For det er godt å nyte, bare de småe turer i naturen. Man trenger ikke klatre på de høyeste og lengste turene alltid, selv om jeg trives der.
Kroppen min og lille Leia passer liksom sammen for tiden. Leia som er litt over 3 mnd kan ikke gå de store turer, faktisk ikke før etter fylt 1 år. Og min kropp er giktisk som bare søren, for tiden……… og klarer ikke så mye heller.
Så da passer det med de småe turer som begge parter er fornøyde med. Som en tur til Golleneset fyr.
Gå der og kjenne solen varme. Ja, for det gjør den virkelig nå. Rusle der sammen med den lille hunden, og samle tankene og prøve tenke fornuftige tanker 😀 hehehehe
Prøve å motivere til å videre fortsette med ting jeg inntil nå har verdsatt gjennom flere år. Som f.eks. at jeg har mistet piffen for det å stå i kor. Jeg har bare ikke motivasjonen til å VILLE det akkurat nå. Skal – skal ikke Jobber med saken.
Vet ikke………….
Denne lille sjelen her, gir meg motivasjon i massevis. Man blir jo så glad av denne lille kroppen som lukter så herlig hund.
Hun sier ifra når hun har gått lenger enn langt nok, og da bærer matmor med glede, resten av turen. Smålabber og matmor på tur. Det er en velsignelse å ha denne turgleden og iveren etter fjell og fjøre, høyt og lavt. Nyte. Trekke inn luften og motta ny energi og kraft.
Det er så mye som motiverer, men dette er toppen i mine øyne. Være ute – bevegelse og mestring. Sortere tanker og konkludere for eget beste.
En stund var det fitbit som motiverte med sin beskjed om antall skritt og slikt. Jeg har ikke hatt klokken på meg siden føre jul, altså i fjor. Men nå er den på igjen, og hittil i dag så har jeg gått 11 446 skritt. Målet på 10 000 skritt er nådd for i dag 🙂
Så er Marita heime denne helga, fra Ålesund by, og da må vi gå tur i bygda. Barndomsvenninner – og fyller 50 dagen etter hverandre. Gode kjekke og snille Marita som jeg har kjent siden barnsben.
Det er fortsatt tidlig og solen har ikke rukket å komme så langt. Men vi rakk sola på turen vår denne flotte formiddagen.
Når man har reumatiske diagnoser, kjenner man til litt smerter. Og smertene kommer og går. Det er ikke mye en bestemmer selv, uten om det å bruke smertelindrende medisiner.
Prøve å ta dagen ; stå opp med solen og følge den og når solen går ned, har du klart denne dagen også. Kulden merkes i alle ledd. Det er et flott og stabilt vèr ute, men det har bare blitt kaldere og kaldere, og kroppen sliter. Men, bevegelse er tingen, iallefall for meg med flere. Så det er bare å stå på, og nyte kulden og det klare flotte vèret.
Jeg har startet med en ny medisin som jeg føler hjelper, når jeg husker ta den. ARCOXIA 90 mg. Betennelsedempende. Innta`s om kvelden så natten blit rolig. Fungerer for meg!
Har også startet med varmtvansbasseng-trening via reumatikerforbundet.
Men……. Stivhetenes morgener er ikke gode – og de er ikke morsomme. Det er slik en ikke unner noen.