Før det lysnar, er det mørkt Mørket ligg rundt som eit svart teppe Når du tenner eit lys, dansar skyggane i mørket Lyset dansar også, sin flammedans Før det lysnar, er det mørkt Så sig lyset inn, sakte
Det har grydd av dag, og mørket har vorte til gråtonar Og brått er det lyst Du sit i lyset og ser på flammen Den er stille Dansar ikkje lenger Lyset har teke over
Frå utsida har det lysna sakte av dag Det letnar i sinnet ditt også Du bles ut lyset og tek ein sup kaffe Dagen har starta Men, tenker du med deg sjølv, i det du bles ut lyset: mørket har komt for å bli ei stund
På jakt etter solnedgangen Ja det var det jeg tenkte da jeg gikk ut døra, i går ettermiddag – men traff en nabo som jeg blei stående å prate med en god stund – så tiden sprang litt ifra – men ikke lenger ifra enn at jeg rakk den på flata i “trimrunda” bak ved Gamleeidet. Bare skyene som gjorde den litt mindre synlig – men flott uansett
Den ligger der bak Moltufjellet og skyene
Â
Vakkert rett og slett – i mine øyne
Â
Jeg har kommet av stien til “trimrunda” og går ned ved Vasshuset Sola har gått ned og klokka er passert 18.15 Det blir snart mørkt Takk for slike solnedganger De er vakre – alle som en Og mange slike kommer inn mot senhøsten og vinteren
Â
StĂĄ deg vel
Vakkert ute denne lørdag morgen også – med sola som står opp igjen Men det er kaldt – “bare” 5 grader ute
det er så rart du er dobbelt i livet, føler du dei som kjem etter er halvvegs du ser deg sjølv som ung du spegler deg i eit anna menneske slik var du menneske likner deg, seies det og du er stolt stolt over menneske og deg sjølv på ein måte vil du være tilbake der på ditt beste men du er god der du er no også om ikkje på ditt beste, så er det heilt ok du ser deg sjølv i mennesket og smilar saknet er der, men du har det bra der du er det er ei tid for alt men du ser likskapen livet så rart kor det går hit og dit og no er du her og mennesket er der runddansen
Denne har jeg drøyet med lenge nok, og noen andre som snakket så positivt om den, fikk meg til å ville prøve den på nytt For jeg startet på den, og tenkte den ikke var noe for meg
Emily i Paris er en amerikansk TV-serie for romantisk komedie laget av Darren Star for Netflix. Serien med Lily Collins i hovedrollen, handler om den ambisiøse markedsføringssjef Emily Cooper som flytter til Paris for å tilføre sine streite amerikanske innstillinger og friske ideer til det nye kontoret i Paris. I Paris prøver hun å tilpasse seg utfordringer i arbeid, kjærlighetsliv og vennskap til tross for at hun ikke snakker fransk. kopiert fra nettet
Ei ny runde – til Nibben og vider sti mot veien til Lisjevatnet og ned igjen mørdarbakken Ei fin trim-runde i vakker natur Om en vil, kan en gå til Lisjevatnet og forbi – Men når bilen står på parkeringa i starten av turen – må en tilbake til same sted – for å slippe gå store avstander
La tankene fly Det er litt det – for dagene er så forskjellige I dag var en tung dag I går også Men det er det å gå av seg – glemme – ute i naturen Det er tankene som kjører
Hvordan skaffe jobb 20% – hvem vil ansette 20% – hvordan klare det – smertene er overveldende og ryggen holder ikke Hvordan klare komme i jobb Kroppen sliter – hodet sliter – systemet sliter Og du vil nesten hoppe av i fart….
Bevegelse er nøkkelen – men med forsiktighet, er nøkkelen Livssituasjonen har endret seg, og det er tungt å håndtere Aksepten er der, men viljen er der også – vil og skal – men får det ikke til Så blir det for mye tanker – og det blir tankekjør Mislykket – nedtenkende tanker – så opp igjen – tenke positivt
Tiden får vise hva som skal skje… Det er litt/mye opp til meg også – men når hodet og kroppen ikke makter Vil for mye og gaper over for mye, og blir sittende igjen overveldet og tom på samme tid Roe ned Prøver….
Tar av her og går mot høyre 🙂
Â
Et lite glimt av Ulsteinvik
Â
Hei der!
Â
Utsikt mot Havlandet Herøy
Â
Â
Oppe på stien – og går tilbake og ned Mørdarbakken
Â
En regnbyge føyk forbi ute ved Havlandet Herøy – men her hvor jeg var, kom det ikke noe regn
Â
En liten en pĂĄ vei over stien
Â
Naturen altså Det er godt å komme ut og bare være Er det ikke rart vel, hvordan fokuset endres – og en liten avsporing – litt fotografering – gleden av å mestre turen – gjør at skuldrene senkes et hakk
Solnedgangen forsvinner – nesten før du rekker oppleve den Vakkert avrunder den dagen Og det siger mot natt – før sola enda en gang står opp og tar ei ny runde Det er det å oppleve den, det magiske, og kjenne hvordan jorda tar imot og gir ifra seg Uten sola og vannet, klarer vi ikke bestå Tusen takk for at du er med på dansen der ute
litt kvar dag berre litt altså ikkje meir ikkje mykje berre litt unne seg litt ikkje stappe i seg korleis klare det når fristelsen står der og skriker mot deg akkurat det du har lyst på der og då smaken setter seg i alle smaksløkar og “craving” tar makten over deg du spiser til du ikkje orker meir og du spiser litt til da er du ferdig “craving” er fornøgd og kroppen roper etter hjelp vondt i magen kvalm men du har tilfredsstilt ropet fra det indre denne gangen ikkje fleire slike “stappe i seg”-tilfeller tenker du heilt til neste gang tankene surrer rundt noko du veit ligger i skapet du vil ha det du vil spise det berre må ha det neeeeeeei jauda og tankene og “cravingen” får viljen sin igjen du synker sammen i skuffelse når skal du bli sjef over eigne tanker og følelser sukkerhungrig eller salthungrig det skjer noko uansett og når du minst forventer det eller du planlegger det og det går over styr enda en gang kroppen dirrer av sjokkartet fornøyelse magen roper etter hjelp alt for mykje aldri meir
