svart kajal

 

 

 

 

 

1981 /1982

Jannicke Jarlum “rula” i min verden – “du svake mennske”  og jeg oppdaget svart kajal.
Det var rundt jonsoketide, og kajalen var i boks.

Jannicke Jarlum – svart kajal og svake mennsker.
Digga lÄta og inhalerte PetterÞ`s nr 3,  Gul mix nr 2 og Prince sigaretter.  Og jeg som trodde jannicke ikke rÞkte!

Ungdomsskolen – og alle som “var noe” – ja de rþkte og var i “rþykehola” bortom ungdomsskolen.
I min verden var det slik den gang

.
Gud som vi stinka

.. men hvem tenkte pÄ det den gangen?
Det var jo tĂžft!

Men


 musikken var kul og dama var kul og jeg fþlte meg som den kuleste, med sort kajal og dongerijakke “sprite” merket.
Kort hÄr og verdensmester


 visste det som var Ä vite.

TenÄring pÄ min hals.

Ganske sÄ ufordragelig til tider, har jeg i ettertid skjÞnt, iallefall i hjemmet. Men ellers ganske sÄ rolig.

Konfirmant selvfþlgelig – og Valldal for jordbérplukking som sommerjobb.
Jepp!
Helt supert!

Selv om bonden ikke var helt fornĂžyd med jordbĂŠrplukkingen til meg og Bente.
Helt til Gunn kom, og var verdensmester i jordbÊrplukking og bonden strÄlte.

Vi likte godt Ă„ vĂŠre i sentrum av Valldal med gutta boys, jeg og Bente 😀
Kom inn pĂ„ 18 Ă„rs grense gjorde vi ogsĂ„ – som ny-konfirmanter
. men blei selvfĂžlgelig kasta ut ganske fort


..

Jepp

.. det var tider det

..

Men en tid jeg ikke vil gjĂžre om igjen for Ă„ si det slik



.

MopedkjĂžring var en selvfĂžlge
.. bĂ„de sykkelen til Terje og Atle (og noen var “trimma” mĂ„ skjĂžnne) fikk jeg lĂ„ne – kjĂžre litt – bare polititet ikke kom over oss.

MopedkjĂžring – sitte pĂ„ – hjemme alene – fester/sammenkomster  – dans pĂ„ kulturhuset.

Vi dannet gruppe og var popstjerner et lite vindpust


 Mens noen fortsatte med musikken og spiller fortsatt 🙂

Utbrytningstid




.
Bygda var ikke spennende og man mÄtte ut i verden.

Det er jo minner og vennskap pÄ godt og vondt som jeg ikke ville vÊrt foruten.
Og tryggheten opp i alt dette, med bygda, familie, venner – som hadde et þye med oss, og brydde seg


..
Det var gull verdt!
Om en ikke sÄ at det var gull verdt akkurat da


.. sÄ ser man det kanskje nÄ.

 

 

 

 


Med loggen/ “brusen”  ned i Ăžynene pĂ„ selve konfirmasjonsdagen



.

OgsÄ forsvant hÄret til bildetaking noen uker etter







 

 

 

#farnedager #fortid #tÚnÄr #minner #svakemennsker

lukten av fortid

 

 

 

RAUD SAUS

 

Det var “brekka” vi sa om “Brekkevegen” dĂ„ eg var lita.
Det var det eg kom pÄ dÄ eg rusla pÄ formiddagsturen med hunden Leia.

Opp i brekka.

Og der var den, lukta av barndom.

Raud saus, raud tunge og klisjete handflater.

 

I skuffa til mamma eller i skuffa til tante Myrtel.
Spesielt sÞndaga, hadde vi kvar vÄr pose, med mykje sukker iblanda pulveret fra raud-saus-posen.

Den gode raud- saus-posen med ei lita jente pÄ framsida,  oppe i eit hjÞrne, med raudt sjal rundt hodet.
Det mÄtte vÊre den posen, med jordbÊr eller bringebÊr.
Og mykje sukker.

 

Og der gjekk vi og tĂžmte godt blanda pulver og sukker i handa og slikka i oss godsakene.

Og var vi i nĂžd – gjekk det ogsĂ„ greit med freia sin gelĂš-pakke. SĂžtt og sukkerholdigt.

Mange raude-saus-pakka forsvant frÄ mamma eller tante Myrtel sine skuffer i oppveksten.
Mmmmmm sÄ godt det var.

 

Eller kan du tenkje deg smaken av ei reinska appelsin full i sukkerbita?
Vi stappa sÄ mange sukkerbita vi klarte, i midten av appelsina, og den kunne vare lenge og vel, berre vi hadde sukkerbita nok.

Sukkerbita fekk ein ikkje nok av, i ei appelsin.


Det var det vi hadde som godteri i kvardagen – dĂ„ det ikkje var vanleg Ă„ handle sĂ„ mykje godt, og pengar ikkje var til slike ting.

 

Gode minner om ei tid som var.
SmÄ barnefÞter, raud saus, appelsiner og sukker.

#raudsaus #farnedager #thegoodolddays #sukker #appelsin #sukkerbiter #godteriforlengesiden #raudtunge #barnefĂžtter #minner

 

gamle dagar

Det var fþr i tida det






Vart inspirert av innlegget til

Siv Svanem

– om tilbakeblikk til “gamle dager”.

NĂ„r eg var lita var “gamle dagar” det som var nĂ„r mine foreldre var smĂ„ og vĂ„re besteforeldre si tid


.

Gamle dagar er visst ogsÄ det som vart MI tid i oppveksten, FØR dataalderen.
For vi som er foreldre no, levde i “gamle dagar” med fĂ„ TV-kanalar og null data.
Korleis klarte vi oss uten data, lurer dei unge pÄ, i dag.
Korleis klarte vi oss uten TV-spel og data-spel og alle dei mulegheite og kanalar som er i dag.

Vi klarte oss bra vi.
Vi leika og lĂŠrte mykje, utan Ă„ leike med data.
Vi klatra hĂžgt og lavt.
Og mange gjer det i dag ogsÄ .. klatrar hĂžgt og lavt
.
Men med det rette underlaget og med hjelm og heile pakka.

Kva visste vel vi om beskyttelse dÄ vi lÊrte Ä sykle, eller nÄr vi klatra hÞgt og lavt?
Det var i gamle dagar det

..
DÄ vi gjekk frÄ hus til hus og banka pÄ dÞra og spurte om nokon ville ut Ä leike eller om vi skulle vÊre i lag, og kanskje finne pÄ noko innandÞrs
.

Leik utan at foreldre mÄtte arrangere og tilretteleggje.
Leik med berre fantasien som begrensa oss.

I gamle dagar hadde dei skule endatil pÄ laurdagar.

Det trur eg at eg opplede EIN gong, pÄ barneskulen, og det var pÄ grunn av straumbrot og storm ute, sÄ vi mÄtte ta att skulearbeid
. synes eg Ä huske.

Gamle dagar


.
Eg tenkjer pÄ det som dÄ mine foreldre var smÄ og fÞr det


Men ungdomen tenkjer pÄ det som gamle dagar, mi barndomstid

Fþr i tida


.
PĂ„ 1970 talet og der





Gamle daga
.
Den herlege tida


Vi fekk levert melk og slikt ved lyktestolpen i vegen, kvar fredag, og var vi ikkje heime og kunne hente det inn med ein gong mÄ du vÊre sikker pÄ at krÄkene hadde hakka hol pÄ melkekartongen




SĂ„nn var det i gamle dagar – fĂžr i tida


..

Vi lÊrte Ä strikke frÄ vi var smÄ, og hadde barneforening, slik dei vaksne hadde det

..
Med salmesang og mat og greier
.
Vi ville vére som dei vaksne 🙂

I gamle dagar
..
Minna strĂžymer pĂ„ 🙂

Minna <3
 

 

 

 

#gamledagar #minna #blogg #fĂžritida

minnebok

 

 

MINNENE

Jeg har en pose med minner.
Morsomt Ă„ ta frem.


Jeg har alltid elsket Ă„ lese.
Fr. Detektiv Nancy Drew
Gulltopp
Bobsybarna
Lykkebarna
Hardy-guttene
og mange flere.

MinnebĂžkene.
Den herlige tiden.

Hoppe strikk
Paradis
Hoppe tau
ja
 alle leikane vi hadde som barn.


Et av konfirmasjonsbildene fra fotograf etter den store dagen.
Den gang likte jeg ikke dette bildet og det blei aldri forstĂžrret.
Men i dag synes jeg det er fint da 🙂


Smykker vi jentene fikk av bestefar nÄr han kom hjem fra Portugal. 
Han var glad i Ă„ reise og vi jentene fikk alltid noe fint fra ham 🙂

Og all korrespondanse.
Jeg elsket Ă„ skrive brev og FÅ brev!

De typiske minnebĂžkene og det vi skrev i de:


Vi spilte mye kort, meg og Marita 🙂
Svarteper og masse annet 🙂


Tror dette er Ă„ret 1979 (eller1978)
Vi er pÄ Fredtun folkehÞyskole i Stavern, pÄ stemne via frikirken.
Det var i august – fþr skolen starter.

Midt i bildet som nr 2 fra venstre i mĂžrk bluse, det er meg. Med luggen langt ned i Ăžynene.
SĂ„ er det Bente, Åse, Lillian og Hilde.


Dette har jeg tegnet en gang
.


Og denne


Ja det er et sĂžskenbarn av meg som har tegnet.
Og jeg maste pĂ„ ham lenge – tigget og ba – om Ă„ kunne fĂ„ den tegningen.
For jeg likte den sĂ„Ă„Ă„Ă„Ă„Ă„ godt 🙂
Fikk den til slutt da
.  hehehehehe

Han blei sikkert lei maset 😀

Artig Ă„ ta frem av og til.
Om ikke alt var bra fÞr, sÄ var det meste bra iallefall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#gamledager #thegoodolddays #minner #minnebok #blogg 

langt tilbake

GAMLE DAGER

Det kan en vel sei, “gamle daga” – nĂ„r svart kvitt bilda fantes.
NĂ„r mine foreldre var barn og unge.

Da jeg var hos moderen i gÄr, hadde hun noen bilder hun ville jeg skulle legge inn pÄ FB siden sin. 
Bilder fra barne- og ungdomsÄr.

Mi mor var en av mange som blei “lĂ„nt vekk” til andre som ikke fikk barn selv.
Mamma blei lÄnt vekk til bestemor sin sÞster, og der vokste mamma opp, pÄ en mÄte ufrivillig.
Mamma ville vokse opp hos sin egen mor og sine sĂžsken, men tanten ville ikke gi henne tilbake.
Det var sÄrt for mange.

Men vi barna som mamma fikk, visste ikke dette sÄre.
Vi hadde bare ekstra besteforeldre i Gjerdsvika vi.
Og vi hadde det fantastisk der mamma vokste opp.


Og her er de, tante Aslaug og onkel Petter til mamma, som var heldige og ha mamma i heimen fra hun var ca 2 Ă„r, og som vi kalte bestemor og bestefar.
PÄ en mÄte to forskjellige historier, der mamma sin ikke var sÄ lykkelig selv om hun hadde det helt fantastisk som enebarn.
Og den til oss fire barna som vokste opp og var sÄ ofte det var mulig, hos de. 
I alle ferier var vi der 🙂


Mamma og Aslaug (Aslaug var sĂžsteren til Jacoba som var mor til mamma)
Aslaug dĂžde da jeg var liten.
Jeg var veldig glad i denne ekstra bestemoren.

Mange avgjþrelser skulle nok vért annerledes – men tross alt hadde mamma en trygg oppvekst, dog streng.
Aslaug var flink sydame og mamma hadde alltid det nyeste og flotteste av klĂŠr.

Mamma stÄr nr 2 fra venstre.
Ei flott skulejente.


Men hun savnet sine to sĂžstre, sine brĂždre.
Hun ble ikke kjent med brĂždrene sine ordentlig fĂžr i voksen alder.

For meg er Gjerdsvika noe varmt og godt og for mamma er det helt motsatt pÄ en mÄte.

SĂ„nn er det




Historie



SÄ fant mamma og pappa sammen og de giftet seg og bygde hus pÄ markene hjemme i Kvalsvika, der pappa vokste opp.

Og dette er barndomsheimen slik jeg kan huske den.
Og etter hvert som barna kom til, og Ăžkonomien var sterk, bygde de om, forandret og pusset opp.
I dag er portene foran huset borte, flaggstangen er flyttet motsatt side og ja, alt er annerledes.


Her er mamma pÄ sykkeltur til Kvalsvika.
En smal grusvei.


Og denne veien har blitt mye fotografert av meg.
Mulevikvegen.
Dette er nok sent 50talet eller rundt 1960.
En smal grusvei med et gjerde i enden.
Og jeg husker veien og gjerdet.
Men sakte og sikkert forandres ting.


Dette er min storebror.
Han er fĂždt i 1961 – sĂ„ dette kan vĂŠre 62-63  🙂
Her har jeg ogsÄ fotografert mye.
Langs sjĂžbudene i Hamnevegen.
Grusvei – og det var jo slik da jeg vokste opp.

PÄ veien her gravde vi smÄ huler og spilte klinkekuler.

SĂ„ kom asfalten 🙂

 

 

 

 


#minner #gamlebilder #svartkvitt #farnedager #bilder #mamma #huskerdu #grusvei #thegoodolddays

 

bekymringsfritt

THE GOOD OLD DAYS

 

Min fĂžrste ransel.
Steget fra bygdas lekekasse til skolegÄrdens inngjerding.
Man fyller 7 Ă„r det Ă„ret og skal starte i 1. klasse.

Det er mange skrekkhistorier om ALLE de sprÞytene man mÄ ta nÄr man har begynt pÄ skolen.
De andre som allerede gÄr i skolen har fortalt om det.
Og det er det skumleste.

En dag lille meg og en som skal gÄ i MIN klasse, er ute og gÄr, ja da kommer selveste lokalavisa forbi og vil gjerne ha bÄde intervju og bilde.
Lille meg er en liten voksen dame mÄ forstÄs.

 

Ja, jeg var glad i Ä gÄ Êrend for moderen.
Alltid spennende Ă„ gĂ„ pĂ„ butikken til “kallemannen”.
I den butikken hadde de ALT.
Og vi hadde nĂžkkel til postkasse i eget postrom.
DET var stas Ä hente post, og nÄr skrivingen ble forbedret gjennom barneskolen kom alle brevvenninner over hele landet og utlandet.


Like spennende hver dag, om jeg fikk brev <3


Min lekre rĂžde fĂžrste ransel <3
Jeg hadde den nok til og med kanskje 3. klasse.
Da var det pÄ tide med ryggsekk istedet for.
Denne henger pÄ veggen i kjelleren.
Med litt bĂžker fra den tiden <3

Den tiden da det var en evighet til jeg skulle bli vaksen
.
Alt var en evighet.
Sommerne varte et helt ÅR.
Det var bekymringsfritt for lille meg.
Jeg stod opp hver dag og kunne ta pÄ meg sko eller lÞpe barfÞtt. 
Ut i leiken med de andre i bygda.

Ja, det var en bekymringsfri tid for lille meg.

 

 

#thegoodolddays #bekymringsfritt #minner #minfÞrsteransel #rÞd #1.klassing #skolegÄrd #frihet #spenning #intervju #lokalavisa