Der og då var det akkurat det du trengte
Den ekstra kanelsnurren med litt vaniljekrem – eller var det tre eller fire…
Varma i mikroovnen og slukt på sekunder..
Mmmm og heile dietten rasar liksom saman
Eller berre sjå det på den måten at; “noko treng ein av og til”
Må no unne seg litt…
Sånn er det med den saka – og magen er som ein murstein
Mageknip..
Ingenting kjem ut – alt ligg der som ein gedigen klump
Eg vil ikkje spare på det!
Vil få det ut!
Er det samvetet som ligg der og gnurar?
Og kjenner du deg igjen – ja ikkje sant…
Det ein “stappar” i seg må no kome ut ein gong
Men ikkje i dag….
Føler at det legg seg både her og der…
No skal eg ikkje “unne meg” noko slikt meir
Heilt til neste gong…
Denne kanna har stått til pynt så lenge jeg kan huske
Muligens en bryllupsgave til mine foreldre da de giftet seg eller arv fra mine besteforeldre…
Vakker er den i allefall og jeg klarte ikke gi den fra meg til bruktbutikken
Noe må man gi bort, kaste og ikke ta vare på lenger…
Annet må bare følge med videre på reisen
Trappa og skiltet på do-døra blir igjen… 🙂
Timeplanen på dukkehuset mitt…
Fra et trinn på barneskolen…4 eller 5 klasse kanskje..
Det har ikke blitt helt møblert dette dukkehuset…
Interessene var mange… så jeg tror lesing og utetid kom foran å leke med dette.
Men det stod til pynt i stua hjemme i lang tid da jeg var liten…
Bord og stoler,
jeg har hatt mye servering rundt bordet der…
Bordsetting med dukker og kopper og kar
Dette har jeg vært spesielt glad i – og alle delene er her 🙂
Eg samlar på dei gode opplevingar i naturen
Naturen gjær meg heilare
Naturen samlar seg rundt meg og gir meg styrke
Eg samlar meg rundt naturen og innhalerar gode energiar, og alt det vakre
Det som er vissent og det som er nyutsprunge
Det som har stått ei stund og det som fell til jorda
Alt har ei meining – og eg dreg det til meg
Supar inn alt og delar det med den som vil
Ingen er påtvungen noko som helst
Det er heilt frivillig å sjå mine bilder og lese mine ord
Provoserande og tankevekkande
Irriterande og så àlt for mykje
Men eg samlar på dei gode opplevingar
Tek dei til mitt hjarte og inn i mi sjel
Der inne lagar det seg styrke
Ei styrke som gjer at eg kan stå oppreist
Ei styrke som gjer at eg finn den sjølvtilliten som skal til for å stå i det
For å stå i delinga av det som er mitt
Eg tek innover meg alt – klarar ikkje begrense det
Og det du seier med blikk og ord – går rett igjennom skjoldet mitt
Eg taklar irettesetting og ærligheit og eg taklar nedlatenheit og mistru
Eg taklar positive og negative tilbakemeldingar og eit klapp på skuldra gledar eit hjarte
Heilt til eg ikkje taklar det lenger og skjoldet ikkje held meg oppe
Då må eg ut i naturen igjen og finne ny styrke
Å samle tankane og tenke meg opp
Tenke positivt og ikkje leite etter alle feila
Ting du sa og ting som verte tolka
Eg er ein analysator og analyserar alt
Eg kan ikkje for det, men slik er det
Å overtenkje
Kva var meint der og kvifor sa nokon det
Eg prøvar samle på dei gode opplevingar
Men du må hjelpe meg
Eg klarar det ikkje åleine – sjølv om naturen er på mi side for det meste
Eg klarar ikkje stå og forsvara meg heile tida
Ikkje mistenk og misforstå
Kvifor ikkje være med på reisa og glede deg over livet
Kvar framgang treng eit klapp på skuldra
Ikkje eit skulande blikk og mistru
Eg taklar det meste til eg ikkje gjer det lenger
Kva med deg?
Klarar du å stå i det?
Meg og hunden Leia – og alle trea
Gamle trær
Røtene som strekkjer seg utover, oppover, nedover, bortover…
Sterke og solide
Meg, hunden og stillheita, ute i naturen
Av og til treng ein det – gå åleine – sortere tonkar – innhente styrke og energi
Kjenne på stilleita…
Øyeblikka som ikkje kjem igjen, men eksistera her og no ❤️🌼
Ein herleg tur der målet var til Gotene før vi snudde
Vakre farga fortsatt
Mykje flott av figura – og alt det andre
Himmel og vatn og tre og gras og jord og stein…
Vått frå alt regnet… men gode sko fiksar den biffen..
Og det er berre å gå litt utan for sti somme stadar
Holdning
Tar meg selv i å sitte krokrygget fremoverlent ved bordet
Rett opp ryggen
Site rak
Rak i ryggen
Rak holdning
Ja, det er det som er, pass på ryggen
Retter meg opp og kjenner det er godt
Dette er riktig
Så synker jeg sammen igjen
Tar meg selv i å sitte med krommet rygg
Rett deg opp og bak med skuldrene
Rak holdning
Phu dette er slitsomt
Det er rene treningsøkten
Skal jeg holde det slik hele dagen
Glemmer det fort
Tar meg selv i å sitte lutrygget foran matbordet
Herregud da menneske
Rett deg opp!
Aaaaarghh….
Ingen vet hvem hun er Ingen våger å gå for nær Der hun står med høye rop Og store øyne som aldri møter våre Hun ser inn i glemte land Man tror hun mangler forstand
Hun er en av de som våker ved flammen (for vår jord) En av de som holder grenene sammen (for vår jord) Hun ser at jorden er vår mor Stå vakt for vår jord
Alle ser en annen vei Praten stilner, vi veksler blikk og smiler Hennes skrik er uten hud Fra jorden bringer hun bud
Hun er en av de som våker ved flammen (for vår jord) En av de som holder grenene sammen (for vår jord)
Hun er en av de som kaver i strømmen (for vår jord) En av de som aldri våkner av drømmen (for vår jord) Hun ser at jorden er vår mor
❤️💚🧡
Tekst av Erik Hillestad Melodi av Anita Skorgan
Sang av Karoline Krüger
Det er så fint her ute på Flø
Parkere bilen og bare rusle enten eine eller andre retninga
I dag gjekk vi innover – forbi hus og gamle trær, og ned mot gamle naust eg har sett frå vegen når vi har kjørt hitover
Hurtigruta er på vei mot Ålesund
Den vakre tusenfryden er her året rundt
🌼
Den rosa frisbee er med
Og jeg nærmer meg nausta jeg har sett så mange ganger, fra bilen
Dette er vakkert i mine øyne
Nostalgisk…
Noe gammelt og noe nytt…
Havet rett ut
Og utsikt mot Runde og Nerlandsøy og hjemstedet mitt; Kvalsvik
Ei fin stund der nede ved sjøkanten ute på Flø, i går 🐕🚶♀️🧡
