Det har vært stor utferdstrang blant folket nå i påska. Fjella her har krydd av små og store. Og slik er det når sola titter frem, da vil folket ut i fjell og fjøre.
Når vi skal til Runde og Goksøyra må jeg kjøre bil. Og Leia må være i bur bak i bilen. Leia liker IKKE kjøre bil. Hun blir bilsyk og kaster opp. Men, EN dag klarer hun det uten oppkast. Men, ikke turen i går. Da kastet hun opp. Men, herlig tur fekk vi:
Bare nydelig å sitte i lè med en stor stein i ryggen som tar av for nordavinden. God prat og noe godt å tygge på.
Vi er barndomsvenner. Gått på samme skole – bare et par år i forskjell på oss. Hun bor i Svelvik. Men bittelitt kontakt har vi – da de er på disse kanter ganske så ofte. Koselig at vi kan ta en tur når det måtte passe. Mobilen er alltid med og jeg stiller den inn på “selvutløser” og den teller ned 10 sekund og vips så har vi #selfie 🙂 En herlig tur.
Middag hos mor er raspeball kokt sammen med pinnekjøtt. Mmmmmmm Godt på en påskeaften.
Men det er forskjellig man rekker når veret er så flott.
Det blir en tur til Mulevika på kvelden. Nydelig å rusle ned dit og følge med sola som snart går i havet.
Når vi tar pynt og masker av, og lander i livet, så oppdager vi at sånn er livet med flekker og feil med svakhet og styrke, med avmakt og håp, med krise og seire. Sånn er det nakne livet.
SJUTOPPSTUREN PÅ SANDSØYA Har nesten blitt tradisjon. Den går av stabelen langfredag, hvert år.
Og dette er tredje året jeg er med, og fullfører. I fjord avtalte jeg med de jeg gjekk sammen med, at vi kunne gå sammen i år også. De tok båt ut, og hadde kjøpt startnummer til meg og tantejente Veronika.
Vi møtes av vakker natur her ute. Og hvitveisen blomstret virkelig.
Det blei varmt etter hvert. Sola varmer og veret er fabelaktig.
Tid for mat. Og under er den gode tursekken jeg vant i fjor haust, fra et instagrambilde der jeg drakk en #yt drikk 🙂
Martha og Alf Holkestad. Kjekke tur-venner 🙂 Så er vi klare etter en god matpause. Og sikter oss inn på topp nr 4.
Dollsteinen bak meg og tantejente Veronika. Er glad hun ville bli med. Hun er glad i fjellet slik som meg <3
Her er vi på veg mot siste toppen. Og endelig fremme ved TOPP 7! Yeea!
Medalje, kaffe og vaffel 🙂 Jepsipepsi! Martha og Alf kom i båt, og vi er tre heldige som får sitte på tilbake til Larsnes, der bilene står og venter. Så slapp vi vente på ferge.
Samme fjell-anorakk da 🙂
Farvell for denne gangen 🙂
Dei er så kjekke disse to <3 Herlig turfølge. Tusen takk for turen 2017 også ser vi om det klaffer for turen 2018 😀
BØRA Ja, i dag, skjærtorsdag, ble det tur til Børa. Det er en av 4 topper på Kvalsvik-fjellet. Vi har Muletua, Barmen, Børa og Okla.
Nå har Leia gått alle toppene, men ikke alle på en gang. En om gangen. Hele rekka tar vi når hun er litt større.
I dag gjekk vi opp i Gjerdet, ved planteskolen som nå er nedlagt. Gjekk mellom løda og huset til Kristine og Hans. Der er det satt opp en trapp å gå over gjerdet. Ja, for det er lov å gå der.
Så går vi innover dalen et stykke. Passerer sau – og nå er det lamb der. Tar av i dalen og går opp til venstre og over en ny trapp i stien som Mats har vært med og laget, over hele fjellet der det er gjerder. Det er godt skiltet, og her er vi ved skilt som viser Okla til høgre og Børa til venstre. Vi går til venstre 🙂 Og oppover det går 🙂 Men det er veldig fin stigning og god sti å gå i. Her er enda ei trapp. (Jeg kaller det trapp) Og jeg løfter Leia over 🙂 God trening ! Opp på en stein og skue utover. Det er herlig ute. Det høres fuglekvitter over alt. Fuglen leiker seg. Så er vi på toppen vi skulle til. Børa. Og vi ser over til Barmen og tuppen på Muletua.
Ei ørn ville sjekke forholda.
Herlige turvennen min, Leia 🙂
Måtte teste ut de nye fjellsko/hiking-skoa mine. Jeg er godt fornøyd med merket “Salomon” .
#selfie ! Hehehe Så har vi gått ned fra Børa, på vei mot Barmen. Men her ved skilta stopper vår tur. Vi skal ikke på flere topper. Og går nedover fra skilta her, mot vassverket.
Og her her vi nede ved vassverket. Og som dere ser, godt skiltet, og med “trapper”.
Ned fra vassverket. Her ser du løda og huset jeg gjekk imellom, innover i dalen da turen startet.
En nydelig tur i dag også. Nå snør det plutselig ute………………. Jaja, jeg er ferdig med turen min og Leia 🙂
Turen begynner og ender ved oppstigning i #Mulevikvegen. Det er skilt på høyre siden av veien når en kjører mot #Mulevika. Man kan parkere like før skiltet, på venstre side. En liten snu/parkeringsplass. Om man ikke velger å kjøre helt til endes og parkere der. Like greit det egentlig.
Skodda dekker nesten hele øya, #Skorpa. Men et nydelig lys skinner akkurat i sjøkanten ut i havet. Det er vått men spiller egentlig ingen rolle, når man er kledd for tur. Vi er oppe på Muletua, og har skrevet oss i boken som er der. I dag har jeg med #selfiestang. ;.D Vi er jammen heldige som ikke har regn for hele turen. Bak meg skimter en fuglefjellet #Runde. Jeg elsker dette lyset. Skodda er litt til og fra. Leia finner mye interessant…………..
Kvikklunsj og godbit på toppen må til.
Midt i bildet ute i havet, kan man simte #Svinøyafyr.
Her har vi utsikt til #Barmen og #Børa.
Det spirer og gror. Så er vi nesten nede igjen. Det er magisk rett og slett når lyset er slik, synes jeg.
POST Så koselig med brev i postkassa, som med en gang gjør meg nysgjerrig. Det er ingen regning eller reklame av noe slag. Det er fra FRODITH! Oj! HVA er det som er i konvolutten da??? Jeg har vært med på en konkurranse der jeg ble en “gullunge”….. hehehehehe Og HER er hva som var i konvolutten: Ja, så her blei det en liten fotoshoot med meg og hunden, Leia. Noen føyk avgårde med vinden og noen fikk Leia tak i. Noen havnet i mitt hår.
