Vil berre lukke augene
Når tristheita kjem sigande heilt brått, utan at du heilt forstår kvifor
Men noko inni deg reagerar og du har lyst å gråte
Tårene kjem til overflata men stoppar der
Noko innvendig vil ut, men kjem ikkje heilt opp i dagen
Så kjem du heim, og ved oppvaskbenken har du rota med noko vatn
I det du tek kaffekoppen, ser du eit bilete i benkeplata
Eit andlete som smilar
Tristheita forsvinn ikkje, men den faider sakte men sikkert litt ut
Det er mandag, det er ny dag, og nye moglegheiter
Noko har satt seg som ein klump i magen –
men smilet i benkeplata letta opp fleire hakk
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
26.09.22
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen #smiletibenkeplata
4 kommentarer
god morgen ,det var jo et koselig bilde du fant på kjøkkenbenken ,håper du får en fin tirsdag ,jeg jobber med et nytt strikkeprosjekt til meg selv ,tester ut noe nytt :=) votter og litt hansker i ett :=)hanskedelen mangler fingertupper
Oj så spennende! Du er dyktig med strikkepinnene 😀 Det tar tid med meg å den genseren jeg holder på med. Pinne nr. 3 og vond skulder og hand gjør at det går smått 😀 Men har bestilt trå til genser som blir til meg – på pinne nr 6 – og det blir spennende 😀
Fine smil trenger vi virkelig – noen dager er tårene helt nære, eller de renner over….! God klem <3
Ikke sant <3 klem