Lørdagen og søndagen har liksom gått litt i ett…. Det har kommet noen regnbyger innimellom alt det opplette vèret… Og jeg har vært helt alene i min egen svære… alenetid med min elendighet om man kan si det slik. Jeg og hunden Leia
Har trengt stillheten som har vært, det å ikke gjøre noe, eller måtte forholde meg til noen… Sånn er det når man sliter med helsa og kroppen sier ifra. Jeg har lært meg mer eller mindre til å lytte – og nå trengte jeg stillheten rundt meg selv. Er det egoistisk? Jeg hadde ikke taklet hverdagen om jeg ikke kunne trekke meg tilbake en stund, si ifra at nå trenger jeg litt alenetid…. Ja, slik er det med meg i allefall…
Jeg vil jo som oftest at det skjer noe HELE tiden… være høyt og lavt og engasjere meg… til det går litt over streken, litt for langt, og energien butter imot og gnisten gnistrer ikke lenger… Da må gnistene samles og fylles på i all stillhet og ro
Men tur rundt i bygda har jeg klart 😀
Og “Hanen i sølepytten” som bloggeren Natheless så her en gang hun vandret langs veien og naunstrekka, uten at jeg visste hun var her…. han var fylt opp til randen av regn igjen, etter lang tids tørke…
Og paraplyen er god å ha med når det kommer regn av og til 🙂
Nå er det søndag ettermiddag – det har vært en litt lang og kjedelig helg for min del, men det er godt å hvile ut og bare ha seg selv å forholde seg til, pluss Leia da 🙂
I mi tid, nåkre hendelsar, av mange… Kyrkja brann, tusenårsskifte og korona kom… Ellers alt som vanleg.. eller.. Barndom og tènår og ungdomstid kom og gjekk, inn i den vaksne verda.
Tènåra der ein skulle oppdage og finne seg sjølv, var nok ei utfordring og ekstra hending for nokon og ein kvar… Noko er berre å gløyme mens anna sit spikra Forhold og brutte løfter Fødslar og nye generasjonar I mi tid, mykje har skjedd, på godt og vondt
Livet i seg sjølv, eit langt løp, ein hundremeters spurt i sakte fart ? Mykje står igjen, kanskje, nåkre hinder her og der I mi tid, nåkre hendelsar – og ein har komt dit hen ein trudde høyrde evigheita til Langt der framme har vorte dagen i dag
Fredagskvelden – mens det skyer til mer og mer, tar vi en biltur rundt Gurskøya. Leikong, Jøssok, Gursken, Haugsbyda, Gjøneset, Gjerdsvika og Hidsneset. Så Moltustranda og Sandvika, og tilbake til Ulsteinvik.
I Gjerdsvika ønsker jeg å stikke innom gravstedet, og det er ganske flaut å se at julekransene fortsatt står på gravene som hører oss til… så de fikk jeg tatt bort – også skal jeg dra opp med noe fin lyng om litt. Vi har bestemt at vi IKKE skal styre så mye med gravene der lenger… Men de ligger mitt hjerte så nær, så en tur nå og da burde jeg bare ta. Godt at jeg stakk innom der i går <3
Så tok vi en stopp ved HIDSNESET og ruslet ned til fyret der.
Søk den spesielle mentale holdningen som får deg til å føle deg levende på en dyp og vital måte, sammen med den stemmen som sier: “Dette er den virkelige meg.” Når du har funnet den holdningen, må du følge den.
Ja jeg har nettopp oppdaget at det er fredag den 13 i dag 😀 hehehehe Fordi jeg og mamma var og ordnet noe i banken, og ingenting virket, så sa kunderådgiveren plutselig; ja selvfølgelig – det er jo fredag den 13!
Nå gleder jeg meg til #tv2 åpner sendingene sine igjen, til uka 🙂 Kjenner jeg savner denne kosestunden om morgenen, med herlige folk, god mat og film/serie-tips og bare #GODMORGENNORGE
Det er fredag – og helga er her igjen. Igjen og igjen. Varmen slår mot meg, og sa de ikke at det skulle være regn i dag da?? Samma det… Lekkert med blå himmel – selv om jeg sitter her og svetter bitte litt 😀
Bloggverden står ikke stille selv om blogglisten har hengt seg totalt opp. Eller gidder du ikke blogge eller lese blogger fordi det ikke skjer noe på lista?? Livet går jo videre selv om blogglisten henger… men jeg forstår at noen er avhengige av å se hvor de ligger i bloggverden….
Mine innlegg kommer uansett om jeg står bom fast på lista… jeg blogger som vanlig, for det kommer jo ut til verden, uansett 😀
Men plassene 50 – 71 og 97 er jo også de samme dag ut og dag inn… så da legger jeg bare ut noen tilfeldige som jeg liker å lese 🙂
Tenkte faktisk jeg skulle forhåndsstemme i dag, så er det gjort…… Skal du stemme… og vet du hvilket parti du skal stemme på??
Man kan ikke være sikker på at det blir en nedtur – og jeg tenkte ikke på det i går, uten at det gjorde litt vondt i ryggen mot slutten av sykkelturen. Det jeg egentlig tenkte, var at nå er det sykkel som gjelder – for dette er godt for kroppen! Og serr, det er det! Men… nei – den er slettes ikke perfekt, nedturen, men ikke helt uforventet. Sykkelturen på et par mil til til sammen pluss litt til, tok knekken på korsrygg og fot… Ja, det er det som føles når man står opp i dag…. og ischias-tendensene rykker i korsryggen og smertene bare iler i hælen og frem i tærne….. Det er rett og slett en nedtur…. og ikke en noe god følelse å IKKE kunne gå en lengre fjelltur – og ikke ha en smertefri dag….
Nervesmerter….. jeg tror ikke noen kan tenke seg hvordan det er før de opplever det selv. Jeg hadde ikke kunnet tenke meg hvordan det er, i allefall.. Men nå vet jeg det – og det er ikke godt. Og en nummen fot som blir tung å dra på når dagen passerer mot kveld… nei det er ikke enkelt å forestille seg det.
Så da tok jeg en Tramagetik igjen da…. det er ikke høye dosen, men jeg blir jo dårlig av de, og nå siger kvalmen på… men hva gjør man ikke for å slippe litt smerte??
Også er det dette med; er det slik det skal være fremover??? Jeg har ikke så lyst til at det skal være slike jeg. Jeg har ikke lyst å kjenne disse smertene. Ja ok – ryggen har jeg slitt med hele livet siden jeg var 13 ish…. så at den lager bråk det kan jeg leve med, men en nummen fot med nervesmerter…. nei – det liker jeg ikke…
Så får vi se da, hva som skjer… og kanskje tåler jeg denne tabletten i kveld litt bedre? Om ikke kan jeg ikke ta de flere ganger…. og da er det Tramadol som må prøves igjen… Og smøre og smøre med VOLTAROL FORTE GEL bare for å ta toppene av og til 🙂
Men så er man en båttur unna flotte Kvamsøy. Vakre strender og idyll – rett og slett et lite paradis!
Bildene taler for seg 🙂
Med syklene godt festet på båten – suser vi avgårde – finner gjestebrygga – hjelmer og sekker plassert og så tråkker vi avsted. Og jeg håper det er greit for de som bor her at jeg legger ut bilder av eiendommer… Det er ikke like enkelt å gå forbi et hus og en hage, når det er så fantastisk. Da må man bare ta bilde!
En kar vi traff fortalte at veien på øya er EN MIL LANG. Så fra ferga er det vel kanskje ca 5 km i hver retning, for veien går ikke helt rundt. Ååååå for en idyll!
Her bada vi!
Øya #Riste
På andre siden, til venstre for fergen, og til veis ende, og utsikten mot stadtlandet.
Midt i bildet over flagget, over, ligger KNØLHVAL En hel gjeng med knølhval rett ved båten, og for et show de ga oss 😀 Aldri opplevd makan.. og man blir rørt langt inn i hjerterota. Det ligger ute film på MYSTORY INSTAGRAM om du ser der 🙂