Du har laga deg eit bilete, ei formeining av noko. Fantasien jobbar med det, så smuldrar det berre vekk. Kva tenkte du på, som trudde det skulle bli verkeleg? Ynskjetenkning.
Når man våkner og er stokk hakke stiv i ryggen. Kanskje litt sliten etter to nattevakter……… Kroppen er nok litt ekstra nede pga nordavind og kald vind i tillegg.
Ja, kroppen lever sitt eget liv. Kroniker…… Må leve med……. OK
Så er det bare å moe seg til å komme seg ut på tur. Menneske og hund. Tar på joggesko og merker at akkurat disse joggeskoa jeg bruker til turer langs veien er begynt å takke for seg 🙂
Og de joggeskoa gjekk på tur uten plan i dag.
Og som ofte blir turen til underveis.
Golleneset var i tankene og det ble tur dit, men det som ikke var planlagt, var turen opp fra Golleneset til Okla.
Jeg tenkte som så at jeg må gå litt oppoverbakke med denne kroppen. Men i dag føltes det som kroppen gjekk ved siden av. Følte at kneskåla gjekk innover isteden for utover, var skjelven og uoppmerksom. Noen nesten-uhell på turen; løs grus og ubalanse.
Her er dagens bilder, og apropo…… rognebær… Det bugner av blomster på trærne og det kommer til å renne over av rognebær!
Og oppover det går 🙂
Oppe den første bratte bakken i fjellsiden – og bare nyter en liten pust i bakken 🙂
Og her svever det en flott ørn over oss, og forbi 🙂
Det er godt å kjenne at man er til. Selv om føttene tråkker feil og ikke følger helt med hodet i dag.
Så er vi oppe! OKLA
Og det er fristende å skulle gå hele fjellet til endes, men jeg kjenner min begrensning av og til, og i dag vandrer vi fra Okla og ned i den vakre dalen.
Det må jo bare bli bilder og mange bilder. Klarer ikke la være å knipse av natur og hund og selfier og bla bla 🙂
Skodda fyker over hodet på oss men vi er fornøyde med tur i dag 😀
Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha èn del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.
Og mellom soving må hunden og mennesket luftes. Solen begynner slå sprekker i skylaget og her på “Øvre eidstoppen” er det kul umulig å sove etter nattevakt, når klokka har passert 11.30. Så…. Da er det bare å få luftet hund og mennesket, og deretter sove i bolk nr 2. For jeg får sove igjen, heldigvis.
Og mye fint dukker opp langs veikanten og ellers ute i naturen. En selfie må til. Dei store markane – slotten er i gang. Duften av nyslått gress. Undringa over enda en dag uten regn.
Voltarol forte gel må hjelpe i dag, når jeg på tur med en kjekke kar skal. Ja det klinget så fint når jeg svarte fruensvilje på blogg i dag, så det måtte bare bli med. For når noe er planlagt, og ryggen rett og slett slår seg vrang, da må en bare ty til alt som kan hjelpe. Og for en herlig dag det var, i godt lag og naturen viste seg fra den flotteste side. Litt kald nordavind her og der, men i de lune sidene var det sommervarme.
Det gjekk et ras akkurat når vi satt og spiste matpakke innerst i dalen. Og noen var opp i fjellsiden der, men det såg ut til at det gjekk bra med de som var der. En stor stein som spratt og falt i snøen der………. Vi satt akkurat og snakket om at det er litt skummelt i fjellsidene og at det nok kan løsne steiner, og så kom braket…….. Vi satt godt på bakken heldigvis 🙂
Solbrente og glade sjeler.
Det var en del mennesker i fjellet og vi møtte flere som skulle ha base i Molladalen – telte – og gå flere topper. Vi nøyde oss med å være i dalen og se på de vakre tindene.
