Ikkje nåke å sei på temperaturen nei, og glatte vegar slepp me endatil.
Ingen knall og fall som skyldast ustrødde fortau og vegar.
Nei, pluss 11 og 12 grader når det nærmar seg jul…….
Ja, endatil ein storm er like rundt hjørnet.
Vi står han av, dinne stormen også.
Juletredet er komen i hus!
Luke nr. 19
Trimmen kjem ikkje rekandes på ei fjøl.
Nei, som Eva seier, vi må gå den sjøl, turen, for å få trimmen 🙂
Så gjekk vi den da, sjølve, turen i dag, og fekk trimmen.
og det er “skitnesøndag”.
Ja de sa det iallefall før i tida……
Søndagen før jul var det lov å jobbe, med slike ting som husvask og alt slag 🙂
Som en vanlig hverdag.
Det blåser friskt ute.
En arbeidsdag er over.
Opplett med litt tilsatt regn innimellom vindkasta.
Plussgrader – ja helt opp i 10 varme.
og det er onsdag.
Faktisk bare 10 dager igjen til selveste juleaften.
Stjerneklart tidlig tidlig morgen.
Det ser ut til å bli en kald og klar dag.
Opplett.
Minusgrader.
Iallefall 0 grader her og der og minus 1 og 2 her og der.
Det er fortsatt plussgrader – en dag mindre til juleaften, og det er opplett.
Ja, det er opplett innimellom byene, og lyset ute er fantastisk før det skumrer.
Så rart, slik dagen lagast.
Denne dagen, ulik de andre dagane.
Nye dagen, nye uka og 12 dager til julafta.
Tidlig oppe og forberede til arbeidsdag.
Med en kranglevoren rygg som jeg prøver holde i sjakk.
Moe litt hit og dit og litt smertestillende.
Klar for en dag på jobb!
Gleder meg.
Alltid kjekt å kunne dra på jobb.
Men etter minutter i bilen er ryggen på nytt i dårlig humør.
Søren!
Kommer meg på jobb og skifter til arbeidsklær.
Herligste kollegaer synger bursdagssangen for meg – så må jeg kapitulere og dra hjem fra jobb.
Ryggen holder ikke.
Bursdagssangen varmer <3
På vei hjem tikker det inn meldinger og telefoner.
Dere er så herlige alle sammen.
Som tenker på meg.
Og opp i alt dette, kommer tårene ganske så uten forvarsel.
Jeg savner pappa!
Det er lenge siden jeg har hatt en slik følelse av savn – men i dag har jenta hans bursdag – og han er ikke her.
Tenk som jeg savner ham.
Kjekkaste og vakraste personen i verden.
Min pappa.
Gud hvor heldig jeg har vært OG ER med mine foreldre. Vakreste menneskene på jord.
Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg er velsignet med de herligste venner.
Og jeg gleder meg over deres godhet.
Den varmer.
Alle bekjentskap betyr noe for meg.
Nære og ikke så nære.
Dere er der ute – og i dag har jeg blitt husket på av så mange.
Familie.
Tusen takk for at dere har husket meg i dag.
Skrevet meldinger i innboks, på FB-siden og via telefon.
Jeg har hatt kjekke kaffi-gjester.
Ryggen får jeg kjempe videre med til den er bra igjen – og kanskje ville den egentlig bare gi meg beskjed om at det var min siste feiring med 4-tallet fremst?
Jeg er uansett glad jeg får være tilstede.
Nordavind, opplett men overskyet……….
Skodda heng litt i fjella her og der….
Ca. slik 3-4 plussgrader.
Så det er en kaldere dag i dag.
Nordavinden er som regel kald den 🙂
Men det er godt å kunne komme seg ut uten at det regner.
Det er advent, og dagane sig sakte framover.
Ja, det synest nesten som om dei sig avgårde.
Akkurat som skodda i fjellet.
Det tapper mot tak og vindaug.
Regnet og vinden.
Ein tenkjer kanskje at det heller skulle vore snø.
Men hadde det vore snø, så vart det vel berre opp i sørpe og glatte vega.
Holkeføre.
Dagane i adventstida, hittil, har vore prega av regn og vind.
Eit lysglimt her og der.
Det lysnar og ein kan sjå i det blå på himmelen.
Så dekkes det til med eit slør av skodde, og regnet sig på atter ein gong.
Dagane som kjem og går, med skodde, regn og vind.
Nett som ein adventskalender fram mot jul.
Der det er spanande å sjå kva som er bakom neste luke.
Slik er dagane.
Kva skjuler seg bak neste dag?
Kva møter ein når morgonen kjem sigande?
Regn, vind, snø og kulde?
Uansett, ein dag å famne om.
Ein dag å famne om i takksemd.
Så kanskje glimtar sola til og kvar enkelt får den dagen dei ynskjer seg.
Dagane kjem og går, likeeins været.
Kanskje er morgondagens luke heilt noko anna enn tenkt.
