Så ofte sat han på loftet og speida
Båtane som kom og dro
Fiskeri
Han hadde eigen shark – og tok sykkelen fatt så ofte han kunne
Når han ikkje klarte det lenger, vart det kikerten og stundene på loftet
Der hadde han utsikt
Sta som han var, kraup han trappa, opp og ned..
Det stod ikkje på vilje
Ein dag ville han ikkje meir
Han ville dra – og han gjorde det
For heim
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord
GOLLENESET FYR
OG
OKLA
I
KVALSVIKA
🚶♀️🐕🌞
Yess!
Gaper over for mye igjen, men klarte ikke stå i mot
Ut for å se på den nye lykta ved Golleneset – og den synes jeg rett og slett er knallfin 😀
Staselig rett og slett 🙂
Og når vi først er der, har jeg såååå lyst å prøve meg på motbakken opp til Okla
Og vi går i sakte sakte fart oppover – og spiser meter for meter i høyden
Full fokus i svimmelhetens navn.. om dette var så lurt…
Men det går!
Vi kommer oss opp – og jeg er super-lykkelig!
Stolt!
For meg betyr dette veldig mye
Mestring!
Tenker med meg selv at i slikt fint vèr skulle jeg gått hele gullrekka… Men det er greit dette
Klarte å komme opp – men skal ned igjen også… og det merka jeg fort blei slitsomt
Hvor var kreftene blitt av?? Jo, de hadde jeg brukt opp i motbakken
Sviktende og skjelvende bein, svimmelhet –
og gjennom hele nedturen:
Åh… åh herlighet… Leia vent… obs… åhnei… jaja…
Men vi kom oss både opp og ned på vilje – og det er ren mestring
Kan ikke huske sist jeg var på en slik tur
Dette gledet hjertet – selv om kroppen var sliten
Det er noe med den ryggen og slikt.. og ellers resten av systemet… Det står på stedet hvil – verken bedre eller verre på en måte
Og ja, jeg vet at det blei hakket for mye… men… da vet jeg hva jeg er sliten av, og jeg vet hvorfor ryggen og føttene verker mer enn ellers
Det er verre de dagene det smerter og verker, uten at jeg har gjort en kløyva ting…
Ingen dag er lik – og det å klare slike ting igjen – betyr så enormt mye
Jeg er heldig
Det er de som ikke kommer seg over dørstokken en gang… selv hvor mye de vil det…
Så jeg husker på det hver dag – at jeg er heldig
Og det jeg jobber mot – eller for – er meg selv og en bedre helse og hverdag
CARPE DIEM
Her er bilder fra dagens fantastiske tur til Golleneset og den nye fyrlykta, og opp til Okla og forbi
GULL i hvert skritt!
Åååå for en lykke å kjenne på!
Og du kan lure på hvorfor noen vil slite seg opp en bakke – vel vitende om at det ikke er så lurt, og at det må betales med dårlig nattesøvn osv…
Da kjenner du ikke gleden av å være i naturen og kjenne på mestringsgleden av fysisk aktivitet, stillhet i naturen, alt det vakre, og styrken man opparbeider seg i hvert skritt
Avhengig av utetid og naturens kunstverk – årstider og mektighet – naturen altså!
Mi kirke!
Dette er større glede enn mye annet
Forstå det den som vil
YESS!!!
Vi kom oss opp!
Kvalsvika – gullrekka med Muletua, Barmen, Børa, Okla og Golleneset – fantastisk!
Kan anbefales på det varmeste
Ut på tur i vår natur!
Energi i bøtter og spann mentalt i allefall
Jeg elsker denne nedstigningen fra Okla mot “dalen”
Gamle steingarder – vakkert vakkert vakkert
Lykkelig over å være nede igjen – og lykkelig over dagens tur
En kaffekopp og skravl hos Anita og Per Arne i solveggen før jeg måtte fyke avsted hjemover mot Ulsteinvik
En fin dag har det vært fra ende til annen
Det er godt å kjenne på slitenheten og vite hvorfor man er sliten
God lørdag til deg der ute
Det er forskjellig å gjøre i en hage – vinterhage og andre hager…
Jeg liker det, styre med ting
Klippe hekk, plante om, ruske og raske litt – og se at det spirer og gror
Tyngst er dette med å klippe hekk, og klippe plen, men det må gjøres
Humla suser!
Gårsdagen var litt slik
Hjemme hos meg selv blomstrer nesten plommetreet – og det blir MYE blomster der i år!
Denne har jeg tatt vare på fra en juledekorasjon…
I går fikk den komme ut i en stor krukke på verandaen i Ulsteinvik
Blir spennende å se om den vokser seg stor
Gi mer jord til planter, fylle på litt her og der, klippe litt, plante om, vanne, osv
Så var jeg heldig å få disse “blodbeger”-spirene av godeste Eva 🙂
Håper de strekker seg mot himmelen etter hvert, og jeg skal selv prøve å få tatt frø senere og plante i beger neste vår
Men i dag og fremover – så spirer det av alskens spennende ting ute og inne
Jaja… her har vi vært rause med frøa hehehe men noe blir det !
Det er stilt i rome
Berre klokka som tikkar
Du høyrer tida sakte men sikkert vandrar avgårde
Så stilnar det…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
Ser mot Fløstranda herfra… og bak svingen/neset, ligger Flø
ULSTEIN
Midt mellom Skeide og Flø, ligger Ulstein – i Ulsteinvik
Lærer stadig noe nytt 😀
Det er vakkert på nedsiden av turstien, helt nede ved sjøkanten.
En passelig tur for hund og menneske denne fredagen.
Rusle rundt, kaste pinne og fotoshoote og bare nyte sol og blå himmel.
Blått hav så langt øyet ser…
Her ser vi mot havlandet Herøy
🌼🌼🌼
For en dag!
Så er bekkeblomen tilbake!
Jeg ser konturene av et hjerte…
Og svart/hvitt med tegnet hjerte, blir det slik
En figur i steinen?
#vendelagenser
Jeg er glad i alle mine strikkegensere
Men en av mine favoritter, er denne Vendela-genseren som mamma strikka til meg den tiden jeg mente jeg IKKE kunne strikke lenger….
Så mamma strikket den i mine valgte farger
Og den er bare så fin!
God helg til deg der ute!
SPEEDBALL
Hadde du ein slik?
I ei periode var denne berre så morosam å styre med – hugsar ikkje om eg ønska meg ein slik eller om eg berre fekk den ein dag
Vi stod i den lange gangen vår heime, i kvar vår ende, og kula susa fram og tilbake –
eller ute 😀
Var det slik at krava ikkje var så store for kva moroheiter ein bedreiv ?
Vi var uansett i fysisk aktivitet – og denne var artig i lang tid
“Greate balls of fire…”
I går prøvde eg og C oss på den – då eg fant den i ei blomsterkrukke eg hadde tatt med i flyttelasset frå huset mitt
Mange knutar på tråden var der – småvaser – og når alt var nøsta opp, var vi i gang
Så ivrige at eine håndtaket brast!
Men kula suste!
Nå har broren til C ein slik plast-printer som kan printe ut nye håndtak – så det skal vi få gjort ved anledning!
GREATE BALL`S OF FIRE!
#huskerdu
“Ikkje vær så streng mot deg sjølv”
Du høyrer det blir fortalt deg
og lurer på kva som ligg i det
For du føler ikkje at du er streng
Du vil!
Men går det langt ut over akkurat det – å ville?
Du vil ikkje tape deg sjølv
Vil tilbake
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord
TORSDAG
🤸🐕
Opp mot toppen og litt forbi
Målet i dag er LISJEVATNET
Lengre enn langt men dog… det må prøves
I dag skal jeg ta armhevinger og planke ute i det fri
Det var det jeg tenkte til morgenen
Jeg kommer meg ikke til Aktiv treningssenter
Energien er på et lavt nivå etter nedtrapping og utkutting av Lyrica og Cymbalta
Helt nede liksom
Og bare ta tak og komme over dørstokkmila og sette i gang
Det er det som må til
Og jeg vet jeg blir tom etterpå… men da har jeg gjort det jeg ønsker å gjøre hver dag
Trene litt styrke
Så får energien komme på andre plan langs med
Det er det som er planen 😀
Å bli inspirert av mange av dere her inne i bloggverden – det er bare så herlig!
Tusen takk!
🙏
Ut på tur – aaaaldri sur – jeg og hunden Leia
Jepsipepsi!
Jeg må bare lære meg å ikke ha slike hårete mål…
Og jeg føler jeg er på god vei
Akseptere
🌷
Takknemlig for kjæresten min, familien min, hunden min, vennene mine – livet mitt
Ja… takknemlig
Det går igjen ofte i mine tanker
At livet mitt har blitt slik det er nå – det er alt takket være min bedre halvdel
Og da tenker jeg på kjærligheten først og fremst – at jeg skulle møte den
At mitt hjerte skulle åpne seg og ta imot
Tusen takk!
🐶
Og Leia var og tok blodprøver i går, og de var fine – så stoffskiftet ligger der det skal – og tablettene fortsetter som før 🙂
Så tok det helt av i tankeverden her gitt… Prøver igjen; ut på tur aldri sur!
Og vi fortsetter som før; ut på tur i vår natur!
Det blei planke –
og 10 armhevinger!
Altså, armhevinger slik helt greit ikke perfekt dypt ned og slikt – men halvveis – bedre enn ingen!
Hit har vi gått noen ganger – og herfra går det nedover og innover mot Lisjevatnet
Minusgrader om natta…
Og kald nordavind på dagen…
Armhevinger… tungt ja…
Vi er fremme ved gapahuken og Lisjevatnet!
Ei kort pause før returen…
Neste gang… ja for nå vet jeg at jeg klarer denne turen.. og da tar jeg med stormkjøkken og svelerøre – pluss den kakaoen (rett i koppen) og koppen jeg fikk av bloggeren Utifriluft, for litt siden – for det står og venter på meg til en gitt anledning
Snuuuuse!
Phu!
Det er i motbakker det går oppover
Og herfra er det “bare” nedoverbakker
Vi klarte tur og retur Lisjevatnet – men det var slitsomt ja
Kroppen skreik mot slutten… men da var vi begge slitne, ja hund og menneske…
Og vi kunne gå over dørstokken hjemme og slappe av
God torsdag videre til dere
Og du, tusen takk for at du er innom her!
Stå deg vel
😊
Håpet
vi har alltids det
å ta tak i
klamre oss til
sjå mot
lengte mot
Håpet er uendelig
Så nært og så langt unna
Det er det å håpe på; håpet
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Onsdag –
og vi tar runden mot lavoen og forbi i dag også
Kan det være en liten fugleunge som har kommet seg ut av dette skallet?
“Yohooo her er jeg!”
Det var Pinni som ropte
Hun står litt oppe fra bakken i et tre
“Jeg er så glad for å se dere, ropte hun
For jeg kommer meg ikke over elva uten hjelp”
Jeg fortalte av vi så etter henne i går,
og Pinni kunne fortelle at hun satt fast, eller rettere sagt, lå fast under masse regntøy,
inne i lavoen,
og måtte bare ligge stille til barna hadde spist maten sin og dratt avgårde.
Barnehagen som var på tur i går…
de kom overraskende på Pinni mens hun ennå sov…
Heldigvis hadde de ikke oppdaget henne inne i hjørnet, og hun fikk uansett puste der hun lå, under alle de våte klærne
Men nå var Pinni klar for å komme seg videre,
og hunden Leia hjalp Pinni et stykke over elva
Det var i skumleste laget nesten, selv om det var godt og varmt i pelsen til Leia
“Nå vil jeg av, roper Pinni…”
Endelig over, og på god sti!
Pinni rusler sammen med hunden Leia og meg,
og da hun hører at vi møtte en venn av henne lenger oppe i bakken i går, slår hun følge hele bakken opp.
Men først en rast på hvilebenken sammen med sin gode hjelper i dagen
Flott utsikt mot øyane og havlandet
Vennen til Pinni hadde ikke flyttet seg mange milimeterene siden i går
Han syntes det var tryggest der blant hestehoven enn så lenge
Hadet bra så lenge, og takk for den gode hjelpen, roper Pinni etter oss, da hun endelig fant vennen vi møtte i går
Vi sees!
