1981 /1982

Jannicke Jarlum “rula” i min verden – “du svake mennske”  og jeg oppdaget svart kajal.
Det var rundt jonsoketide, og kajalen var i boks.

Jannicke Jarlum – svart kajal og svake mennsker.
Digga låta og inhalerte Petterø`s nr 3,  Gul mix nr 2 og Prince sigaretter.  Og jeg som trodde jannicke ikke røkte!

Ungdomsskolen – og alle som “var noe” – ja de røkte og var i “røykehola” bortom ungdomsskolen.
I min verden var det slik den gang…….
Gud som vi stinka…….. men hvem tenkte på det den gangen?
Det var jo tøft!

Men……… musikken var kul og dama var kul og jeg følte meg som den kuleste, med sort kajal og dongerijakke “sprite” merket.
Kort hår og verdensmester……… visste det som var å vite.

Tenåring på min hals.

Ganske så ufordragelig til tider, har jeg i ettertid skjønt, iallefall i hjemmet. Men ellers ganske så rolig.

Konfirmant selvfølgelig – og Valldal for jordbærplukking som sommerjobb.
Jepp!
Helt supert!

Selv om bonden ikke var helt fornøyd med jordbærplukkingen til meg og Bente.
Helt til Gunn kom, og var verdensmester i jordbærplukking og bonden strålte.

Vi likte godt å være i sentrum av Valldal med gutta boys, jeg og Bente 😀
Kom inn på 18 års grense gjorde vi også – som ny-konfirmanter…. men blei selvfølgelig kasta ut ganske fort………..

Jepp…….. det var tider det……..

Men en tid jeg ikke vil gjøre om igjen for å si det slik………….

Mopedkjøring var en selvfølge….. både sykkelen til Terje og Atle (og noen var “trimma” må skjønne) fikk jeg låne – kjøre litt – bare polititet ikke kom over oss.

Mopedkjøring – sitte på – hjemme alene – fester/sammenkomster  – dans på kulturhuset.

Vi dannet gruppe og var popstjerner et lite vindpust……… Mens noen fortsatte med musikken og spiller fortsatt 🙂

Utbrytningstid…………….
Bygda var ikke spennende og man måtte ut i verden.

Det er jo minner og vennskap på godt og vondt som jeg ikke ville vært foruten.
Og tryggheten opp i alt dette, med bygda, familie, venner – som hadde et øye med oss, og brydde seg………..
Det var gull verdt!
Om en ikke så at det var gull verdt akkurat da……….. så ser man det kanskje nå.

Med loggen/ “brusen”  ned i øynene på selve konfirmasjonsdagen………….

Også forsvant håret til bildetaking noen uker etter………………

#farnedager #fortid #tènår #minner #svakemennsker

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

RAUD SAUS

Det var “brekka” vi sa om “Brekkevegen” då eg var lita.
Det var det eg kom på då eg rusla på formiddagsturen med hunden Leia.

Opp i brekka.

Og der var den, lukta av barndom.

Raud saus, raud tunge og klisjete handflater.

I skuffa til mamma eller i skuffa til tante Myrtel.
Spesielt søndaga, hadde vi kvar vår pose, med mykje sukker iblanda pulveret fra raud-saus-posen.

Den gode raud- saus-posen med ei lita jente på framsida,  oppe i eit hjørne, med raudt sjal rundt hodet.
Det måtte være den posen, med jordbær eller bringebær.
Og mykje sukker.

Og der gjekk vi og tømte godt blanda pulver og sukker i handa og slikka i oss godsakene.

Og var vi i nød – gjekk det også greit med freia sin gelè-pakke. Søtt og sukkerholdigt.

Mange raude-saus-pakka forsvant frå mamma eller tante Myrtel sine skuffer i oppveksten.
Mmmmmm så godt det var.

Eller kan du tenkje deg smaken av ei reinska appelsin full i sukkerbita?
Vi stappa så mange sukkerbita vi klarte, i midten av appelsina, og den kunne vare lenge og vel, berre vi hadde sukkerbita nok.

Sukkerbita fekk ein ikkje nok av, i ei appelsin.

Det var det vi hadde som godteri i kvardagen – då det ikkje var vanleg å handle så mykje godt, og pengar ikkje var til slike ting.

Gode minner om ei tid som var.
Små barneføter, raud saus, appelsiner og sukker.

#raudsaus #farnedager #thegoodolddays #sukker #appelsin #sukkerbiter #godteriforlengesiden #raudtunge #barneføtter #minner

Det var før i tida det……………

Vart inspirert av innlegget til

Siv Svanem

– om tilbakeblikk til “gamle dager”.

Når eg var lita var “gamle dagar” det som var når mine foreldre var små og våre besteforeldre si tid……….

Gamle dagar er visst også det som vart MI tid i oppveksten, FØR dataalderen.
For vi som er foreldre no, levde i “gamle dagar” med få TV-kanalar og null data.
Korleis klarte vi oss uten data, lurer dei unge på, i dag.
Korleis klarte vi oss uten TV-spel og data-spel og alle dei mulegheite og kanalar som er i dag.

Vi klarte oss bra vi.
Vi leika og lærte mykje, utan å leike med data.
Vi klatra høgt og lavt.
Og mange gjer det i dag også….. klatrar høgt og lavt….
Men med det rette underlaget og med hjelm og heile pakka.

Kva visste vel vi om beskyttelse då vi lærte å sykle, eller når vi klatra høgt og lavt?
Det var i gamle dagar det……..
Då vi gjekk frå hus til hus og banka på døra og spurte om nokon ville ut å leike eller om vi skulle være i lag, og kanskje finne på noko innandørs….

Leik utan at foreldre måtte arrangere og tilretteleggje.
Leik med berre fantasien som begrensa oss.

I gamle dagar hadde dei skule endatil på laurdagar.

Det trur eg at eg opplede EIN gong, på barneskulen, og det var på grunn av straumbrot og storm ute, så vi måtte ta att skulearbeid…. synes eg å huske.

Gamle dagar……….
Eg tenkjer på det som då mine foreldre var små og før det……
Men ungdomen tenkjer på det som gamle dagar, mi barndomstid…
Før i tida……….
På 1970 talet og der…………

Gamle daga….
Den herlege tida……
Vi fekk levert melk og slikt ved lyktestolpen i vegen, kvar fredag, og var vi ikkje heime og kunne hente det inn med ein gong må du være sikker på at kråkene hadde hakka hol på melkekartongen………

Sånn var det i gamle dagar – før i tida………..

Vi lærte å strikke frå vi var små, og hadde barneforening, slik dei vaksne hadde det……..
Med salmesang og mat og greier….
Vi ville være som dei vaksne 🙂

I gamle dagar…..
Minna strøymer på 🙂

Minna <3
 

#gamledagar #minna #blogg #føritida

MINNENE

Jeg har en pose med minner.
Morsomt å ta frem.

Jeg har alltid elsket å lese.
Fr. Detektiv Nancy Drew
Gulltopp
Bobsybarna
Lykkebarna
Hardy-guttene
og mange flere.

Minnebøkene.
Den herlige tiden.

Hoppe strikk
Paradis
Hoppe tau
ja… alle leikane vi hadde som barn.

Et av konfirmasjonsbildene fra fotograf etter den store dagen.
Den gang likte jeg ikke dette bildet og det blei aldri forstørret.
Men i dag synes jeg det er fint da 🙂

Smykker vi jentene fikk av bestefar når han kom hjem fra Portugal. 
Han var glad i å reise og vi jentene fikk alltid noe fint fra ham 🙂

Og all korrespondanse.
Jeg elsket å skrive brev og FÅ brev!

De typiske minnebøkene og det vi skrev i de:

Vi spilte mye kort, meg og Marita 🙂
Svarteper og masse annet 🙂

Tror dette er året 1979 (eller1978)
Vi er på Fredtun folkehøyskole i Stavern, på stemne via frikirken.
Det var i august – før skolen starter.

Midt i bildet som nr 2 fra venstre i mørk bluse, det er meg. Med luggen langt ned i øynene.
Så er det Bente, Åse, Lillian og Hilde.

Dette har jeg tegnet en gang….

Og denne……
Ja det er et søskenbarn av meg som har tegnet.
Og jeg maste på ham lenge – tigget og ba – om å kunne få den tegningen.
For jeg likte den såååååå godt 🙂
Fikk den til slutt da….  hehehehehe

Han blei sikkert lei maset 😀

Artig å ta frem av og til.
Om ikke alt var bra før, så var det meste bra iallefall.

#gamledager #thegoodolddays #minner #minnebok #blogg 

GAMLE DAGER

Det kan en vel sei, “gamle daga” – når svart kvitt bilda fantes.
Når mine foreldre var barn og unge.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg var hos moderen i går, hadde hun noen bilder hun ville jeg skulle legge inn på FB siden sin. 
Bilder fra barne- og ungdomsår.

Mi mor var en av mange som blei “lånt vekk” til andre som ikke fikk barn selv.
Mamma blei lånt vekk til bestemor sin søster, og der vokste mamma opp, på en måte ufrivillig.
Mamma ville vokse opp hos sin egen mor og sine søsken, men tanten ville ikke gi henne tilbake.
Det var sårt for mange.

Men vi barna som mamma fikk, visste ikke dette såre.
Vi hadde bare ekstra besteforeldre i Gjerdsvika vi.
Og vi hadde det fantastisk der mamma vokste opp.

Og her er de, tante Aslaug og onkel Petter til mamma, som var heldige og ha mamma i heimen fra hun var ca 2 år, og som vi kalte bestemor og bestefar.
På en måte to forskjellige historier, der mamma sin ikke var så lykkelig selv om hun hadde det helt fantastisk som enebarn.
Og den til oss fire barna som vokste opp og var så ofte det var mulig, hos de. 
I alle ferier var vi der 🙂

Mamma og Aslaug (Aslaug var søsteren til Jacoba som var mor til mamma)
Aslaug døde da jeg var liten.
Jeg var veldig glad i denne ekstra bestemoren.

Mange avgjørelser skulle nok vært annerledes – men tross alt hadde mamma en trygg oppvekst, dog streng.
Aslaug var flink sydame og mamma hadde alltid det nyeste og flotteste av klær.

Mamma står nr 2 fra venstre.
Ei flott skulejente.

Men hun savnet sine to søstre, sine brødre.
Hun ble ikke kjent med brødrene sine ordentlig før i voksen alder.

For meg er Gjerdsvika noe varmt og godt og for mamma er det helt motsatt på en måte.

Sånn er det…………
Historie……

Så fant mamma og pappa sammen og de giftet seg og bygde hus på markene hjemme i Kvalsvika, der pappa vokste opp.

Og dette er barndomsheimen slik jeg kan huske den.
Og etter hvert som barna kom til, og økonomien var sterk, bygde de om, forandret og pusset opp.
I dag er portene foran huset borte, flaggstangen er flyttet motsatt side og ja, alt er annerledes.

Her er mamma på sykkeltur til Kvalsvika.
En smal grusvei.

Og denne veien har blitt mye fotografert av meg.
Mulevikvegen.
Dette er nok sent 50talet eller rundt 1960.
En smal grusvei med et gjerde i enden.
Og jeg husker veien og gjerdet.
Men sakte og sikkert forandres ting.

Dette er min storebror.
Han er født i 1961 – så dette kan være 62-63  🙂
Her har jeg også fotografert mye.
Langs sjøbudene i Hamnevegen.
Grusvei – og det var jo slik da jeg vokste opp.

På veien her gravde vi små huler og spilte klinkekuler.

Så kom asfalten 🙂

#minner #gamlebilder #svartkvitt #farnedager #bilder #mamma #huskerdu #grusvei #thegoodolddays

THE GOOD OLD DAYS

Min første ransel.
Steget fra bygdas lekekasse til skolegårdens inngjerding.
Man fyller 7 år det året og skal starte i 1. klasse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er mange skrekkhistorier om ALLE de sprøytene man må ta når man har begynt på skolen.
De andre som allerede går i skolen har fortalt om det.
Og det er det skumleste.

En dag lille meg og en som skal gå i MIN klasse, er ute og går, ja da kommer selveste lokalavisa forbi og vil gjerne ha både intervju og bilde.
Lille meg er en liten voksen dame må forstås.

Ja, jeg var glad i å gå ærend for moderen.
Alltid spennende å gå på butikken til “kallemannen”.
I den butikken hadde de ALT.
Og vi hadde nøkkel til postkasse i eget postrom.
DET var stas å hente post, og når skrivingen ble forbedret gjennom barneskolen kom alle brevvenninner over hele landet og utlandet.

Like spennende hver dag, om jeg fikk brev <3

Min lekre røde første ransel <3
Jeg hadde den nok til og med kanskje 3. klasse.
Da var det på tide med ryggsekk istedet for.
Denne henger på veggen i kjelleren.
Med litt bøker fra den tiden <3

Den tiden da det var en evighet til jeg skulle bli vaksen….
Alt var en evighet.
Sommerne varte et helt ÅR.
Det var bekymringsfritt for lille meg.
Jeg stod opp hver dag og kunne ta på meg sko eller løpe barføtt. 
Ut i leiken med de andre i bygda.

Ja, det var en bekymringsfri tid for lille meg.

#thegoodolddays #bekymringsfritt #minner #minførsteransel #rød #1.klassing #skolegård #frihet #spenning #intervju #lokalavisa