Det er berre lekkert rett og slett – selv om bølgene slo innover, bittelitt Gode badesko gjorde et jeg slapp bekymre meg for å tråkke på skarpe steiner eller noe, og lue – ja bare fordi det passet slik i dag
Kaldt både i sjøen og på land, men du verden så herlig med et bad i havet!
Og jeg starter med blodbeger Selv om jeg vet de fleste startet for lenge lenge siden, så gjorde jeg det ikke før nå
27. januar kom FEM frø i jord Så er det bare å se
Jeg har en blodbegerplante som har overvintret i kjelleren Med så lite vann som overhodet mulig – gjennom vinteren – ja faktisk en total tørkeperiode – også vann bare slik i ny og ne….
Den lever fortsatt! Og kanskje kommer den for fullt fremover nå…… Jeg passer på!
knitre knitre frå peisen stille, lyset brenner ute, vinden susar regnet renner ned mørket har teke grep får ikkje puste ser ingenting redsla er på trappene
lytt til knitringa sjå på lyset hald om deg sjølv gled deg over dagen la vinden berrre suse regnet renner uansett mørket veit vi siger av ikkje enno men uansett ikkje så lenge til
la lyset skine og varmen bre seg knitringa går over i taktfull flammedans mørket dansar sin seiersdans det har teke over, mørket, for ei stakke stund hald om deg regnet stoppar vinden løyer lyset siver inn og mørket viker sakte tida vandrar vidare inn i lyset enno ein gong
Med et vakkert monokrom uttrykk og en blanding av humor og alvor, skildrer filmen kvinneliv i etterkrigstidens Roma. Gjennom et delvis fabelaktig, delvis neorealistisk grep, skaper Cortellesi et verk som hyller både italiensk filmarv og kvinnelig motstandskraft. Et tidsbilde fra et kvinnelig perspektiv
Filmen utspiller seg i Italia i 1946, en tid preget av overgang fra monarki til republikk og en viktig historisk milepæl: kvinnene fikk stemmerett. I sentrum av denne omveltningen møter vi Delia (spilt av Cortellesi selv), en arbeiderklassekvinne som balanserer husarbeid, syjobber og mishandling fra ektemannen Ivano (Valerio Mastandrea).
Delias liv er hardt og rutinepreget. Hver dag starter på samme måte: volden hun møter blir en del av morgenritualet, en brutal kontrast til det håpefulle budskapet i sangene som høres i bakgrunnen. Samtidig representerer Delia noe mer enn seg selv – hun er en arketypisk kvinne fra sin tid, med referanser til både italienske bestemødre og ikoniske filmdivaer som Sophia Loren i To kvinner (1960). kopiert fra nettet
inga uro du kjenner på det roa som ligg der og flyt rundt deg tar vare på deg den indre ro og livet er du er i livet smilet leikar og gleda sparkar frå den gode følelsen av tryggheit og tilstedeværelse smilet leikar og du takkar stilt inni deg at det skulle bli slik heldig er du gleda sparkar så det sprutar over lykksaligheit finnes ikkje på flaske akkurat om ikkje du er flaska då