den fĂžrste snĂžen

 

I sene nattetimer har det dalt ned
Et hvitt teppe har lagt seg
Det fÞles sÄ stile og fredelig med det lune hvite teppet
Den fĂžrste snĂžen
Den fĂžrste vinterdagen

Og snĂžen har ikke fĂžr dalet ned og lagt seg til – sĂ„ lysner det litt ekstra
Da er ikke november sÄ mÞrk lenger

Ikke noen lang tur i dag. Kroppen orker ikke det ennĂ„ đŸ©·
Kroppen sier ifra🙏

En evigvarende forkjÞlelse holder forhÄpentligvis pÄ Ä slippe taket, og jeg kan snart puste gjennom begge nesebor samtidig
Phu deilig!
Deilig Ă„ ta tilbake turene ute i vĂ„r natur – for nĂ„ har forkjĂžlelse med Ăžreverk, bihuler, sĂ„r nese, mistet stemme, kraftig hoste og feber, vart lenge nok
ForkjĂžlelse som ikke helt slipper taket, er slitsomt
Men nÄ mÄ det vÊre nok
Begynner nĂŠrme oss desember – og da her jeg ikke tid til Ă„ vĂŠre syk lenger!

Aldri feil med en tur rundt ved Gamleidet đŸš¶â€â™€ïžâ€âžĄïž

Gode og varme sko inn i vinteren er viktig,
og
broddene ligger klare!
Endelig har vi skaffet oss dette nĂždvendige redskapet som gjĂžr oss tryggere pĂ„ glatta 😀


Men det er ikke sÄ glatt hvor jeg gÄr, i dag,
sÄ brodder var ikke nÞdvendig

Tja

FornĂžyd hun her – for snĂžen og kulda som kom i natt ⛄


oooobs   og der falt hun visst av steinen
.

 

G O D   N Y   U K E

O G

L A G  D E N   S Å   F I N   S O M   M U L I G

skorpeblod

 

Du likar at det er roleg
sjĂžlv om det enno kan storme litt rundt deg
Men det har vorte betre
Det stormar ikkje lengre som en ein gong gjorde

Nokon sa ein gong:
“det er ikkje artig lengre, Ă„ terge deg, for du tek ikkje igjen”
Nei, for du forstod brÄtt ein dag,  korleis Ä handtere sinnet
Ikkje direkte sinne, men det at du Ăžsa deg opp
Og som Ära har gÄtt, har det roa seg

Den vaksne og vaksnare tilvÊrelsen gir slepp pÄ sÄ forskjellig
Det er pÄ godt og vondt det
Den som sa dei orda til deg, er ikkje lengre
Borte vekk
Og du saknar at vedkomande skulle vore her no
Erte deg litt, med det glimte i auge du sÄg
Trur du er litt lik der, dreg strikken litt, for Ä fÄ ein reaksjon
Arv

det ligg mykje under skorpa
Du likar at det er roleg
Likar ikkje Ä sÄre nokon, sjÞlv om det sjÞlvsagt kan skje
Orda som ein vel, kan falle i feil  jord
Og sjÞlv om det ikkje var meint slik, tolkast det sÄnn
Du vil heller seie at du er glad i – likar deg – skryte av –
seie positive ting – vére érlig

og der har du det igjen
 Êrligheita kan sÄre

Mykje babl om alt og ingenting
Men ingenting, det er det nok ikkje
For du saknar den personen som klarte Ă„ tende lunta for fullt
Skorpeblodet kom til sin rett, fekk du hĂžyre
Skorpeblodet pÄ mors-sida
Det stemmer nok det
Berre ein liten gnist, og
det ligg og ulmar under skorpa
Utbrudd mÄ ein halde seg langt unna
Det gnistrar i augene og ryk frÄ topplÄket
Varsko her!

 

Mette Josteindsatter Kvalsvik
8. juli 2024

 

 


#minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

tatt av vinden…. i gĂ„r

 

Der havet bruser og bÄra bryt

 

Mange stengte veier/fjelloverganger – stengte bruer


NÄr vÊret er som dette, er det bÄde farlig og fascinerende pÄ samme tid
Her kunne man egentlig bli litt “tatt av vinden” om man tok turen ut

Dette er fra vakre
FLØ
En biltur – litt fotografering bak frontruten –
og fristelsen for Ă„ komme ut –  lĂžpe et stykke – finne en levegg –
fĂ„ et bilde av ei bĂžlge eller tre- det gikk bra –
og blei IKKE tatt av vinden heldigvis

tilbakeblikk – ord fra dedicat – heilt tilbake til mai 2018

Nokon sa til meg,
eller rettare sagt, skreiv til meg,
desse orda:

 

Eg er sÄ glad for at du
har
“ei hĂ„nd som kan halde ein penn”,
og forme tankane dine
sÄ nakne og vonde.
Men samtidig skrive
det vonde litt vekk frÄ deg.
Slik at du kan sjÄ pÄ det,
stirre det inn i “augene” og seie NEI.
OgsÄ lyfte blikket og sjÄ over det,
bortanfor det,
og sjÄ alt det vakre som smilar
til deg.

dedicat

 

 

Det traff meg sÄ saligt.
For akkurat slik er det eg har det,
og det er akkurat slik eg gjer det.
Min terapi.

 

 

(Dette var ord fra bloggeren “dedicat”) til meg for ei tid tilbake –
som rĂžrte meg.

Tusen takk!

mai 2018

 

utfordring

 

 

SOL OG VANN
sier bloggeren Margrethe, i Utifriluft

 

 

Sol og vann, vann og sol
Titt tei, hvem er den vakreste i verden her
I dager nÄr vannet er sÄ stille og silkeblankt, da speiles naturen fra de vakreste vinkler
Den strekker seg og ser og ser og ser

Kan ikke se seg mett
Sol og vann – det glitrer fra strĂ„ler som danser pĂ„ overflaten
Hva som er under, ja det kan vÊre sÄ mangt..
Noe skummelt kanskje
Eller noe som vokser oppover mot overflaten
Uansett, solen speiler seg, og naturen speiler seg
Lykken danser og gir nĂŠring til alt som vokser og gror
Sol og vann – vi klarer oss ikke uten
Naturen speiler seg
Du speiler deg
Åhnei der kom det en sky,
speilingen forsvant,
og en krusning for over vannet

 

 

akrylmaling

70 cm  x  50 cm

“I`ve got the strength”

“Jeg har styrken”

 

 

Du ser det du ser.

dingle med fĂžttene

 

Å sitte Ă„ dingle med fĂžttene
Se ut over landskapet, helt til enden
Jorda er rund, som ei kule
Bulker, flater, topper, spisser og store hull over alt
Med salt og ferskt vann – bare tenk pĂ„ det
SÄ ufattelig utrolig at det gÄr an
Sitte Ä dingle med fÞttene, mens andre gÄr, lÞper, jobber, sover, leser, kjÞrer, dÞr, fÞdes osv
Hele tiden, hele livet, skjer det noe pÄ denne kula
SĂ„ ser du opp
Tror du noen ser ned pÄ oss, eller bort pÄ oss eller opp pÄ oss
Finnes det ei anna kule der ute, som har de samme forholdene, og kanskje bedre
Der livet suser, og noen sitter og dingler med fĂžttene
Kanskje


 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
5. september 2024

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedkt

barnslig

 

Du kjem pÄ det, der og dÄ
Minner strÞymer pÄ,
pÄ grunn av eit bilete du ser
Barndomsheimen din
Naboane sine hus
Nausta
SÄ lenge sidan, men allikevel sÄ nÊrt

Du ser deg sjĂžlv,
hugsar det sÄ godt,
dÄ du skulle gjere Êrend for mor
Å gĂ„ til butikken var alltid stas, om det var handle varer eller hente posten
Ned vegen, forbi Daniel-nauste,
rundt svingen mellom to naust,  og opp grusvegen –
den bratte og lange bakken
Du har teke med den fine dukkevogna
Dukka ligg sÄ fint og sÞv
Halvvegs i bakken, ved mons-garasja, set du att dukkevogna
Du snur rett og slett fĂžr siste kneika, og har ombestemt deg

BrÄtt finn du ut at du har vorte for stor for dukkevogn
Eller, rettare sagt,
du blir litt flau,
og tenkjer ditte var barnslig, med dukkevogn og greier
Du vil ikkje at nokon skal sjÄ deg med dukkevogna langs vegen
Rett og slett for barnslig, kjem du til
Dukkevogna stÄr igjen til du har vore og handla, tett inn med hekken der i vegen
Du tek den med heim,
og det var kanskje siste gongen du gjekk tur, og leika med akkurat den
BlÄ og flott, med baby-teppe til dukka

SĂ„nn er det,
nÄr ein brÄtt verte for stor for slikt, det er rett og slett for barnslig
DĂ„ er den epoka over
Kva som kom etterpÄ er uklart
Barnepike/trillepike,  var vel neste steg
Passe andre sine ungar, etter skuletid og i helgar
Det var stas det
DĂ„ trille du barnevogn, men det vart noko heilt anna

Minna
Det er ei heil bok inn i deg
Heile livet
Og desse minna dukkar opp nÄr minst tenkjeleg
I dag var det eit bilete som mana fram dukkevogna som ikkje var populĂŠr lengre
Rett og slett for barnslig
Og det fant du ut heilt pÄ eiga hand
Men,
du var nok redd for kva dei andre kom til Ă„ seie,
sÄ nokon mÄtte nok ha sagt noko,
som du kanskje kom pÄ, pÄ vegen
Nei, dukkevogn skulle du ikkje verte sett med
Katten Morre,
og sjÞlvsagt GrÄkatten,
likte seg godt i vogna,
berre den stod stille
Og stille stod den

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
2024

 

 

seig serie

STRANDHOTELLET

En serie pÄ Viaplay

Ja, det var den regnfulle juni og juli og august
. og noe Ä se pÄ TV
Vi fant denne
Og den var tilsynelatende grei og litt spennende

For de som har sett Hotell CÊsar en gang i tiden, sÄ er dette samme greia
Til slutt sÄ vi bare for Ä fÄ med slutten, for Ä vite hva som skjedde
heheheh

Lett lett lett underholdning