Av og til tenker jeg at jeg bor på feil plass… I allefall når lavtrykkene kommer susende ene etter det andre og vinden blåser så vi ligger langflate. Vi skjelver i knærne når værmeldingen leses opp og vises frem – der stormer og orkaner ligger i kø og skremmer oss. Ødeleggelse!
Vær skaper folk..
Jeg savner av og til østlandet. Tørrere og mer stabilt klima. Jeg har bodd der i mange år, og trives i det klimaet. Men, jeg trives også på sunnmøre! Fjellene, sunnmørsalpene, havet og naturen.
Det er jo spennende med vèr! Det er helt klart. Men jeg trives ikke med stresset innvendig. Jeg får et stress innvendig når været kommer fykende. Urolig.
Men, de har vèr i andre deler av landet også. Forstå meg rett. Jeg har opplevd sterk vind på østlandet som har revet opp og veltet trær..
Flom.. Ødeleggelser… Rasfare.. Kulde.. Varme..
Været er så mangt…
Så får vi prøve å trives der vi har landet. Jeg vet ikke om jeg flytter mot øst… Det er uansett alltid velsignet herlig å komme mot Oslo og besøke familie og venner
Det positive i alt dette urolige været med all nedbøren er jo at strømmen MÅ bli billigere?!
Uroa kjennast innvendig… Gyda er på veg. For det fyrste blåste det gode stormkast ut på kvelden og natta – og planen låg klar i hodet til morgonen i dag.
Sette mobilen på lading, koke kaffe, sette på gulvovnen, hunden må ut i hagen å lette på trykket, oppvaskmaskina skal settast i gang og frukosten innta`s. Før Gyda smeller og strømmen går… og det kan vare et par dager liksom.. Og da er f.eks. mobilen ladda til bristepunktet og kaffe er innteken og varmen er i hus – og oppvaskmaskina er tømt
Det er alltid skummelt å fyre med ved når det blæs storm i kasta…
Planar er alltid greit å ha?
Scenario etter scenario går som det susar oppe i toppen.. Og det gjer noko med meg når farevarsla blinkar imot meg – og det starta i går… Og då går skuldrane opp og stressnivået ligg der og tærar på energien
Pappa sa alltid: Du er no forsikra, så ka du styrar på etter…
Det er noko med det, når kreftene er på veg. Eg trur alle skulle bodd her ute på bygda ein orkandag eller ei orkannatt. For meg er det ikkje berre spanande – men også skremande. Øydeleggelsane som garantert kjem i dragsuget.
Det er ikkje fyrste gongen det har vore øydeleggelsar på disse kantar.
Å, du herlige vår, så gryende fager du slår ut ditt hår. Jeg nyter den solrike vår, ser at naturen vokser frem. Fra det triste og grå, det skjer igjen og igjen!
År etter år, kommer på nytt denne herlige vår. Men akk, blir det tørke og magrere kår? Det blekner i li og fjell, bekker og elv er på hell. Men se, den kommer, den varme sommerskur. Busker og vekster, ja hele den vakre natur. Suger til seg hver eneste dråpe. Dagene går.
La oss endelig håpe, at regnet snart er over. Værmenn og værdamer lover og lover. Men hva skjer? Det regner jo bare mer og mer! Den våte natur den henger med hodet. Den vakre bladpryd er tjafset og floket.
Og jeg, ja jeg er da slett ikke sur, bare litt lei. Lei denne høstlige skur og sørpete vei! Dette evige været, men skitt la det være. Snart er jo vinteren nære. Gleder meg stort til de hvite vidder. Så ikke jeg gidder å tenke på det som er borte.
Nei, la oss heller forte oss frem mot turer i solrike fjell. Kan hende jeg går der og lurer en kveld. Om det snart er vår, den herlige vår som kommer hvert eneste år.
Og i går, ut og nyte dagen mens den var fin For nå kommer ruskeværet sigende på.. Det er meldt enorme nedbørsmengder i regn, og storm og full storm og mye vind… Og på turen i fjellet, kan man se at skyene lager seg til litt. Snøen forsvinner sakte men sikkert – fra fjellet og inn i skogen der det er bart, og fra marker og veier gjennom natta…
Den første stormen har blåst forbi.. og tok med snø og is på sin ferd Nå er det resten i vente… GYDA er på vei… Krysser fingre for at hun drar så stille som mulig forbi Svinøya fyr, bygda, og ellers rundt om…
Veiene er #isfrie i det minste
~¨~ Stå deg vel uansett hvilke stormer som herjer ~¨~
Hva er det viktigste for deg for at du og dine skal ha det bra? Godfølelsen? Hva er det? Hvordan gjør man dagen spesiell og god? Når man får en hilsen “lag deg en god dag” og du vet at dagen slettes ikke er god på noen måte – og kanskje blir litt forbannet også… Fordi dagen har starta helt “ræva” dårlig og utsiktene for at det skal gå bedre ikke finnes i nærmeste sekund. Hvordan snur man da elendigheten? Hva skal til for at DU får den gode dagen?
Å snu det negative til noe positivt. Er det en kunst? Har man gått på kurs for å lære det, den teknikken? Tror du det? Eller ligger det i oss alle – å kunne snu på femøringen? Spare der man kan spare og sløse der man ser det går… Spare på gledene?
Det er ikke noe å spare på! Sløs rundt med gleder i øst og vest – for de er faktisk nesten helt gratis. Det eneste det koster, er av energien. Og da er det å finne denne energien som gir muligheten til å lage dagen så god som mulig.
Lage den slik DU vil den skal være. Og av og til er det ikke mulig. Du får det ikke til. Det koster for mye. Man klarer ikke snu det negative.
Det er da man vil eksplodere av positive ønsker fra øst og vest? Nei, jeg tror det gjør godt og er med på å arbeide opp en ny dag. Gi og motta gode ord kan være med på et byggverk som lysner dagen. DIN DAG!
Ein ny dag har våkna til liv Og eg veit at den er hakket lysare enn den var dagen før Dagen før, kva gjorde eg då.. Gjorde eg noko betydningsfullt eller gjorde eg ingenting Det som er heilt sikkert er at eg gjorde noko Eg stod opp til ein ny dag og klarte meg gjennom heile dagen til lyset slokna Det trur eg er ei bragd i seg sjølv At av og til har ein nok med å kome seg gjennom dagen utan dei store hendingar Hendingane er sjølve livet, frå nesten ingenting til det heilt store Gjorde eg noko betydningsfullt? Ja, det trur eg eg gjorde.
Denne fortalte jeg litt om i ventetida før jul Og bildet dukket opp i luke 23i min adventskalender
Denne rosa laget jeg hos bestemor
Og her er teppet jeg skrev om – som bestemor laget av disse rosene
Teppet er nesten like fint nå som for over 50 år siden
Jeg husker ikke hva rosen heter..og hva den het den tingen man laget rosen på… Men det minner meg alltid om barndommen i Gjerdsvika.
Minner fra mine “ekstra besteforeldre” som ikke fikk barn selv, men “lånte” mamma fra hun var veldig liten. Og slik ble det til at de blei mine ekstra besteforeldre.
~¨~¨~¨~¨~¨~
Minna som strøymar på, ut i frå ei lita rose Minna om den farne tida Det som var Dei varme sommardagane og småe barneføter Nysgjerrigheita og den gode friheit Sykle på bestefars gamle sykkel Den svarte sykkelen med netting på hjula Store og tunge og breide hjul Så vidt eg rakk over styre, på to hjul
Ei lita rose som bestemor laga Tålmodig i læring, dei småe henda Lage ei rose i rosa farge, med litt brunt rundt, kor fin den vart. Bestemor sitt teppe, så fint det er I det ligg disse minna, det er så lenge sida.
Bestemor og bestefar i Gjerdsvika dei var Så glade for oss når vi kom på besøk Det spennande loftet og dei gode sengane Frukost på trappa og trappestol Ei lita rose gir minne i fleng Og kan ikkje kjøpast for nokon peng
Og det lakker og lir mot siste flotte kalde vinterdag på en stund.. Storm og regn er på vei – og da må jeg bare benytte sjansen. C er på slalomski med familie – og i det lengste er ikke kroppen min på lag, så jeg tar det rolig – og ruslet til Ytstevika i godt lag med hunden Leia og pannekakerøre og kakao i sekken. Brenne bål, nyte søndag ettermiddag, pannekake med blåbærsylte og rykende fersk og varm kakao, og høre på havet som buldrer mot land.
TERAPI
#turkoppen
#hundenLeia og den #rosafrisbee
#selfie #sjølfie
Ingen #perfektepannekaker i dag… så neste gang tror jeg det heller blir svelerøre ute i det fri Men de jeg fikk til, de var gode med #blåbærsylte på
Grove pannekaker blandet over på flaske! Men jeg synes faktisk Toro-sveler er MYE bedre – så da så Ja, når man ikke lager det fra grunnen av selv
LIVET ER HER OG NÅ 
