Men skiferdighetene er bob bob⌠eller totalt fravÌrende Men, bortover-løype er topp
Inn i blĂĽtimen og forbi
Men det er morsomt helt til det IKKE er morsomt lenger đđ¤Ş
Nedoverbakker og man føler man har to høyreski og det ikke gĂĽr ĂĽ svinge âˇď¸
Det blir bare svare strevet med ĂĽ løse skifloken hver gang de gĂĽr hver sin vei og tilbake i kryss đ
Minner meg om reklamen med hun som datt pĂĽ sykkel â selfie er pĂĽ plass!
Forsøket om ĂĽ stĂĽ pĂĽ ski ned bak porten og forbi â pĂĽ smal trĂĽkket sti, vart reine kaoset og slit
Til slutt er det bare ĂĽ fĂĽ av skia og trĂĽkke seg hjem đŁ
Sliten og tappet for krefter
Hjem til snømenn, nytt fuglebur, nydelige lysestaker og selvfølgelig C đĽ°
Fullt klar over at kroppen egentlig ikke tĂĽler for mye press. Men lysten og gleden overskygger fornuften đ Trening av balanse er gevinst đ¤¸ââď¸ Men slitsomt đ
Mestring opp i alt er bare lekkert â¤ď¸
Â
Da siger energien sakte men sikkert inn igjen â og restemiddag fra julafta pĂĽ toppen av alt â lapskaus med pinnekjøtt-rester đ¤Š
lerret blankt eller fullt av fargar malar vegen frĂĽ du ĂĽpnar augene bildet blir til pĂĽ lerrete eller det blir ingenting blankt lerret innholdsfattigt og uforstĂĽande kvitt svart eller annen botn-farge kvar dag nytt lerret blankt eller med fargar du malar du bestemmer eller ikkje svart kvitt eller fargekaos blankt dei mjuke fargane eller hardt som stĂĽl ditt lerret og du bestemmer
Men det blei et bad i godt lag med tantejente Tina đ Tantjente Alice var fotograf nĂĽr vi bada đ
En fin tur i bygda Til Golleneset først, og deretter bort til âkaiaâ der det var en fin trapp ĂĽ gĂĽ ned til sjøen En fin plass mĂĽtte det vĂŚre, fordi tantejente Tina har et brudd i venstre hĂĽndledd
Rød lue mĂĽtte det vĂŚre ogsĂĽ , og min røde hatt fikk jeg i julegave av mi gode veninne, Marie đ
Â
Søstrene sisters â¨ď¸
Â
Â
Og sĂĽnn gĂĽr noe dagane, om det er jul eller ikke â og denne gangen med røde luer og julegips
đ
Â
Heldige meg â¤ď¸
Â
SĂĽ gla er vi â sĂĽ gla er vi â vi svinger oss i sjøen og svømmer, og plaskerâŚ
Julemiddagen er fortĂŚrt, dessert og kaffe like sĂĽ
pinnekjøtt, mürpølse, poteter, rødkül, surkül, külrabistappe og riskrem (hjemmelaget) med rød saus
âď¸
Og klokka tikker og gĂĽr Julafta er over, og jeg har stĂĽtt opp til 1. juledag
Vi to skulle egentlig vĂŚre alene for aller første gang Jeg har aldri vĂŚrt âbareâ to pĂĽ en julaft VĂŚrt vant til langbord med mange rundt meg Vi har i allefall vĂŚrt fire pĂĽ det minste NĂĽ var vi to, trodde jeg, helt til eldste sønnen til C bestemte seg for at han ville komme til julemiddag hos oss -ogsĂĽ kom kjĂŚresten til A etter at hun var ferdig pĂĽ jobb klokka 20.00 Veldig koselig
âď¸
Er det sĂĽ nøye da Hvor mange man er eller blir Dagen Julafta maten og gavene Stemningen â ja akkurat den â stemningen Men den var der den đ Vi klarer ĂĽ ha det gøy â og kanskje var stemningen i taket â eller ikke⌠men koselig Kaffe og dessert, avslapning og gaver Pluss underholdningen pĂĽ tv Helt som det skal vĂŚre ja đ
Â
OgsĂĽ er det første juledag Det var da Jesus vart født Ikke julafta I USA feirer de 1. juledag, ja med julemiddag og gaver og slikt â og kanskje andre steder ogsü⌠Jeg lurer pĂĽ hvorfor ikke VI ogsĂĽ gjør det Julafta er jo ogsĂĽ en ventedagâŚ. inntil første juledag⌠Hmmmm
Det er tidlig morgen og i dag blir det familieselskap Da blir vi mange nok i allefall Tradisjoner SĂĽ fint Men noe forsvinner og annet kommer inn Det er fint det
Dagen er sĂĽ vidt ĂĽpna, og det er 4. søndag i adventđ
Â
Tenn lys, et lys skal brenne, for denne lille jord den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor mü alle dele hüpet, sü gode ting kan skje mü jord og himmel møtes, et lys er tent for det.
Tenn lys, to lys skal skinne, for kjĂŚrlighet og tro for den som viser omsorg, og alltis bygger bro mĂĽ fanger fĂĽ sin frihet, og flyktninger et hjem
Tenn lys, for dem som grüter, og dem som trøster dem.
Tenn lys, tre lys skal flamme, for alle som mü slüss for rettferd og for frihet, de trenger hjelp fra oss mü ingen miste motet, før alle folk er ett
Tenn lys, for dem som kjemper, for frihet og for rett.
Tenn lys, nü strüler alle, de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam tenn lys for himmelkongen, som gjeterflokken sü nü møtes jord og himmel, i barnet lagt pü stü.
Tenn lys for livets rikdom, for jord og luft og vann! Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land! Mü ingen vÌre redde og mangle hjem og brød! Tenn lys og hüp i verden mot fattigdom og nød!
Â
Â
Forberedelser mot jul, er i gang đ Og her kjem ei historie, frĂĽ nokon til nokon, den andre eller dei andre VĂŚr med om du vil, inn i adventstida, og sjĂĽ kva som skjer, frĂĽ dag til dag!
**********
1 Eg er ikkje her, ropar eg Kvar er du dĂĽ, spør den andre tilbake Eg har gøymt meg, svarer eg Men eg ser deg, seier den andre Ikkje sjĂĽ pĂĽ meg dĂĽ, seier eg Eg er usynleg Ă hja, er du usynleg jaâŚ. DĂĽ ser eg deg ikkje
2 Ein kan no late som, seier den andre At ein ikkje ser Ja, det kan man, men eg ER usynleg Ser du ikkje at du IKKJE ser meg dü? Den andre høyrer at stemma vibrerar Er du lei deg for noko, spør den andre
4 Kvifor spør du om det, svarer eg Kvifor trur du eg er lei meg Fordi eg høyrer det pü stemma di, svarer den andre Pü stemma mi? Kva er gale med den dü? Eg snakkar no heilt vanleg, svarer eg Nei, stemma di vibrerar pü ein müte som gjer at eg trur du er lei deg
Â
5
Ikkje ser du meg og ikkje skal du høyre meg, seier eg Høyrer du?! Ja, eg høyrer, svarar den andre med bøygd hovud Litt süra for ü ikkje kome igjennom
Eg sit inne i eit hjørne og synes synd pü meg sjølv Tenkjer at ingen, absolutt ingen, bryr seg Skapdøra er lukka, men eg høyrer stega til og frü Vil du ikkje kome ut no?
6 Den andre spør sü vent Kom ut no dü, du har vore her lenge nok Vi er ikkje sinte pü deg Det var ikkje din feil Eg ser mot døra, og høyrer den andre gür
Â
7
Den andre veit ikkje kor lei meg eg vart Det var ikkje meininga ĂĽ knuse den fine tallerken Men eg vart sĂĽ sint i augneblinken Og dĂĽ skjedde det, eg kasta tallerken i golvet
Â
8
Sü sprang eg det eg kunne opp trappene og inn i skapet for ü gøyme meg Tenkje seg til ü knuse en sü fin tallerk Svart med gullkant pü Og det var berre eg som fekk bruke den ved bordet
Â
9
Sinnet og leid-heita byrjar sige av Kor lenge skal eg sitje her i skapet, tenkjer eg Skal eg gĂĽ ned igjen Nei, dei vil berre sjĂĽ rart pĂĽ meg Den andre og dei andre
11 Sakte meg sikkert üpnar skapdøra seg Eg har site der lenge nok Høyrer dei er nede, den andre og dei andre Eg akar pü rompa ned loftstrappa og gür inn som om ingenting har hendt Skrüe blikk men heilt stille
Â
12
Sü er alt som før Heilt til det smell neste gong Og raseriet spring opp loftstrappa og smell med døra Det klirrar i tallerkar og vibrerar i lyspÌrer Som om det var eit jordskjelv
Â
13
Skapet er som ei tenkjeboks Sitje litt trangt med lukka dør Furteboks, tenkjeboks, og litt slik til pass üt deg-boks Berre nokon vil ta seg bryet med ü leite Om ein ikkje blir etterlyst, ja dü er det liten vits i
Â
14 Og om ikkje tenkjeboksa hjelper Ja dü er det berre ü vri om nøkkelen til soveromet Dü blir det aktivitet opp loftstrappa Vitsen er ü setje nøkkelen i rette vridninga sü dei andre ikkje klarar ü lirke den ut Utspekulert kanskje, men heilt nødvendig
Â
15 DĂĽ sit eg og frydar meg pĂĽ innsida Ja, eigentleg er det vel fordi eg fĂĽr ei bekrefting pĂĽ at dei andre bryr seg? At eg er betydningsfull Heilt til dei gir opp og eg høyrer skritta ned trappa og døra til kjøkenet lukkar seg DĂĽ er det eg som mĂĽ gjere noko Og overgivelse er nøkkelen som ĂĽpnar døra Litt slukørt â men det gĂĽr an ĂĽ seie unnskyld frĂĽ bĂĽde den eine og dei andre, og for meg
Â
Â
16 Oppmerksamheitstrengande Var eg det Ja kanskje Eg ville ha vilja mi i allefall Ville bestemme Det var vel ein av grunnane til at ein onkel av meg kalte meg ÂŤlisje-mammaÂť
18 Veslevoksen som eg var hadde ikkje dei vaksne peiling Dei var rett domme i følge mine tonkar Og eg satte büde den eine og dei andre pü prøver støtt og stadig Og fekk eg ikkje vilja mi, ja dü vart eg beint sur dü surepotte
Â
19 Kven vil vÌrte kalla det dü surepotte Var eg verkelegen sü sur Büde den eine og dei andre var nok einige om det Sjølv om eg kunne smile ogsü Mulig det var unntaka det, at smilet kom fram Nei, det er no müte pü Eg var dü alltid blid eg! Heilt til dørene small og pÌrene eksploderte
Â
20 Fantasien Eventyra vart til Drøyme seg vekk Lese sü blekket spruta Eg var flink til det Late som eg var noko heilt anna enn det eg var Søndagsmatineene med opera, kostymar og drama var høgt lista Inn i fantasiens verden
Â
21 Og ikkje nok med det Men nür det fantes verkelege ballkjolar i omløp, like opp i bakkane Dü var eg og dei andre der og kledde oss ut i dei vakraste prinsessekjolar Tenk ü ha ei mor som hadde brukt desse kjolane dü Kjolane fins ikkje lengre Vi øydela dei Eg og dei andre
Â
22 Det var fine kjolar heime ogsü Og det ü late som varte igjennom heile oppveksten Late som vi var vaksne Hadde vi berre visst Men det gode er at det var trygt Velsigna trygt var det, sjølv om eg hadde nykker som verken den eine eller den andre forstod kvar kom ifrü Skorpeblod, fekk eg høyre
Â
23 Lykka er ü fü vÌre seg sjølv inn til ei viss grense LÌre rett og galt Lytte til foreldra,sjølv om dei er verdas teitaste akkurat nür det gjelder Det smeller i dører, klirrer i skap og veggar, og lyspÌrer eksploderar Men det blir kanskje menneske av ein til slutt allikevel Urokrüke var eg dü aldri Ikkje nür eg var utomhus Berre heime med den eine og dei andre Det betydde tryggheit pü ein müte
*** Skorpeblod betyr at temperamentet kjem frĂĽ skorpe-slekta, vart det sagt Spanskt blod i ĂĽrane visst nok Det var ein del forlis av bĂĽtar â og spanjolar kom i land lenger inn i fjordane Men kven veit Eg er no uansett frĂĽ skorpeslekta pĂĽ bestefar/morfar`s side â Â og temperamentet kan vĂŚre som eit vulkanutbrĂĽt
Â
****
Â
â¨ď¸ âVersâ 24 er dei fire lysa â¨ď¸
Â
**********
Â
Ventetida har vore fin Og eg hĂĽpar du har likt mi lisje historie om det ĂĽ kunne fĂĽ vĂŚre den ein er â utan at nokon skal rette pĂĽ deg heile tida Det ĂĽ prøve ut grenser, kan vĂŚre ein prøvelse for bĂĽde store og smĂĽ Raseri er ofte forbunde med umulige ungar â som mĂĽ setjast pĂĽ plass Men kan ogsĂĽ vĂŚre ein mĂĽte ĂĽ kreve merksemd pĂĽ â men litt pĂĽ feil mĂĽte? â men allikevel, sĂĽ gĂĽr det seg til đ Kva er rette og feile mĂĽten i eit barnesinn? Barn mĂĽ fĂĽ vĂŚre seg sjølve â prøve ut grenser sĂĽ langt det let seg gjere â og ha foreldre som bryr seg og tek vare pĂĽ â lyttar, og er der for dei Eg var sĂĽ heldig
Forberedelser mot jul, er i gang đ Og her kjem ei historie, frĂĽ nokon til nokon, den andre eller dei andre VĂŚr med om du vil, inn i adventstida, og sjĂĽ kva som skjer, frĂĽ dag til dag!
Â
**********
1 Eg er ikkje her, ropar eg Kvar er du dĂĽ, spør den andre tilbake Eg har gøymt meg, svarer eg Men eg ser deg, seier den andre Ikkje sjĂĽ pĂĽ meg dĂĽ, seier eg Eg er usynleg Ă hja, er du usynleg jaâŚ. DĂĽ ser eg deg ikkje
2 Ein kan no late som, seier den andre At ein ikkje ser Ja, det kan man, men eg ER usynleg Ser du ikkje at du IKKJE ser meg dü? Den andre høyrer at stemma vibrerar Er du lei deg for noko, spør den andre
4 Kvifor spør du om det, svarer eg Kvifor trur du eg er lei meg Fordi eg høyrer det pü stemma di, svarer den andre Pü stemma mi? Kva er gale med den dü? Eg snakkar no heilt vanleg, svarer eg Nei, stemma di vibrerar pü ein müte som gjer at eg trur du er lei deg
Â
5
Ikkje ser du meg og ikkje skal du høyre meg, seier eg Høyrer du?! Ja, eg høyrer, svarar den andre med bøygd hovud Litt süra for ü ikkje kome igjennom
Eg sit inne i eit hjørne og synes synd pü meg sjølv Tenkjer at ingen, absolutt ingen, bryr seg Skapdøra er lukka, men eg høyrer stega til og frü Vil du ikkje kome ut no?
6 Den andre spør sü vent Kom ut no dü, du har vore her lenge nok Vi er ikkje sinte pü deg Det var ikkje din feil Eg ser mot døra, og høyrer den andre gür
Â
7
Den andre veit ikkje kor lei meg eg vart Det var ikkje meininga ĂĽ knuse den fine tallerken Men eg vart sĂĽ sint i augneblinken Og dĂĽ skjedde det, eg kasta tallerken i golvet
Â
8
Sü sprang eg det eg kunne opp trappene og inn i skapet for ü gøyme meg Tenkje seg til ü knuse en sü fin tallerk Svart med gullkant pü Og det var berre eg som fekk bruke den ved bordet
Â
9
Sinnet og leid-heita byrjar sige av Kor lenge skal eg sitje her i skapet, tenkjer eg Skal eg gĂĽ ned igjen Nei, dei vil berre sjĂĽ rart pĂĽ meg Den andre og dei andre
11 Sakte meg sikkert üpnar skapdøra seg Eg har site der lenge nok Høyrer dei er nede, den andre og dei andre Eg akar pü rompa ned loftstrappa og gür inn som om ingenting har hendt Skrüe blikk men heilt stille
Â
12
Sü er alt som før Heilt til det smell neste gong Og raseriet spring opp loftstrappa og smell med døra Det klirrar i tallerkar og vibrerar i lyspÌrer Som om det var eit jordskjelv
Â
13
Skapet er som ei tenkjeboks Sitje litt trangt med lukka dør Furteboks, tenkjeboks, og litt slik til pass üt deg-boks Berre nokon vil ta seg bryet med ü leite Om ein ikkje blir etterlyst, ja dü er det liten vits i
Â
14 Og om ikkje tenkjeboksa hjelper Ja dü er det berre ü vri om nøkkelen til soveromet Dü blir det aktivitet opp loftstrappa Vitsen er ü setje nøkkelen i rette vridninga sü dei andre ikkje klarar ü lirke den ut Utspekulert kanskje, men heilt nødvendig
Â
15 DĂĽ sit eg og frydar meg pĂĽ innsida Ja, eigentleg er det vel fordi eg fĂĽr ei bekrefting pĂĽ at dei andre bryr seg? At eg er betydningsfull Heilt til dei gir opp og eg høyrer skritta ned trappa og døra til kjøkenet lukkar seg DĂĽ er det eg som mĂĽ gjere noko Og overgivelse er nøkkelen som ĂĽpnar døra Litt slukørt â men det gĂĽr an ĂĽ seie unnskyld frĂĽ bĂĽde den eine og dei andre, og for meg
Â
16 Oppmerksamheitstrengande Var eg det Ja kanskje Eg ville ha vilja mi i allefall Ville bestemme Det var vel ein av grunnane til at ein onkel av meg kalte meg ÂŤlisje-mammaÂť
18 Veslevoksen som eg var hadde ikkje dei vaksne peiling Dei var rett domme i følge mine tonkar Og eg satte büde den eine og dei andre pü prøver støtt og stadig Og fekk eg ikkje vilja mi, ja dü vart eg beint sur dü surepotte
Â
19 Kven vil vÌrte kalla det dü surepotte Var eg verkelegen sü sur Büde den eine og dei andre var nok einige om det Sjølv om eg kunne smile ogsü Mulig det var unntaka det, at smilet kom fram Nei, det er no müte pü Eg var dü alltid blid eg! Heilt til dørene small og pÌrene eksploderte
Â
20 Fantasien Eventyra vart til Drøyme seg vekk Lese sü blekket spruta Eg var flink til det Late som eg var noko heilt anna enn det eg var Søndagsmatineene med opera, kostymar og drama var høgt lista Inn i fantasiens verden
Â
21 Og ikkje nok med det Men nür det fantes verkelege ballkjolar i omløp, like opp i bakkane Dü var eg og dei andre der og kledde oss ut i dei vakraste prinsessekjolar Tenk ü ha ei mor som hadde brukt desse kjolane dü Kjolane fins ikkje lengre Vi øydela dei Eg og dei andre
Â
22 Det var fine kjolar heime ogsü Og det ü late som varte igjennom heile oppveksten Late som vi var vaksne Hadde vi berre visst Men det gode er at det var trygt Velsigna trygt var det, sjølv om eg hadde nykker som verken den eine eller den andre forstod kvar kom ifrü Skorpeblod, fekk eg høyre
Â
23 Lykka er ü fü vÌre seg sjølv inn til ei viss grense LÌre rett og galt Lytte til foreldra, sjølv om dei er verdas teitaste akkurat nür det gjelder Det smeller i dører, klirrer i skap og veggar, og lyspÌrer eksploderar Men det blir kanskje menneske av ein til slutt allikevel Urokrüke var eg dü aldri Ikkje nür eg var utomhus Berre heime med den eine og dei andre Det betydde tryggheit pü ein müte
*** Skorpeblod betyr at temperamentet kjem frĂĽ skorpe-slekta, vart det sagt Spanskt blod i ĂĽrane visst nok Det var ein del forlis av bĂĽtar â og spanjolar kom i land lenger inn i fjordane Men kven veit Eg er no uansett frĂĽ skorpeslekta pĂĽ bestefar/morfar`s side â og temperamentet kan vĂŚre som eit vulkanutbrĂĽt
