Det er ikkje alltid når ein ropar høgast, ein blir høyrd Men det er det ein trur må til, rope høgt Og folk tenkjer; slutt med den ropinga – er lei av maset ditt Folket, som lyttar til alt og alle, slukar alt rått Nei, dei gjer ikkje det Dei, folket, tek til seg akkurat det som interesserar, og ferdig med det Alt anna susar forbi Dei lukkar øyrene for den høge lyden
Den stille stemma Kva sa du Høyrde ikkje Dei lyttar, folket, til den stille stemma Den som ikkje bærer langt, som dei må bruke energi på å få med seg Dei, folket, anstrenger seg for å høyre på nokon som ikkje seier for mykje Lyttar til det som ikkje verte sagt høgt, men som blir tolka mellom linjene Den stille stemma fangar
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀
Alvdal er et tettsted og administrasjonssenter for Alvdal kommune i Innlandet. Det ligger ved samløpet mellom elvene Glåma og Folla. Størsteparten av bebyggelsen ligger på østsida av elva. Tettstedet har 779 innbyggere per 1. januar 2011. Riksvei 3 går midt gjennom bygda.Wikipedia
kopiert fra nettet
🐣
Skjærtorsdag 💛
Høna i bobilen heter Klara 😄
Vinden har stilnet i løpet av natta, og det er stille morgenstund.
Koker kaffe på gass når vi camper uten strøm, og i dag oppdaget jeg en figur I kaffegruten
Kan du se den?
Påskesola stikker frem mellom skyene 🌤
Koser meg med bok fra Lucinda Riley 🤩
Og dagen har startet her i Alvdal og ved Aukrust-senteret
Men frukost først💛
Så har senteret åpna!
Takk for oss Aukrust 😃
Og hvor går ferden?
Tja…
Og her kjenner jeg meg igjen!
Har kjørt over fjellet-Frisvegen – fra Ringebu og over til Atna 👍 Her er storesøs Laila født og oppvokst ❤️ Men i dag kunne vi ikke kjøre den veien, over fjellet, da den er vinterstengt.
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀
Vi har bestemt oss for å bli på stedet her en natt til, og i dag blir sykkeltur 🚵♂️
Et tjeldepar er ute og sonderer terrenget
Det blåste skikkelig på deler av turen, og her over brua blei jeg nesten “tatt av vinden ” 😅
Rene “blåsbortdagen” med mild fønvind på rundt 20 grader 🚴♀️
“ein skigard kankje vara evig veit du”
For en sykkeltur ❤️
Vi sykla innom militærleiren Setnesmoen 👍
Leiren ligg ved Veblungsnes, like sør for Åndalsnes sentrum. Setnesmoen har tradisjon som militærforlegning og har fleire skytebaner. Under andre verdskrigen laga tyskarane flyplass her. I dag er leiren hovudkvarteret til Møre og Fjordane heimevernsdistrikt (HV-11). Staben har 23 fast tenestegjerande offiserar, seks sivilt tilsette og fem lærlingar. Forsvaret held også sesjon her kvart år.
kopiert fra nettet
🐓🌼🐓
Jeg glemte å ta på skinna som støtter sida ved tommelen, så det var smertefullt til tider 😅 Men det gikk bra!
Fantastisk å ha sykler med, for å komme oss rundt på 👏
Så pakker vi sammen og suser videre, uten noen planer egentlig 🚍
Vindfullt over Lesja 🚍🌬
Tar av på Dombås og kjører mot Hjerkinn, tar av mot Folldal og Alvdal
Så havner vi ved Aukrust-senteret i Alvdal 😄
Vi overnatter her, mens vinden blåser og vi koser oss i bobilen og spiser pølser med potetstappe til middag 😁
Følelsen av at det er første gang du opplever det, selv om du har opplevd det år etter år Når bjørka spretter Fra den ene dagen til den andre har den blitt grønn De vakre museørene har strukket seg mot lyset Fuglekvitter Et hav av hvitt, gult og blått, sammen med det grønne Sola som skinner og himmelen som er blå Det er vår, og du smiler for deg selv, med lykkefølelse som sprer seg gjennom hele kroppen Denne følelsen, så herlig! Smilet er som om det er første gang du har smilt på lang lang tid Lykken har satt seg fra topp til tå, og det bruser i kroppen Og uansett om det skyer til, regnet faller, og vinden rusker i toppene, så står bjørka der, stolt og grønn Det hvite, gule og blå teppet er der For når sola igjen kommer frem, åpner alt seg opp mot himmelen og lyset Og enda en gang føler du på at det er første gang du opplever det, igjen Fordi det er så vakkert
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀
Og hvor drar vi? Njaaa vi har endt opp med retning Hareid Sulesund – Åndalsnes og…. Så ser vi 😀
Så er vi plutselig på Åndalsnes, funnet parkering, og pakket kvikklunsj i sekken, og er klare for Rampestreken. Gå opp og ta gondolen ned igjen 😀
Jepspepsi!
🚶🚶♀️
Det er jo søren meg tungt å gå oppover! Hyggelige folk som passerer oss både på oppover og nedover Ei sprek dame kom nedover og jeg sa til C at dette er stor inspirasjon 🙂 Vi vekslet noen ord med den flotte “eldre” damen, før vi suset videre oppover.
Noen ungdommer passerte oss og vi traff de igjen ved Rampestreken. Hyggelige gutter fra Østerrike som var på tur med bobil, og hadde vært ute på Runde dagen før 🙂
Så er vi oppe! Yohooooo! Jeg klarte det! Siste meterene etter rampestreken var tunge og min høyre fot var ikke helt samarbeidsvillig. Men sånn er det, og den er med på turen den også, uansett 🙂
Frå dei fyrste stega du tok, og fram til no Eit heilt liv levd Sakte men sikkert veks du fram, oppdregen av di familie, på godt og vondt Ingen velger heimen dei kjem til, heller ikkje du Var det ein god heim, eller ikkje så god Eit lite hjarte født inn i verda, utan å velge framtida sjølv Moglegheitene er unike, eller ikkje Du veit ikkje om noko anna før nokon viser deg det, eller fortel deg det Då byrjar du sjå på deg sjølv og dine og alt rundt Og du undrast Eller, du ser ikkje, for ingen seier noko, og ingen påpeikar noko
Urett eller rett, noko legg du merke til og anna ikkje Men berre fordi du ser at nokon har det betre enn du, eller verre enn du Om ikkje hadde du ikkje sette det Draumen og gleda vart tråkka på Eller du tok alt som ei sjølvfølge, fekk det i hendene eller på gullstol, eller født med sølvskje i munnen Forskjellene laga brått eit hav imellom Eit lite hjarte, født inn i verda, utan å velge verken familie eller framtida sjølv Draumen brast Framtida brast Lykka brast Verda brast Eller alt surra rundt på eit lykkehjul
Herskapelig på en måte Selskap Drømmen om en lang steintrapp – inn i lyset med vakre lysekroner hengende fra taket Ballkjolene glitrer Du glitrer Musikk Hesten mangler, men, du er der, i den vakreste ballkjole Kanskje finner du din prins når masken faller
Sosieteen Om du er velstående nok, er det dette som er livet Lysekroner, høyt under taket, og vakre kjoler Alt hva en jente kan drømme om Noen annen virkelighet er fremmed Den sees bare på avstand
Sosieteten er personer som tilhører den høyere selskapsverden, og som deltar i det finere selskapsliv. [1] Sosietetsdame er en dame som tilhører sosieteten. kopiert fra nettet
Denne evindelige runddansen Hvor hører du egentlig til Hjemme – her eller der Ingen steder I grenseland Og bekymringen sitter som en slange rundt halsen, og strammer til Hvor hører du til Hvor kan du få hjelp Ikke her og ikke der Pust med magen, slapp av og det går seg til Du sier det, men det går ikke Slangen strammer grepet – snirkler seg rundt nakke og hals mens hjertet sakte prøver å holde en slags takt I grenseland – det går – så vidt Til det ikke går lenger – men da er det for sent Fottrinn subber gulvet, så vidt Bra nok, sier du, og gir et klapp på skulderen Den evindelige runddansen, hvor hører du egentlig til Ikke her og ikke der Det er ikke rom Det er ikke nødvendig Du klarer deg bra du Slangen strammer ikke så mye lenger – du er slukt i en jafs – uten å merke noe av det
