17. mai dagen.. For en dag og for noen farger og for et vær og for et .. Ja jeg vet ikke hva… for alt var så fantastisk. Og opp i alt så føyk tankene mine til bloggvennen Eva, som ikke er her lenger. Stadig kom tankene til henne. Jeg ventet på svar i Worfeud – for vi spilte der og hadde noen samtaler der og gode ord i tide og utide. Jeg får ikke noe svar derfra. Eva var en kløpper og vant for det meste. Savner svar … ikke over mangel på svar i WF, men fra selve Eva. Det var en følelse som steg og sank gjennom dagen i går… Selv om jeg ikke hadde truffet henne så følte jeg en viss kontakt.. Slik er det med tanker, man klarer ikke børste de vekk, de kommer og går. Eva
Stoltheten over flagget vårt – landet vårt – friheten vår – demokratiet – våre vakre bygder og byer – og tryggheten Viktigheten i samarbeid – lytte og lære – respektere og akseptere
*******
Gårsdagen – fra tidlig morgen – frukost – fjelltur til Hasundhornet – rusle i sentrum – grilling på terrassen – båt og båtkonvoi… Den perfekte dagen
For meg er bunad i fjellet topp – om vær og vind tillater det 🙂 Så i går var det bunad og dress i fjellheimen
En varm dag!
Grilling, og marsipankake på terrassen 🙂 Ingen champagnefrokost her nei – her velger vi å være kjørbare hele dagen 😀
Båttur og båtkonvoi – og i Herøy hadde de #livemusikk i leinevika 😀 Flott båtkonvoi i Herøy!
Leia er ikke overstrømmende begeistret på lengre turer… jaja vi kosa oss uansett .-D
Ein dag er eg ikkje her meir, slo deg meg brått, då eg sat og kika på avflakna raud neglelakk på tærne Ein dag sit eg ikkje og ser på føtene mine og sliten raud neglelakk Ein dag legg eg ikkje til merke om det er neglelakk på tærne ein gong Det berre slo meg her, dette med at ein dag.. Ganske deprimerande rett og slett – men det er berre å riste av seg det som slo meg, og lakke tå-neglene raude igjen!
Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær. Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn. Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått, Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!
En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg. Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø’ hennes kinn. Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått!
De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag. Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått. Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå. Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!
Finn Bø, Arild Feldborg og Bias Bernhoft har laget en ordrik og flott tekst med mange treffende bilder. Melodien er skrevet av en svenske!
I fjor på 17. mai var vi i flottaste GEIRANGER med bobil 🙂
I ÅR,
I ULSTEINVIK,
HJEMME PÅ “TOPPEN”
Lyset
Kjære, alt ditt som du viser meg no – så utenkt som mangt av det er – kan det vel hende eg ikkje forstod om du ikkje var meg så kjær.
Eg stansa vel uviss, utan svar, som framfor eit ukjent land, om ikkje min kjærleik til deg var for meg som ei lykt i mi hand.
Den lyser meg fram, så eg kan gå inn og gjere meg kjend i kvar krok. Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind. Kjærleik gjer klok.
Halldis Moren Vesaas
STÅ DEG VEL, OG ENNÅ EN GANG, GRATULERER MED DAGEN
Å klemme trær er godt, kjenner freden som senker seg i det indre Bare sitte der blant alle trærne som har røtet seg gjennom mange år Kloke trær og stolte trær Det er noe med det når man kommer til de rette trærne Og når dèt er, er når ditt indre sier ifra Tårene renner fritt fordi det fylles med en indre styrke og glede Eller et vemod Energien balanseres og freden senker seg Tårer av glede og sorg alt etter hva som melder seg i det indre Du og trærne eller du og treet Du vet når øyeblikket er Å klemme trær er godt
Når ein har skriblerier om tankar og alskens ting og tang Så er det ikkje alt som er sjølv-opplevd Det er ikkje alltid dagens, og det er ikkje alltid årets hendingar Det er tankar som kjem og fer Det er inspirasjonar frå andre Frå kjente og kjære og frå dei som ikkje er så nære Skriblerier om livet Tankar frå ein sjølv eller frå andre Og av og til kan det rett og slett være fantasi Det finnast ikkje begrensningar i skribleriet, berre i seg sjølv Det gjeld å åpne opp, lytte til seg sjølv og andre, og prøve fange essensen Essensen, få det ned via tastaturet og sende det ut gjennom media Inspirasjon for ein sjølv og andre