Eit lysglimt av minner. Blå genser med striper og perlekjede. Lukta av barndom som sneia forbi. Dette gode og trygge frå farne tider. Då EG var lita. For eg har det, eg og, vore lita. Kort og skeiv pannelugg og tenner som mangla. Uvitenheit om det vaksne livet som venta. Eit lysglimt av noko som har vore, for så lenge lenge sidan.
Denne turen har eg venta på – eller rettare sagt hatt på mi ønskeliste i nåkre år. I dag fekk eg kryssa den av.
Til Dalegubben er det rett opp! Betegna som ein “svart tur” – i vanskeligheitsgrad.
GUNNARRÅSA OG DALEGUBBEN LEVERTE!!
WOW!
Ein krevjande tur med tanke på lår, leggar og knær. Pluss nåkre kleggar som ikkje kunne lat være å bite…
Men så spektakulær at den godt kan samanlignast med sjølvaste Slogen. Dalegubben var hakket enklare å kome opp på, enn det siste stykket på Slogen.
Ein fantastisk tur – godt slitne i beina – men stolte av at vi meistra, og kom oss til topps!
Eit ord eg brukte snart HUNDRE gangar på denne turen; #spektakulær fra a til å 🙂
Fotograf: Torill Haddal Remøy
Her er vi i gang på siste etappe – og vi ser toppen der oppe. Her vart det lettare klyving.
Bilda rettferdiggjær ikkje den vakre og spektakulære utsikta på vegen opp – og på toppen av Dalegubben. Men ei forståelse av turen tenkjer eg du har fått.
Vi starta frå parkeringa som er beskrevet i turveileder – like etter der fergekøa står….. klokka 10.30 og var nede igjen etter mange stopp – fotoshoot og reie-session ved Gunnar-Råsa ca 16.45 ish… Mange pauser på turen opp, då ein startar so og sei på null og går 1344 meter rett opp….Og det var krevjande og til tider tungt. Flinke å psyke kvarandre opp heile vegen.
Men gulrota var på toppen – utsikta og meistringsfølelsen – og Dalegubben 😀
2. plassen har SMABARNSFORELDRE fått. Tenk på det da – hele SYV barn! De har nok å holde fingrene i for å si det slik. Jeg som syntes det var nok med to 🙂 Og nå får de avlastning fra besteforeldre og tante som tar med FEM barn på tur noen dager. Rene himmelen i hjemmet der, med bare de to minste tilbake. Energipåfyll før skolestart. Det høres godt ut for de – for alle parter – så jeg ønsker de gode dager.
3. plassen falt i dag på SOFIECAROLINENILS1 Flytte? Tromsø? Fortsette å bo i Oslo? Hva skal hun gjøre? Ta det rolig dette året? Er jo så glad i å reise…. USA venter…. Jepp….
Og på 55. plassen – midt i bloggverden – der ligger denne bloggen: ANDREA BADENDYCK
Hun viser fortsatt frem tennene sine. 5 år etter behandling med INVISALIGN – usynlig tannregulering. Hun elsker smilet sitt fra siden, i dag. Det gjorde hun ikke før tannbehandlingen. Hun hadde en hjørnetann som stod litt opp fra de andre tennene. Sjarmerende synes da jeg…… Men men……
Jeg har ikke hatt tannregulering – selv om mine tenner er litt slik “innoverbøyde”……….. Sikkert sin sjarm med det tenker jeg…… Jeg har ingen reiseplaner eller flytteplaner hverken innenlands eller utenlands. Tror jeg er plantet her jeg har huset mitt 🙂 Og er glad i mine to barn som har rukket å bli voksne gutter med årene.
I stillheit sit du der. Svetten renn og finn nye baner etter korleis du bevegar deg. Så varmt! Dette du har venta på så lenge. Og no sit du der og kan ikkje orke ein ting. Svette i stillheita. Sommarsvett og sommarmødd. I stillheit eller med eit gedigent plask. Plask!
Mandagen starter med sol og klar blå himmel. Det er slettes ikke verst. Og da er det ikke vanskelig å finne ut av at det må bli fjelltur – en litt lenger fjelltur, ut av bygda. I Fosnavåg.
Utsikt fra Igesundhetta ned mot Fosnavåg.
Det er tappet mye vann her kan du se i bildet. Det er vel slik de gjør av og til. Det er veldig lite nå iallefall.
Det er en varm og flott formiddag i fjellet.
Så må man ha litt yoga i fjellet 😀 Ikke bare bare når kameraet på telefonen teller ned, og hunden ikke forstår noen ting 😀
Men så får man til den posisjonen man var ute etter til slutt, slik nesten iallefall 😀
Vakker utsikt innover mot sunnmørsalpene. Må bli en tur der inne nå snart 😀
2. plassen har ANNA RASMUSSEN Og hun klargjør seg for en stund borte fra familien. Hun skal være med på en TV-serie – konkurranse – og håper hun kommer langt, sier hun, men kan ikke være borte mer enn tre uker……….. Hva skal hun være med på mon tro? Kjendisfarmen? Der de fleste er ukjente kjendiser – blant noen som ER kjendiser….. Ja den som venter på noe…. Hun gleder seg iallefall – da det er laaaang tid siden hun har vært foran TV.
3. plassen har ISABELLE ERIKSEN Sukk…. Vlogg, og kleint.
Så hopper vi galant ned til 55. plassen der kontrasten kommer inn. En glede! Bloggeren LILLASJEL som jeg følger, og endatil har truffet i Ålesund for noen år siden. Klikk på navnet og kom inn til bloggen hennes. Det er et sterkt innlegg i dag. Om overgrep.
Store kontraster i innleggene. Veldig store.
Lillasjel har de vakreste innlegg og de sterkeste innlegg. Tar opp det som måtte komme. Hun fanger opp tanker, fjernhealer, er glad i å lese bøker og reiser en del.
Innlegget i dag er så trist. Og dessverre skjer dette rundt om uten at vi aner noe om det.
Lillasjel er en blogger som hadde fortjent å være på toppen.
Men bloggverden er som den er – og vi henger med så godt vi kan!
Hvorfor er kjærligheten så vanskelig? Hvorfor er følelser så vanskelig? Hvorfor?
Av og til smeller følelsene til og det sier PANG og man er bare stup forelsket. Når begge parter føler det samme – ingenting er komplisert da. Når følelsene ligger på utsiden og på innsiden, og man bare VET.
Hvorfor kan ikke følelser for et menneske bare poppe opp og komme i full blomst slik man håper? Nei, følelser kan ikke kommanderes. Følelser kommer når du minst aner det. Følelser og kjærlighet kommer når de er klar og du har truffet den rette.
Hvordan vet man at man har truffet den rette? Hvorfor kan man ikke bare mane frem følelser og kjærlighet og nærhet, når man vet at den andre parten elsker deg så høyt? Hvorfor?
Hvorfor er det å like noen IKKE det samme som å føle kjærlighet? Jo, for man kan like mange – men kjærligheten gir man bare til noen få. Dette er det noen som ikke forstår. Å forklare at kjærlighet fører til å elske. Å like noen er IKKE det samme som å elske noen. Hvorfor er dette vanskelig å forstå? Hvorfor?
Hvorfor er det så fordømt vanskelig? Dette med følelser? Dette at man så lett som en fjært kan såre noen. Dette at den ene parten føler slik og den andre parten sånn. Hvorfor?
Hvorfor kan ikke tiden være til hjelp, og mane frem de gode følelsene mellom to mennesker. Dette med kjærlighet og gjensidig intimitet. Dette med å ligge i armkroken og føle seg elsket og trygg, og bare ville ligge der hele dagen. Og når man IKKE ønsker dette, da er det jo ikke kjærlighet vel? Hvorfor?
Da har man ikke funnet kjærligheten da? Da må man være ærlig, slippe fri den andre og ikke såre. Kjærlighetssorg er såre greier, det vet både du og jeg. Vi har vært der.
Kanskje en dag banker kjærligheten på i gjensidig glede. Det er det som er forelskelsens brus, når to mennesker støter sammen og føler akkurat det samme. DET er kjærligheten som vokser frem – i grobunn fra en forelskelse – fra to mennesker som liker hverandre, er glad i hverandre og føler akkurat det samme. Forståelsen, vennskapet, aksepten, tilliten, gleden, intimiteten, nærheten, varmen og ærligheten. Hvorfor? Det er kjærlighet!
Når du står og venter ute…. ved sykehuset… for du får ikke slippe inn… bare vente på at moderen skal bli utskrevet. Og du tenker du skal gjøre litt slik : “stå på tå – på en fot – og på den andre foten” -øvelser mellom to biler, mens man venter……
Iallefall når man går der aleine, eller ja, saman med turvennen, som er ein hund 🙂 Berre lytte til stillheita og suset frå havet.
Der kunsten berre dukkar opp slik tilfeldig i sanden. Sandkunst – strandkunst – naturens kunstverk.
Der du tillet fantasien å leve fritt – og sjå kaskje det som ingen andre ser….. Berre fordi DU ser noko interessant skrevet i sanden. Noko som tiltalar deg og seier noko til akkurat deg.
Der dette bildet – som dukka opp framfor meg, i sanden, gav meg eit støkk i hjarte…. Der eg stod og såg på denne figuren som eg tolkar er ei dame……….. Det var litt sårt på ein måte. Der følelsane ligg utan på, nakne skuldre og slik litt annerledes. Akkurat slik eg føler meg for tida…….. Litt annerledes og sårbar….
Det er godt å gå slik ein søndag formiddag – å kjenne på livet – på stillheita og alt det mektige rundt.
Og hunden Leia fekk ein slik vakker glorie rundt hodet på dette bildet, i Mulevikvegen, i dag.
Ein dag å berre ta det heilt med ro – la tankane fare langs vegen – og berre la dei humlene som er att, suse og danse.
En litt merkelig serie – om å bruke energi/kraft til å komme inn i en annen sfære – der man finner tilbake til fortiden der noen man har “mistet” fortsatt er – og man kan gå inn i den verden og være “lykkelig”…..
Science fiction – og noe er bra og annet ikke………. Men det finnes spenningsmomenter der som gjør at man vil fortsette å se denne miniserien. Jeg likte den nok til å fortsette 🙂