerlandsøy midt i bildet
Så er vi nede fra fjellet – og ser at det spirer her og der Det er da alt for tidlig vel?
