Og i og med dette blei siste turen, arrangert av revmatikarlaget, tok dei fleste med noko godt ĂĽ bite i og god drikke.
Unni
Søstrene sisters đ Wenche og Berit
Berit, hunden Cliff og Liv Hilde
Â
Karin
Â
Liv Hilde og Elisabet
Â
Tja, ka dokke seie dĂĽ damerâŚâŚâŚ.. Elisabet
Â
Unni og Karin
Â
Liv
Â
Elisabet og Liv
Â
Wenche
Â
Wenche, Mette, Karin og Liv Hilde
Â
Liv Hilde og hunden Cliff
Â
Â
Â
Flotte gjengen koser seg đ
Â
Vi har hatt ei lodd-bok der vi har skrevet navnet vĂĽrt i kvar gong vi har vore pĂĽ tur, og fĂĽtt sponsa gevinst fre Hud-salong i FosnavĂĽg â og den heldige vinner var Berit!
Hunden Cliff lurer sikkert pĂĽ kva vi styrer med đ
Utsikt til FosnavĂĽg sentrum og mot havet der bĂĽtane drar ut.
Â
Liv
Â
SĂĽ gĂĽr vi ein ny sti pĂĽ returen
Â
Â
Â
Â
Â
Takk for turen og alle dei andre turane vi har hatt i lag i ĂĽret 2019!
Og du kan ikke rømme fra det. En dør langt der bak üpnet seg igjen pü gløtt og tankene kommer uten at du vil det.
Fortiden.
Valget som blei tatt â som du vet var feil â men som uansett blei tattâŚâŚâŚ..
Ămheten du føler for den som gjorde deg psykisk vondt â fordi han ogsĂĽ var en fin person til tider. Tristheten ved hvordan ting har blitt i nĂĽtid.
Hvor fin han var â flott pĂĽ utsiden og vanskelig pĂĽ innsiden.
Og mens jeg gĂĽr der pĂĽ dagens tur â uten forvarsel â kommer bølgen. En følelse du ikke aner noe om uten at du har opplevd akkurat det. En bølge som velter opp innvendig. Og der kommer tankene og minneneâŚâŚ valgetâŚ. og tĂĽrene kommer uten at du vil det. Det fosser over. Enda en gang kommer dette du ikke ser noen vits i ĂĽ rippe opp i. Det er bare det at det er ingen kontroll pĂĽ dette. Bølgen slĂĽr deg overendeâŚâŚ Tanken gĂĽr innom AfrikaâŚâŚâŚ der alt toppet segâŚâŚ.. der jeg gjorde mitt indre hemmelige valg i det skjulte â men mĂĽtte vente til vi kom hjem. 14 dager i helvete. Kanskje en annen gang letter jeg pĂĽ sløret der. Akkurat nĂĽ vil jeg ut av bølgen. Er nesten hjemme og hĂĽper ikke jeg treffer pĂĽ noen, for tĂĽrene renner og jeg fĂĽr ikke kontroll pĂĽ det.
SĂĽ er jeg innenfor â tĂĽrene har stoppet. Følelsen av tomhet og tristhet siger innom.
Minner som har lagt seg til ro â dukker ikke opp sĂĽ ofte â men triggere âŚâŚâŚâŚ.. da kommer det uten at det kan kontrolleres. I dag var en slik dag â uanmeldt kom det sterke følelser uteâŚâŚâŚ..
Det er litt/mye terapi i dette ogsĂĽâŚâŚâŚâŚ.
Selv om det er mye mye vondtâŚâŚâŚ fortrengte situasjonerâŚâŚâŚâŚ.
TV2 og god morgen Norge durer i bakgrunnenâŚâŚâŚâŚâŚ
Utsatt for fysisk og psykisk vold â der den psykiske volden er den vĂŚrsteâŚâŚâŚ.
Tørr ü snakke om detâŚâŚâŚâŚâŚ
SĂĽ sitter man der med en klump i halsen og ting velter oppâŚâŚâŚ.
NĂĽr man er ung og naiv â og etter noen ĂĽr har forstĂĽtt at man tok begge beina inn i et forhold man IKKE skulle vĂŚrt iâŚâŚ. og forstĂĽr at man ikke klarer komme seg ut. Man snakker IKKE om det. Man skjuler alt. For sĂĽrt â stolthet â skam.
Den unge naive og sprudlende jenta er borte vekk. Tilbake er hun som titter seg over skulderen â prøver til en hver tid ĂĽ analysere og svare korrekt i alle situasjoner. Har fĂĽtt en klump i magen som er støpt fast og bare ligger og utvider seg litt etter litt. Ser pĂĽ seg selv som mislykket. Tok det feile valget den gangenâŚâŚâŚâŚ Tok valget av hensyn til noen andre enn seg selv.
Mister seg selv og blir en annen. En nervøs utgave med redde øyne og pĂĽklistret smil. Som aldri egentlig vet hva det neste blir. Smiler pĂĽ utsiden og grĂĽter pĂĽ innsiden. Usikkerheten er den versteâŚâŚ
Â
Nederlaget man ser i ĂĽ ha valgt sĂĽ feil. Ănsker ĂĽ stĂĽ i det og gjøre det beste ut av det. Stolthet. Noen serâŚâŚâŚ. gir rĂĽdâŚâŚ.og du blir sintâŚâŚâŚ..sier at alt er som det skal vĂŚreâŚâŚâŚ Redd for konsekvensene â aldri fysisk â âbareâ psykisk. Skuffelsen av at noen ser. Legger lokk pĂĽ og hever hodet. Skal klare det.
SĂĽ gĂĽr det ikke lenger. Bryter ut og klarer det denne gangen. SĂĽ blir man sĂĽ sterk som man aldri før har vĂŚrt. Man blir løvemamma og bat-women og super-wonderwomen og alt det derâŚâŚâŚâŚ.
SĂĽ blir man for sterk? For selvstendig?
Man fĂĽr kontroll pĂĽ eget liv â men minnene sitter i et hjørne oppe i hodet og roter til stadig vekk. Det psykiskeâŚâŚâŚ. selvfølelsen og egenverdetâŚâŚâŚâŚ.det gĂĽr opp og nedâŚ.. og ikke alle dager er sĂĽ gode ĂĽ ha med ĂĽ gjøre. Men man stĂĽr i det â kjemper â prøver ĂĽ fortelle â og til slutt høres det hele ut som et eventyrâŚâŚâŚ.
Ingen visste â fĂĽtallet sĂĽ noe â i det skjulte â manipulert.
Men dei stĂĽr no der og strekkjer seg, og viser seg frĂĽ si beste side.
Â
Â
Alt som har vore høgreist og skimrande vakkert â enda vil dei vise av sin prakt â strekkje seg mot lyset.
Â
Â
Ein gong prangande og strülande staseleg vakre, no berre ein skugge av seg sjølv.
Â
Â
Beviset pĂĽ at noko flott har stĂĽtt akkurat der.
Â
Â
Der dei stĂĽr nakne og grĂĽ, rakt som eit strĂĽ som ikkje har knekt.
Â
Â
Fargelaus men stolt.
Â
Â
Og om du ser nøye etter, like vakker. PĂĽ ein annan mĂĽteâŚâŚâŚ.
Â
Â
Innpakninga kan vĂŚre sĂĽ ymse.
Â
Â
Vinteren. Den gjer noko med ein.
Â
Â
Viskar ut og tonar ned â om det ikkje verte kvitt ute â for dĂĽ lysnar det.
Â
Â
Fargeskalaen har vorte blass. Regnbuefargane viska ut.
Â
Â
Men bak fasada â det ligg noko og ventar. Bak alt forfalne â og kanskje under det kvite teppe. Der ligg noko nytt â eit fargekart i emning.
Â
Â
SĂĽ om du kan sjĂĽ det vakre i det forfalne â i strĂĽet som ikkje bøyer av â grĂĽsona sĂĽ tung og trist.
Â
Â
Om du ser forbi alt det der, sĂĽ ligg regnbua der og ventar â under teppet er noko nytt i emning. Kanskje vakrare enn nokon gong. Og dette er det vinteren vernar om.