Finne roa
Opp bakkane â slite litt â motbakke â ogsĂĽ kome opp og fĂĽ utsikta
Følelsen av lykke ligg der i kvart steg â og alt rundt â vakrare eine fargen etter den andre
Tidleg morgen og kunne velge kvar turen skal gü⌠og sü gjere det
Eg og hunden â naturen og lyset â ĂĽ søke til fjellet â stillheita
Det mektige i bringa som pressar pĂĽ
Det er ikkje til ĂĽ beskrive
Det er sĂĽ godt og sĂĽ stort
Ei rein velsigning ĂĽ ta inn over
Ă søke til fjellet â sjelefred
SĂĽ mye vakkert pĂĽ vĂĽr vei â
og jeg klarer ikke annet enn ĂĽ prøve fotografere litt av alt đ
Nü har jeg tatt sü mange injeksjoner i høyre side,
at jeg ikke fokuserer eller bruker energi pĂĽ ĂĽ grue meg i forkant
Klokka bikker 12.30
Og da begynner stressetâŚ.
Â
Og etterpĂĽ var jeg hvit som et laken â eller litt grĂĽ kanskje, fikk jeg beskjed omâŚ
alle krefter var brukt opp pĂĽ ĂĽ knipe meg i armene mens jeg lĂĽ der og fikk injeksjon i ryggen
Og etter hvert virket bedøvelsen og jeg klarte ikke gü pü foten
hihihi  litt morsomt daâŚ
men heldigvis var C der for ü støtte meg til bilen
Var egentlig dĂĽrlig hele veien hjemâŚ
NĂĽ er det avslapning â meksikansk gryterett med pølser i,
og rundstykker til
Jeg klarer ikke merâŚ
Energien er borte for øyeblikket â og mĂĽ hente meg inn â og snart er jeg oppe og âhopperâ igjen
De dageneâŚ
Du tenker det nĂĽr du vĂĽkner, og hodet holder pĂĽ ĂĽ eksplodere
Sovet alt for lenge⌠eller ikke alt for lenge, men over det som er normalen
Fordi du trengte det, kroppen trengte det
De dagene du kjenner tanker kommer du ikke vil vĂŚre deg bekjent av
De leie tankene som gjør deg motløs og trist
Lei for at det er som det er, og du mĂĽ leve med det
Rulle seg ut av sengen og sjangle seg ut pü badet, sü ut pü kjøkkenet for ü fü den første dosen tabletter
Den første kopp med kaffe, roe helt ned,
kjenne pü türene som ligger i hjørnet og nesten renner over
Vil ikke
Det gĂĽr over â sakte men sikkert letner det litt
Men det gĂĽr ikke overâŚ
Det bare stabiliserer seg i en modus som tĂĽles
Tüleligehetsmodusen⌠et nytt ord?
Â
Det gĂĽr ikke over â bare legger seg til rette â skjermet av lindring som virker sĂĽ optimalt som mulig
De dageneâŚ
DU ser de ikke â men jeg ER de dagene â dag ut og dag inn
Og akkurat slike dager orker jeg egentlig ikke mer
Orker ikke mer smerte
Orker ikke en kropp som ikke fungerer
Orker ikke!
Men det mĂĽ orkes â jeg vil â og jeg orker
Â
Dette er de dagene som tankene blir tyngst og apparatet jobber pü høygir for ü snu nedturen
Og det gĂĽr
Smil til verden og verden smiler tilbake
Trenger ikke sĂĽ mye, bare at du ser meg av og tilâŚ
Ikke tro for mye om meg fordi jeg gĂĽr mine turer
Det er livsgnisten som gĂĽr der
Fortida innhenter nĂĽr ein minst ventar det
Og ei berg og dalbane starter i sakte fart, og øker litt etter litt
Ein karusell i hodet
Fortida og livet som var, sorger og gleder om ein annan, innhentar og minner pĂĽ
Det som var
Fortida,
arven som er delt ut
Slik var det og sĂĽnn vart det â det er det som er livet
HĂĽndteringa gjer vi kvar og ein pĂĽ vĂĽr mĂĽte
Ein stad landar vi, og berg og dalbana susar vidare utan at vi er med
Etter kvart stilnar karusellen og det blir ro i hodet
Valga har laga livet, og vi mĂĽ stĂĽ han av pĂĽ ein slags mĂĽte,
nĂĽr fortida, karusellen og berg og dalbana kjem susandeâŚ.
Det er 1. november 2022
Oh yea â tiden flyr!
To julegaver i boks er ikke verstâŚ
Tanken pü jula og julemiddag og dessert og slikt⌠det begynner snike seg inn nü.
Under huden
Jula har komt til butikken for fullt
JuletrĂŚr med all slags lyssetting â ja hele Ă TTE valgmuligheter nĂĽr det gjelder lys-show pĂĽ et juletreâŚ. leke for gutten og mannen?
Ja jula kommer om man vil eller ei..
Det er uansett den første i mĂĽneden â mange fĂĽr lønn og andre igjen har den vanlige dagen eller mindre vanlig alt ettersom
Om vĂŚret er fint eller ikke⌠tja⌠det er mørkt ute, sĂĽ foreløpig kan jeg ikke si noe om detâŚ
Men det er opplett â for veiene er tørre!
Â
Â
Egen beredskap
Skjerpet beredskap
MilitĂŚre
Hmmm  jeg har ikke noe beredskapsopplegg
Kanskje burde jeg/vi hamstre inn vannâŚ
Hvordan klare ĂĽ ta til oss alt detteâŚ
Ăn dag om gangenâŚ.
Kan vi vĂŚre aleine,
heile livet
Og kva gjer det med oss â om vi blir det; aleine
Aleine i alt
Heilt aleine og ut av livet
Kven sørgar over og saknar
Kven minnast
Ei stjerne pĂĽ himmelen,
men, den faller ogsĂĽ ned og forsvinner
