Eg prøvar å ha det, men veit at den ikkje er tilstades i veldig lange perioder.
Eg er ein slik 5 minutter foran tidsskjema-typen. Alltid klar i forkant. Aldri (nesten) for seint ute. Det skjer nesten aldri. Så og seie aldri, ja. Og når eg då må VENTE………. Skjer det noko innvendig. Det begynner i det små, for no er klokka der snart. Så går klokka over avtalt tid og stresset begynner jobbe innvendig. Rolig rolig……..
“Kjem snart no…….”
Eg har høyrt det tusen gangar før. Har også prøvd skrue klokka fram litt for å være i forkant 🙂 Dette med klokka gjaldt da mine barn var skolebarn og skulle rekke buss f.eks. Men…… neida….. Tenk å være så bedagelig anlagt og ikkje bli stressa i det heile tatt.
Eg kavar meg opp og hjertet er i halsen.
Slik er det med meg. Alltid presis og likar ikkje vente.
Ute i god tid og blir irritert over køer og hindringar. Av og til har det sine grunnar til forsinkelsar, men om nokon blir forsinka så vil eg gjerne vite det, så eg kan forberede meg. Da blir ikkje stresset så stort innvendig 🙂
Det er meg det går på. Og eg jobbar på med det. Slapp av – seier eg til meg sjølv. Det er ingen undergang. Men …. allikevel. Nokon leikar med tida mi……
Når ein avtalar tid, så er det ikkje slik at det behøver være akkurat på klokkeslettet, men heller ikkje ein halv time seinare heller. Avtalar man tid så avtalar man tid, og må gje beskjed om det blir forsinkelsar.
Venting er rett og slett ikkje mi greie 🙂 Det har eg ikkje tålmod med.
Tiden flyver avsted med vinden. Nesten som om stormen i natt røsket med seg litt av høsten. Vi er over midten av oktober og den første høststormen har kommet og gått. Og flere er i emning.
Det er iallefall rolig ute nå… Og jeg fikk en tur i opplett vèr.
Og turen blir ofte til mens jeg går avsted. I dag visste jeg egentlig ikke hvor jeg skulle gå, men hadde regnjakke på om det kom regn, men ingen regnbukse. Gode sko er alltid et must. 🙂
Fotografering med min samsung galaxy 8 er en fast rutine. Elsker å ta bilder!!!
Og her kommer turen:
Og vi går mot det nedlagte gartneriet for å få litt variasjon i turen 🙂
Her har sauen samlet seg i en ring/klynge 🙂 Og et lite stykke lenger oppe her, har turen blitt bestemt.
Vi tar av og går til Kvalsvik vassverk. Der er det sti videre til Børa, og mulighet for å gå på toppene; Barmen, Muletua og Okla. Men i dag nøyer vi oss med turen opp til Børa, da det ikke var planlagt 🙂
Så er vi oppe ved vassverket og ser tilbake og utover bygda. Det grønne til venstre i bildet er den flotte “dalen” som vi kaller det. Jeg går ofte igjennom der på opp eller nedtur av fjellet.
Det som jeg trodde blei ei regnbyge, bare forsvant innover i fjella.
Jeg har virkelig problemer i dag, med opplastning av bilder. Så jeg må bare være tålmodig. Trykket på feil knapp og publiserte dette før det i det hele tatt var ferdig, men det kommer mere 😀
Så da får jeg ta resten av turen litt senere i dag og håpe jeg klarer meg uten å trykke på feil knapper da 🙂
Så da går vi innover stranda og bygda ligger bak oss.
#Selfie med Leia, og bygda i bakgrunnen.
Flotte farger.
Så er vi inne ved elva.
Det regner i ett sett, men…… Vi er kledde for slikt ver og regn har ikke skadet oss til dags dato 😀
Det er så mange vekster i fjellveggene i stranda… Flotte farger. De utruligste arter fester seg til sprekker og gror frem.
Vakre Leia
Dråper fra rekkverk.
Og der står det en nysgjerrig sau som ikke syntes det gjorde noe at Leia kom bort og snuste på.
Så rusler vi resten av veien hjem.
Godt å komme i hus når det er slikt regn ute. Og godt å kjenne på følelsen av at man har gjort noe ekstra. Gått langt, trimmet og fitbiten har passert 8000 skritt før klokka er 11.00 🙂
Lørdagen Ja, den føyk forbi med stormkast. En tidlig morgen på jobb, og regnet suser med vinden, ikke rett ned, men sidelengs……… Og man kommer seg hjem der hund og katt venter med glede. De står der som noen lys, hunden inne og katten ute. Logrer og mjauer om en annen, av glede over å se igjen matmor.
Innomhus og mate de små. Ja egentlig bare kaste fra seg vesker og klær og skifte til regnklær. For turen må taes før man synker ned i en god stol. Lørdagskvelden og noe fint på TV venter?
Så da var det på med regntøyet og hunden i band og ut i vinden og regnet.
Og det er opplett (“solliv” synes det er et morsomt ord, så da bruker jeg det for alt det er verdt 🙂 hihihi) Altså, det er opplett innimellom byene ja 🙂 Men vinden river i oss. Og det er herlig å la håret bare flagre i vinden slik som tankene. Fly fly fly
Og, i går var jeg til frisøren og klippet tuppene på håret, og dro rett hjem og FARGET det selv…. Ja, for det er slik jeg kan finne på… Og, det var fredag den 13… Så resultatet hadde ikke behøvd bli bra på en slik dag….
MEN, Jeg er foreløbig fornøyd med resultatet. Jeg liker forandring. Man trenger ikke ha samme striper og farge hele tiden . Så får vi se om jeg trives med dette eller hva. På jobben var det jo INGEN som så forskjell fra dagen før.. Så da så….. Og jeg stakk innom moderen og hun kommenterte det heller ikke….. Javel…… Kanskje er det positivt? Hmmmm Samma det 🙂 Jeg er fornøyd enn så lenge.
Elvane her ute flyter over sine bredder nesten: Det bare fosser i vei……. Slik som meg og hunden. Vi bare fosser i vei, fremover, fremover 🙂 Man går litt i sin egen boble når veret er slik. Tenker på alt og ingenting. Jeg tenker på da pappa døde… Jeg satt og sang fra en sangbok halve natten mens han lå på det siste. Skal tro om han fikk med seg det? At jeg satt der og strøk ham over kinnet og panna og sang alle årstider i sangboken? Jeg savner ham slik og når man snart fyller 50 og innser at man hele livet har vært ei pappajente….. Jeg skulle ville hatt ham her i 50 år til <3 Og tankene drar avsted med suset fra elva.
Vi klarer oss fin vi, jeg og hunden og katten. Og de to flotte guttene som ikke bor hjemme lenger. Stolt mamma med to flotte gutter. Tankene………. De er innom det meste til tider…. Men jeg savner… Savner å være to. En dag møtes vi to som skal holde sammen 🙂 Jeg har troa på det.
Som mannen jeg møtte her om dagen sa; “TRU SKAL DU GJERE I BEDEHUSET”
Ja……. Jeg har uansett min tro 🙂
Troen på det gode i livet For vi har det godt. Tenk så heldige vi er <3 Kan gå fritt på denne veien, gå hjem til eget hus. Har jobb og mat på bordet. Har bil og familie pluss de beste venner.
Ja når man går slik, går tankene innom så mye.
Takknemlighet, stolthet, glede.
Ja, egentlig det meste kan jeg tenke på.
I dag er det søndag.
Ny dag og nye muligheter. Turer og arbeide venter der ute.
Rykende varm kaffe med en skvett melk i, og en god frokost, er fortært. I dag i stillhet. Ingen radio foreløbig. Stillhet er godt av og til.
Så rusler vi snart ut på ny tur.
Nyt dagen der du er.
Det er godt å få ut tankene av og til.
Det er søndag, og denne søndagen har aldri vært her før. Ja, den kommer en gang i uken hele året rundt, men den er alltid ny.
Vi tror vi kjenner hverandre Men plutselig og uforvarende gjennom en dør på klem, får jeg se deg slik du bare kjenner deg selv Du sitter bakoverlent, sliten med lukkede øyne, i ditt eget rom Mens lyset siver ut av deg
Og da var tiden kommet for å se “Snømannen”. Boka har jeg lest for lenge siden.
Forfatter er Jo Nesbø.
Knallgod krim!
Og jeg må si at det å gi filmen terningkast 2, ikke var fortjent. Jeg synes den var både spennende og bra. Helt innafor, og Harry Hole var ikke så værst, nei.
Og den var ikke avskrekkende skummel heller. Da var boka værre kan man si 🙂
En morgen som mange andre. God og lun ro. Så viktig. Den gode starten på dagen her i huset.
Så skiftes tempoet i radioen og JUMP – en 80tals sang kommer susende.
Og da JUMPER vi.
Ut på første morgenturen!
Meg og hunden Leia.
FREDAG DEN 13!!!
Tror du på ulykke ved denne dagen? ER DU OVERTROISK?
🙂
UT PÅ TUR ALDRI SUR
Tar av i Mulevikvegen og går inn i en liten skog 🙂
Jadda, så tråkker jeg ned i en dyp hule med gjørme selvfølgelig. Men, gode sko gjør at jeg ikke ble våt på høgre foten 😀
Det er bare så fantastiske farger og vekster ute 🙂 Høsten er bare vakker for meg <3
Så runder vi hjørnet og kommer hit. Et gammelt fjøs som ingen bryr seg om lenger. Men jeg liker å gå her sommer, høst, vinter og vår, for å fotografere de forskjellige fargene – og vårfjøset 🙂
Det kan ikke sees fra veien og man må VITE at det ligger her. Jeg vet det 😀
Så rusler vi videre. Det er bare hjorten som går her…. Så det er mosete og dypt fra steg til steg. Men Leia klarer seg fint hun.
Vi må opp på denne steingarden og over, for å komme ned på rett side – tilbake på veien. For jeg orker ikke gå tilbake samme veien. Det var så innmari igjenngrodd der. Så – løfte opp hunden først og klatre selv etterpå. Veldig glatt på steinene. Ja, i og med jeg hadde tråkket gjennom for litt siden, lå fredag den 13 og spøkte langt fremme i hodet………. Ikke skli og falle ned……..
Men vi er klatreeksperter – så det gjekk så fint så 🙂
Enda en tur er over – og jeg sitter igjen og lytter til P1 møre og romsdal. DAB-radio er kjekt å ha. Musikk og nyheter om en annen.
Og Leia ligger under bordet. Ferdig med en tyggepinne hun har fått.
Nå skal jeg og møte en venninne og ta en kopp kaffe.
