fredagsbadet

For en tid tilbake bestemte jeg meg for ĂĽ gĂĽ/jogge en fast runde, en gang i uka.
Denne uken har jeg fĂĽtt det til!
I dag har jeg gütt/jogget denne runden forbi folkehøgskolen og opp bak ved Gamleeidet
Det blir mest gĂĽing, men den joggingen som blir, den er bra
SĂĽ fĂĽr jeg se om jeg klarer jogge hele runden en gang.
Skal ta tiden hvor langt det er – for jeg er ikke sikker på hvor lang denne turen er
Men musikk pü øret og gode nye sko gjorde susen
OgsĂĽ litt yoga til slutt

 

Tror jeg traff en venn av Pinni, pĂĽ turen i dag
Vedkommende kjente i allefall til Rotarystien – og hadde hørt rykter om at det var en gjeng som hadde slått seg ned der 😀

Kan du se vedkommende som står på stubben der….
En figur av et slag, en greinaløyse kar av noe slag kanskje
Og jeg tror vedkommende var på vei mot Pinni og vennene 🙂

Og fredagsbadet med damer i nabolaget
Veldig koselig!
Takknemligheten strømmer pü


Svanhild ville gå ut ved stranden lengre bort og vi kan se hodet av henne ute i sjøen 😀

Vi andre stod ved en sjøbod med null sand under oss  Greit ü kunne legge klÌr der de ikke blir fulle av sand
Er enig i det liksom, selv om jeg har badet der Svanhild badet, hele tiden 🙂

Det var hele 11 grader i sjøen i dag!

 

God fredag og helg til dere der ute!

tomatplanten og slikt…

SĂĽ mange gode tomater
kan ikke gĂĽ til spille,
fordi det blir minusgrader ute om natta!

Nå blei det så kaldt i vinterhagen at tomatplanten fikk plass i stua 😀

 


Det gledes!

 

Men ellers…
solsikkene har gjort sitt,
selv om noen popper ut i full blomst ennå 🙂

Det kommer stadig opp noen små skulderputer på solsikkestammen  – så om denne står seg over vinteren ja da vet ikke jeg!

 

Og blodbeger-planten,
den vokser og gror den….

vil ikkje…

 

 

Eg vil ikkje at det skal gleppe mellom fingrane
Eg vil ikkje
Men kva eg vil er ein ting…
Det er ikkje alt ein rĂĽr over
Og av og til skjer det som skjer,
og som ein ikkje var forberedt pĂĽ,
som kom som lyn frĂĽ klar himmel
Eg vil ikkje, men mĂĽ stĂĽ i det
Kjempe til siste hjertebank
Og etterpå….
NĂĽr alt er stilt
DĂĽ kjem sorgen

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2023

 

(mange av mine dikt er tanker og ord fra andre enn meg selv – og observasjon og inspirasjon fra andre)


#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

ut pĂĽ tur…

 

 

Ut på tur…. aldri sur…
Nei, jeg er ikke sir, men sliten, kan man si
NĂĽr smertene tar litt over og man bare blir litt sliten
Hverdagen…
OgsĂĽ blir det en liten tur ut allikevel
Bevegelse i ulendt terreng gjør godt uansett
SĂĽ blir man sliten av det ogsĂĽ, men pĂĽ en god mĂĽte
Det er plussgrader så det holder – og isen smelter og fuglene kvitrer
Det er sĂĽ rart med det, hvordan ting hele tiden forandrer seg
De små tingene….
Detaljer..
Også i naturen 🙂

 


Hjerte i stenen?


Misfornøyd eller?

 


Det står en liten fugl der…

 


Hjerte i isen…

 


De smĂĽ detaljer..

 

StĂĽ deg vel inn i resten av denne torsdagen

akrylmaling

40 cm x 60 cm

 

“Når sola går ned”

 

 

det ytre

 

 

det ytre
smil og latter
øyne som strüler
fin i klĂŚrne
alltid ordentlig
men bak fasaden
er det ingen som ser
mellom smil og latter
renner tĂĽrene
bak strülende øyne finnes sorgen
og bak fasaden finnes raseriet
alltid ordentlig
pĂĽ utsiden

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2023

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

byliv…

Så var det 1. november 🙂
Velkommen skal du vĂŚre

🍁🍂🍁

Her blei det “byatur” med gode kusine Irene 🙂

Vi rusler mot parken, og går til trappene og oppover  mot Akslafjellet 🚶‍♀️🤸‍♀️

Så vakkert med høstfarger 🧡

 

Kusiner og venninner 🍁 Heldige oss 🍂

Herfra ser vi helt hjem til Nerlandsøy og Kvalsvik

Her ser vi ned til Brosundet

 

SĂĽ er det nedover de over 400 trappetrinnene

Klem et tre 💚

Første november er pü hell, men det som er sikkert er at den hittil har vÌrt veldig sü fin

🙏

 

fly høyt

 

En bitteliten fugl….

Plutselig var den inne i vinterhagen vĂĽr, i gĂĽr

Like før vi skulle i begravelse ❤️

Fly høyt lille venn 🧡

SĂĽ liten og vakker

 

Den fløy der ved solsikkene 🌻

Her sitter den pĂĽ solsikken

 

Tror den kom inn via takrenn og de sprekkene i taket

Vi lot døren stü üpen om den ikke klarte komme ut igjen via sprekkene

Fuglen har fløyet ❤️

smil

 

Vi kjemper alle vĂĽre kamper, pĂĽ et tidspunkt
Stür midt i det, og føler synkemyra brer seg utover
Å ikke rekke land på noen kanter, og bare står i stampe
Å være medmenneske, se og bli sett
Lytte, gi et smil eller sende en liten hilsen, en hjelpende hĂĽnd
Det gjør at synkemyra krymper inn, og land er mer tilgjengelig, plutselig
Du og jeg kan gjøre noe, gjøre en forskjell,
om det så er “bare” et smil

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. september 2023

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt