Pinni sitter i gyngestolen sin, nyter en god kopp te, og ser på “Nøste” som spiser litt mat
For et lite under den er,
den katten

Sommertiden er over og mørket kommer snikende på,
tidligere enn før
Pinni smiler for seg selv
Tenk som ting forandrer seg
Nå er hun ikke alene i det lille huset sitt ved Rotarystien lenger
Det er hun og “Nøste” nå, og det går over all forventning

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det å ha sandkasse til pusen, fungerer veldig bra, og det er bare å rense sanden før den begynner lukte, så merkes den ikke en gang
Bagateller, tenker hun for seg selv
Det har kanskje vært noen situasjoner der Nøste har vært både høyt og lavt – i gardiner og diverse – men heldigvis har ikke noe blitt ødelagt
Litt slitasje må medregnes når det kommer dyr i hus
Men, Pinni har et klorestativ som er veldig populert – og det har nå Nøste begynt å se nermere på

En leken katt som elsker å leke med garn-nøster og alt som triller eller henger rundt omkring
Det har vært litt rot i strikkekurven til Pinni, til tider – så der har hun måtte legge noe over – så ikke garnet skulle gå i sikksakk rundt hele huset

Og sånn går nå dagene der i huset

Det regner og regner og regner og regner
Mye regn har det vært – og kanskje vil november komme med litt bedre og tørrere dager
Pinni strekker seg i gyngestolen
Teen har blitt kald – og hun setter fra seg koppen
Nei, en tur ut må det bli
Men lillepus må være inne enda en liten stund – for å venne seg til huset og føle seg hjemme og trygg, så Pinni må være veldig forsiktig når hun går ut av døren, så ikke Nøste bare piler av sted ut

Pinni har på regnklær på turen ute, og det er kaldt og rått nå i slutten av oktober
Tenk på det da, at oktober har suset av gårde – nesten uten at hun har merket det
Regnfulle dager har gjort sitt – og det har vært mindre turer ute – også fordi lille Nøste har kommet inn i livet hennes – og hun har vært redd for at Nøste skulle stikke ut døra.
Pinni smiler for seg selv og går seg nesten rett på et tre, på stien
Å gå i motvind og med litt regn piskende, gjør at man går litt fremoverlent – og hun må le
Var det noen som så det skal tro?
Tenk å gå seg på et tre da gitt, og hun rister på hodet, snur og rusler hjemover
Ingen,
har hun truffet på turen sin i dag
Ingen har vært ute samtidig med henne, så ingen å slå av en prat med
Pinni tenker at hun kanskje senere skal stikke innom naboen som kom med lille Nøste,
men hun får se

Når Pinni kommer hjem igjen etter turen, merker hun at det er noe rart liksom
Nøste er ikke å se, og det som er å se, er at koppen med te ligger på gulvet – knust
Hmmm her har det vært noen på ferde, sier Pinni høyt inn i rommet
Kikker seg rundt for å se om hun får et glimt av røveren
Under sofaen, kan hun skimte en liten hale, og hun nærmer seg forsiktig

Psssss pssss pssss  komme da pusen
Hvor er du Nøste mitt?
Komme ut da lille vennen

Halen begynner sakte å gå fra side til side, og sakte men sikkert kommer Nøste krabbende ut
Pinni ser at Nøste føler seg skyldig, på en måte
Hun tar Nøste i fanget, setter seg i gyngestolen og stryker den over hode og rygg

Det er slikt som skjer vet du, Nøste mitt….. Det går bra
En kopp fra eller til, det går fint det

Den gode “malingen” fra hele pusen, kjennes i hånden og fanget – og det gir trygghetsfølelse for de begge
De har tillit til hverandre, og Pinni er takknemlig
Det lille hjertet strekker seg ut i fanget og ser opp på Pinni
En liten kattepote strekker seg oppover og stryker lett
Ååååå Pinni blir helt rørt
Du og jeg, lille Nøste