Av og til tenker jeg at jeg bor pĂ„ feil plass⊠I allefall nĂ„r lavtrykkene kommer susende ene etter det andre og vinden blĂ„ser sĂ„ vi ligger langflate. Vi skjelver i knĂŠrne nĂ„r vĂŠrmeldingen leses opp og vises frem â der stormer og orkaner ligger i kĂž og skremmer oss. Ădeleggelse!
Â
VĂŠr skaper folk..
Â
Jeg savner av og til Þstlandet. TÞrrere og mer stabilt klima. Jeg har bodd der i mange Är, og trives i det klimaet. Men, jeg trives ogsÄ pÄ sunnmÞre! Fjellene, sunnmÞrsalpene, havet og naturen.
Det er jo spennende med vÚr! Det er helt klart. Men jeg trives ikke med stresset innvendig. Jeg fÄr et stress innvendig nÄr vÊret kommer fykende. Urolig.
Men, de har vÚr i andre deler av landet ogsÄ. ForstÄ meg rett. Jeg har opplevd sterk vind pÄ Þstlandet som har revet opp og veltet trÊr..
Â
Flom.. Ădeleggelser⊠Rasfare.. Kulde.. Varme..
Â
VĂŠret er sĂ„ mangtâŠ
SĂ„ fĂ„r vi prĂžve Ă„ trives der vi har landet. Jeg vet ikke om jeg flytter mot Ăžst⊠Det er uansett alltid velsignet herlig Ă„ komme mot Oslo og besĂžke familie og venner đ
Â
Det positive i alt dette urolige vĂŠret med all nedbĂžren er jo at strĂžmmen MĂ bli billigere?!
Uroa kjennast innvendig⊠Gyda er pĂ„ veg. For det fyrste blĂ„ste det gode stormkast ut pĂ„ kvelden og natta â og planen lĂ„g klar i hodet til morgonen i dag.
Sette mobilen pĂ„ lading, koke kaffe, sette pĂ„ gulvovnen, hunden mĂ„ ut i hagen Ă„ lette pĂ„ trykket, oppvaskmaskina skal settast i gang og frukosten innta`s. FĂžr Gyda smeller og strĂžmmen gĂ„r⊠og det kan vare et par dager liksom.. Og da er f.eks. mobilen ladda til bristepunktet og kaffe er innteken og varmen er i hus â og oppvaskmaskina er tĂžmt đ
Det er alltid skummelt Ă„ fyre med ved nĂ„r det blĂŠs storm i kastaâŠ
Planar er alltid greit Ă„ ha?
Scenario etter scenario gĂ„r som det susar oppe i toppen.. Og det gjer noko med meg nĂ„r farevarsla blinkar imot meg â og det starta i gĂ„r⊠Og dĂ„ gĂ„r skuldrane opp og stressnivĂ„et ligg der og tĂŠrar pĂ„ energien
Pappa sa alltid: Du er no forsikra, sĂ„ ka du styrar pĂ„ etterâŠ
Â
Det er noko med det, nĂ„r kreftene er pĂ„ veg. Eg trur alle skulle bodd her ute pĂ„ bygda ein orkandag eller ei orkannatt. For meg er det ikkje berre spanande â men ogsĂ„ skremande. Ăydeleggelsane som garantert kjem i dragsuget.
Det er ikkje fyrste gongen det har vore Þydeleggelsar pÄ disse kantar.
à , du herlige vÄr, sÄ gryende fager du slÄr ut ditt hÄr. Jeg nyter den solrike vÄr, ser at naturen vokser frem. Fra det triste og grÄ, det skjer igjen og igjen!
à r etter Är, kommer pÄ nytt denne herlige vÄr. Men akk, blir det tÞrke og magrere kÄr? Det blekner i li og fjell, bekker og elv er pÄ hell. Men se, den kommer, den varme sommerskur. Busker og vekster, ja hele den vakre natur. Suger til seg hver eneste drÄpe. Dagene gÄr.
Â
La oss endelig hÄpe, at regnet snart er over. VÊrmenn og vÊrdamer lover og lover. Men hva skjer? Det regner jo bare mer og mer! Den vÄte natur den henger med hodet. Den vakre bladpryd er tjafset og floket.
Â
Og jeg, ja jeg er da slett ikke sur, bare litt lei. Lei denne hÞstlige skur og sÞrpete vei! Dette evige vÊret, men skitt la det vÊre. Snart er jo vinteren nÊre. Gleder meg stort til de hvite vidder. SÄ ikke jeg gidder Ä tenke pÄ det som er borte.
Â
Nei, la oss heller forte oss frem mot turer i solrike fjell. Kan hende jeg gÄr der og lurer en kveld. Om det snart er vÄr, den herlige vÄr som kommer hvert eneste Är.
Og i gĂ„r, ut og nyte dagen mens den var fin đ For nĂ„ kommer ruskevĂŠret sigende pĂ„.. Det er meldt enorme nedbĂžrsmengder i regn, og storm og full storm og mye vind⊠Og pĂ„ turen i fjellet, kan man se at skyene lager seg til litt. SnĂžen forsvinner sakte men sikkert â fra fjellet og inn i skogen der det er bart, og fra marker og veier gjennom nattaâŠ
Â
Â
Â
Â
Â
Den fĂžrste stormen har blĂ„st forbi.. og tok med snĂž og is pĂ„ sin ferd NĂ„ er det resten i vente⊠GYDA er pĂ„ vei⊠Krysser fingre for at hun drar sĂ„ stille som mulig forbi SvinĂžya fyr, bygda, og ellers rundt omâŠ
Â
Â
Veiene er #isfrie i det minste đ
Â
Â
~š~ StÄ deg vel uansett hvilke stormer som herjer ~š~
Hva er det viktigste for deg for at du og dine skal ha det bra? GodfĂžlelsen? Hva er det? Hvordan gjĂžr man dagen spesiell og god? NĂ„r man fĂ„r en hilsen âlag deg en god dagâ og du vet at dagen slettes ikke er god pĂ„ noen mĂ„te â og kanskje blir litt forbannet ogsÄ⊠Fordi dagen har starta helt ârĂŠvaâ dĂ„rlig og utsiktene for at det skal gĂ„ bedre ikke finnes i nĂŠrmeste sekund. Hvordan snur man da elendigheten? Hva skal til for at DU fĂ„r den gode dagen?
Ă snu det negative til noe positivt. Er det en kunst? Har man gĂ„tt pĂ„ kurs for Ă„ lĂŠre det, den teknikken? Tror du det? Eller ligger det i oss alle â Ă„ kunne snu pĂ„ femĂžringen? Spare der man kan spare og slĂžse der man ser det gĂ„r⊠Spare pĂ„ gledene?
Det er ikke noe Ă„ spare pĂ„! SlĂžs rundt med gleder i Ăžst og vest â for de er faktisk nesten helt gratis. Det eneste det koster, er av energien. Og da er det Ă„ finne denne energien som gir muligheten til Ă„ lage dagen sĂ„ god som mulig.
Lage den slik DU vil den skal vÊre. Og av og til er det ikke mulig. Du fÄr det ikke til. Det koster for mye. Man klarer ikke snu det negative.
Det er da man vil eksplodere av positive Þnsker fra Þst og vest? Nei, jeg tror det gjÞr godt og er med pÄ Ä arbeide opp en ny dag. Gi og motta gode ord kan vÊre med pÄ et byggverk som lysner dagen. DIN DAG!
Ein ny dag har vÄkna til liv Og eg veit at den er hakket lysare enn den var dagen fÞr Dagen fÞr, kva gjorde eg dÄ.. Gjorde eg noko betydningsfullt eller gjorde eg ingenting Det som er heilt sikkert er at eg gjorde noko Eg stod opp til ein ny dag og klarte meg gjennom heile dagen til lyset slokna Det trur eg er ei bragd i seg sjÞlv At av og til har ein nok med Ä kome seg gjennom dagen utan dei store hendingar Hendingane er sjÞlve livet, frÄ nesten ingenting til det heilt store Gjorde eg noko betydningsfullt? Ja, det trur eg eg gjorde.
Og her er teppet jeg skrev om â som bestemor laget av disse rosene
Â
Â
Â
Â
Teppet er nesten like fint nĂ„ som for over 50 Ă„r siden đ
Jeg husker ikke hva rosen heter..og hva den het den tingen man laget rosen pÄ⊠Men det minner meg alltid om barndommen i Gjerdsvika.
Minner fra mine âekstra besteforeldreâ som ikke fikk barn selv, men âlĂ„nteâ mamma fra hun var veldig liten. Og slik ble det til at de blei mine ekstra besteforeldre.
Â
~š~š~š~š~š~
Â
Â
Minna som strÞymar pÄ, ut i frÄ ei lita rose Minna om den farne tida Det som var Dei varme sommardagane og smÄe barnefÞter Nysgjerrigheita og den gode friheit Sykle pÄ bestefars gamle sykkel Den svarte sykkelen med netting pÄ hjula Store og tunge og breide hjul SÄ vidt eg rakk over styre, pÄ to hjul
Â
Ei lita rose som bestemor laga TÄlmodig i lÊring, dei smÄe henda Lage ei rose i rosa farge, med litt brunt rundt, kor fin den vart. Bestemor sitt teppe, sÄ fint det er I det ligg disse minna, det er sÄ lenge sida.
Â
Bestemor og bestefar i Gjerdsvika dei var SÄ glade for oss nÄr vi kom pÄ besÞk Det spennande loftet og dei gode sengane Frukost pÄ trappa og trappestol Ei lita rose gir minne i fleng Og kan ikkje kjÞpast for nokon peng
Og det lakker og lir mot siste flotte kalde vinterdag pĂ„ en stund.. Storm og regn er pĂ„ vei â og da mĂ„ jeg bare benytte sjansen. C er pĂ„ slalomski med familie â og i det lengste er ikke kroppen min pĂ„ lag, sĂ„ jeg tar det rolig â og ruslet til Ytstevika i godt lag med hunden Leia og pannekakerĂžre og kakao i sekken. Brenne bĂ„l, nyte sĂžndag ettermiddag, pannekake med blĂ„bĂŠrsylte og rykende fersk og varm kakao, og hĂžre pĂ„ havet som buldrer mot land.
Â
TERAPI
Â
Â
Â
Â
#turkoppen đ
Â
#hundenLeia og den #rosafrisbee
Â
#selfie #sjĂžlfie
Â
Â
Â
Â
Â
Ingen #perfektepannekaker i dag⊠sĂ„ neste gang tror jeg det heller blir svelerĂžre ute i det fri đ Men de jeg fikk til, de var gode med #blĂ„bĂŠrsylte pĂ„ đ
Â
Â
Â
Grove pannekaker blandet over pĂ„ flaske! Men jeg synes faktisk Toro-sveler er MYE bedre â sĂ„ da sĂ„ đ Ja, nĂ„r man ikke lager det fra grunnen av selv đ
