Finne roa
Opp bakkane â slite litt â motbakke â ogsĂ„ kome opp og fĂ„ utsikta
FĂžlelsen av lykke ligg der i kvart steg â og alt rundt â vakrare eine fargen etter den andre
Tidleg morgen og kunne velge kvar turen skal gÄ⊠og sÄ gjere det
Eg og hunden â naturen og lyset â Ă„ sĂžke til fjellet â stillheita
Det mektige i bringa som pressar pÄ
Det er ikkje til Ă„ beskrive
Det er sÄ godt og sÄ stort
Ei rein velsigning Ă„ ta inn over
Ă sĂžke til fjellet â sjelefred
En fin tur med hunden,
FĂR jeg skal inn og fĂ„ injeksjon i venstre side korsrygg, denne gangen
Turen gÄr forbi folkehÞyskolen og over Gemleeidet
Â
Vi gÄr raskere enn denne flotte sneilen
Â
SĂ„ mye vakkert pĂ„ vĂ„r vei â
og jeg klarer ikke annet enn Ă„ prĂžve fotografere litt av alt đ
NÄ har jeg tatt sÄ mange injeksjoner i hÞyre side,
at jeg ikke fokuserer eller bruker energi pÄ Ä grue meg i forkant
Klokka bikker 12.30
Og da begynner stressetâŠ.
Â
Og etterpĂ„ var jeg hvit som et laken â eller litt grĂ„ kanskje, fikk jeg beskjed omâŠ
alle krefter var brukt opp pÄ Ä knipe meg i armene mens jeg lÄ der og fikk injeksjon i ryggen
Og etter hvert virket bedÞvelsen og jeg klarte ikke gÄ pÄ foten
hihihi  litt morsomt daâŠ
men heldigvis var C der for Ă„ stĂžtte meg til bilen
Var egentlig dĂ„rlig hele veien hjemâŠ
NĂ„ er det avslapning â meksikansk gryterett med pĂžlser i,
og rundstykker til
Jeg klarer ikke merâŠ
Energien er borte for Ăžyeblikket â og mĂ„ hente meg inn â og snart er jeg oppe og âhopperâ igjen
De dageneâŠ
Du tenker det nÄr du vÄkner, og hodet holder pÄ Ä eksplodere
Sovet alt for lenge⊠eller ikke alt for lenge, men over det som er normalen
Fordi du trengte det, kroppen trengte det
De dagene du kjenner tanker kommer du ikke vil vĂŠre deg bekjent av
De leie tankene som gjĂžr deg motlĂžs og trist
Lei for at det er som det er, og du mÄ leve med det
Rulle seg ut av sengen og sjangle seg ut pÄ badet, sÄ ut pÄ kjÞkkenet for Ä fÄ den fÞrste dosen tabletter
Den fĂžrste kopp med kaffe, roe helt ned,
kjenne pÄ tÄrene som ligger i hjÞrnet og nesten renner over
Vil ikke
Det gĂ„r over â sakte men sikkert letner det litt
Men det gĂ„r ikke overâŠ
Det bare stabiliserer seg i en modus som tÄles
TÄleligehetsmodusen⊠et nytt ord?
Â
Det gĂ„r ikke over â bare legger seg til rette â skjermet av lindring som virker sĂ„ optimalt som mulig
De dageneâŠ
DU ser de ikke â men jeg ER de dagene â dag ut og dag inn
Og akkurat slike dager orker jeg egentlig ikke mer
Orker ikke mer smerte
Orker ikke en kropp som ikke fungerer
Orker ikke!
Men det mĂ„ orkes â jeg vil â og jeg orker
Â
Dette er de dagene som tankene blir tyngst og apparatet jobber pÄ hÞygir for Ä snu nedturen
Og det gÄr
Smil til verden og verden smiler tilbake
Trenger ikke sĂ„ mye, bare at du ser meg av og tilâŠ
Ikke tro for mye om meg fordi jeg gÄr mine turer
Det er livsgnisten som gÄr der
Fortida innhenter nÄr ein minst ventar det
Og ei berg og dalbane starter i sakte fart, og Ăžker litt etter litt
Ein karusell i hodet
Fortida og livet som var, sorger og gleder om ein annan, innhentar og minner pÄ
Det som var
Fortida,
arven som er delt ut
Slik var det og sĂ„nn vart det â det er det som er livet
HÄndteringa gjer vi kvar og ein pÄ vÄr mÄte
Ein stad landar vi, og berg og dalbana susar vidare utan at vi er med
Etter kvart stilnar karusellen og det blir ro i hodet
Valga har laga livet, og vi mÄ stÄ han av pÄ ein slags mÄte,
nĂ„r fortida, karusellen og berg og dalbana kjem susandeâŠ.
Det er 1. november 2022
Oh yea â tiden flyr!
To julegaver i boks er ikke verstâŠ
Tanken pÄ jula og julemiddag og dessert og slikt⊠det begynner snike seg inn nÄ.
Under huden
Jula har komt til butikken for fullt
JuletrĂŠr med all slags lyssetting â ja hele Ă TTE valgmuligheter nĂ„r det gjelder lys-show pĂ„ et juletreâŠ. leke for gutten og mannen?
Ja jula kommer om man vil eller ei..
Det er uansett den fĂžrste i mĂ„neden â mange fĂ„r lĂžnn og andre igjen har den vanlige dagen eller mindre vanlig alt ettersom
Om vĂŠret er fint eller ikke⊠tja⊠det er mĂžrkt ute, sĂ„ forelĂžpig kan jeg ikke si noe om detâŠ
Men det er opplett â for veiene er tĂžrre!
Â
Â
Egen beredskap
Skjerpet beredskap
MilitĂŠre
Hmmm  jeg har ikke noe beredskapsopplegg
Kanskje burde jeg/vi hamstre inn vannâŠ
Hvordan klare Ă„ ta til oss alt detteâŠ
Ăn dag om gangenâŠ.
Kan vi vĂŠre aleine,
heile livet
Og kva gjer det med oss â om vi blir det; aleine
Aleine i alt
Heilt aleine og ut av livet
Kven sĂžrgar over og saknar
Kven minnast
Ei stjerne pÄ himmelen,
men, den faller ogsÄ ned og forsvinner
