Nå ble det litt for mye for kroppen, gitt. Værforandringer i et konstant kjør. Snø en dag og regn to dager. Snø tre dager og minusgrader andre dager. Snø, skodde, minusgrader, plussgrader, null snø, noe regn…… Så protesterer kroppen.
Ryggen og hoftene streiker.
Ja de streiket i dag. Etter 4 dager på jobb også hjem og lufte hund, og det er snø igjen……….. Det har vært frost et par netter……….. Sludd og snø og pluss og minus om en annen. Joda, en revmatiker merker disse tingene.
Litt klagesang bare 🙂 For ellers har jeg det bra. Og hunden Leia er lykkelig!
Bare litt sliten av smerter i dag.
Og overflaten ute forandres med snø, ikke sant 🙂 Hvitt og fint igjen 🙂
Ikkje ein dag utan deg mor, alltid der med ei hjelpande hand. Jau, det kan no gå dagar, men då er du på telefonen. Er du i utlandet? Er du på reis? Eg har ikkje sett deg på lenge!
Men det har no berre gått et par dagar. Mor. Ho har kjærleiken i seg. Bekymringa i seg. Ho elskar deg ubetinga. Du er for alltid hennar barn sjølv kor vaksen du blir.
Mor. Når du ein gong blir mor sjølv. Då veit du dette, at kjærleiken er ubetinga. Hjartet veks og veks, det svulmar. Du gjer alt for dine små. Endå når dei vaksne er, er du der. Alltid der, for å gi dei trygge kår.
Mor. Og du veit. Du kjenner det i ditt hjarte. Alt vel du vil for dine. Den kjærleiken – større enn alt. Morskjærleiken. Stoltheita.
Morsdagen. Mor sin dag. Og alt som er nevnt her. Kjenner du det ikkje igjen? Ikkje alle har ei slik mor. Ikkje alle….. Ikkje ein gong alle ER ei mor. Og nokon er ekstra-mor. Morsdagen. Feirast i alle heimar. Ikkje alle feirar. Vi MÅ ikkje feire. Men media fortel deg det, kva du må kjøpe til mor. Kva mor fortenar.
som har den utfordringen. Hun har over tid hatt forskjellige farger, og i går var fargen altså blå.
Blått! Den herlige fargen som er på himmelen når sola skinner og skyer tegner formasjoner. Blått! Noe blått her og der, på bakken og som bare henger der.
Blått! Den freshe fargen som kommer i alle slags nyanser. Fra det lyseste lyse til det mørkeste mørke. Blått.
Og så kom regnet. Snø som lavet ned i hele går………… Brøytede veier……. Regn i natt… Ja… Og sånn går no daganj!
Jeg har iallefall ordnet meg gode støvler! Jeg har ikke hatt støvler på en stund. Har liksom ikke kommet så langt. Men de har vært på ønskelisten leeeeenge kan man si. Så kom jeg over et par VIKING støvler da jeg var innom nettsiden til XXL. På tilbud og greier. Så – da slo jeg til. Gode støvler som endatil er foret og har god såle og godt grep. Fornøyd kan man si 🙂
Så har turen i dag gått i de nye støvlene 🙂
God og varm på føtene – våt snø er det en del av på markane. Leia koser seg og hopper rundt i snøen. Ja….. Godt med morgenturen.
Man føler seg liksom helt tom. Overkjørt på en måte. Inne i et vakum. Etter øyelokk-operasjonen har jeg ikke vært særlig sosial. Har gått turer ja………. men mest vært inne. Redd for å gjøre noe skade eller at stripsene skal løsne og så har jeg jo sett ganske mishandlet ut i ansiktet også da.
Har gått mine turer – men døgnet har mange timer, når turen i fjellet eller på veien er over. Så går man der i sin egen verden og synes synd på seg selv. Tanker kværner…….. Blir litt slik lei.
Ja, bagateller spør du meg………… For jeg KAN gjøre noe med det, om jeg VIL.
Så leser jeg hvordan
SOLLIV har det. Og blir så lei meg på hennes vegne. Så tenker jeg at jeg ikke har noe å syte etter. Følelsen av så mange ting dukker opp i tide og utide. Men jeg har det jo bra. Fungerer i jobb.