Ingen varsellamper
Men jo, kanskje en liten flamme av rødt
Bare ikke mye
Så er du der igjen
Smertene jager, og vil rive deg i småbiter
Det du hadde kontroll på så lenge, falt som et korthus
Puff… nede for telling
Igjen
Smertene jager og drar deg ned
Og det helt fordømte fortvilte er; øk dosen
Smertene var frekke nok å ta mer plass enn de skulle
Slike dager er som i en døs
Det er så pass lenge siden at du har glemt litt akkurat DEN smerten
Den gnagende, påtrengende og nedbrytende nervesmerten
Lammer deg totalt, ja det er det som er følelsen
Øk dosen
Så roer det seg sakte men sikkert inn i en dvalelignende kokong
Til den klekkes på nytt og på nytt og på nytt….

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19. januar 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

🌹❤️🌹

En kronikers hverdag – kan det være
Når smerter kommer og går, som et lokomotiv i fart, eller med et maskineri som til stadighet trenger tilsyn og overhaling
Skinnet kan bedra, som bloggeren Frodith skriver om i et innlegg
Om man skinner på utsiden så er det ikke alltid man skinner på innsiden
Overflatebehandling, ta på en maske, gjøre dagen blid selv hvor trist den egentlig er – ikke alltid, men noen ganger
Det kan være slitsomt bare det
Det kan være en kronikers hverdag, men absolutt ikke alle kronikere sin.
Det er så individuelt
Smerte er individuelt og det som hjelper mot smerten eller plagen/plagene, er også individuelt.