Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eg tek handa di…
Kjenner tryggheita strøyme gjennom fingrane
Eg hugsar det som det var i går…

Handa di – den var der, så god og fast
No famlar eg ut i lause lufta, og finn ikkje tak
Du har slept taket, mens eg har mista grepet
Eg lyfter handa opp mot stjernene, og tek eit vagt grep
Som om eg tek forsiktig rundt ei stjerne, og held den litt
Det er di hand eg held då – litt – til eg må gi slipp

Eg tek handa di –
som om du var her,
det strøymer tryggheit igjennom kroppen
Det gjer at sorga blir lettare å bære,
når eg kan strekkje meg opp mot stjernene,
og halde vagt rundt ei stjerne, ei lita stund
Eg har ikkje mista grepet, lenger,
og strekkjer handa opp mot stjernehimmelen,
og fyller handa eit augneblink
Tusen takk kjære vakre stjerner – ei håndfull tryggheit strøymer mot meg
Det gir glede, håp og kjærleik
Tusen stjerners håndtrykk –
du er med meg, eg veit det no
Eg har hjartefred med deg

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
9. april 2026

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt