Selv den enkleste oppskrift kan tolkes feil…. så her blei det å rekke opp noen runder Så var det tilbake på rett og raglan kunne fortsette
Enda en julegave i boks!
Den er grei 🙂
En varm og god genser – med vidde og lange gode ermer 🙂
Og man lærer så lenge man lever – for jeg oppdaget noe som jeg ikke har tenkt over før – og som har med strikkinga å gjøre – men jeg sier det ikke 😀 hihihi
Den tok akkurat EN time med bøy og tøy over sølepytter og steiner og fotograferinger på nærthold og langt hold En herlig tur i opplett vèr!
Og om ikke det er nok, i skrivende stund – sånn midt på dagen…. så titter SOLA frem noen fattigslige sekund Det er nesten litt slik “hva er det som skjer” 😀
HERLIG er det uansett – lavt skydekke og masse herlige farger
Det kan være en figur laget av alle boblene? Ute på tur? Uansett så er det et bittelite hjerte til venstre for boble-figuren – på steinen 😀
Favorittida av heile året Fargane eksploderar Varmen sig nedover nåkre hakk, stabiliserar seg på meir kulde Blada fell, eit og eit, høgt fra oven, og ned på bakken Trea står der nakne og ventar på nye skudd Men så klart, det er ikkje alle som mistar drakta si Nåkre står bladfulle året rundt Grønare enn nokon gong, denne årstida
Det som ser ut som forfallets årstid, er rett og slett rikdom Utviklinga som visnar hen, og lagar tepper på bakken Dei lyser mot deg, haustens fargar Sola skin mellom nakne trær, og blinkar gjennom spindel og visne blad Favorittida av heile året Fargane har eksplodert og falt til jorda
Det er stille ute no Graden har sunket såpass at isen har lagt seg Beskyttar den, isen, eller er den berre glatt og farlig Favorittida smilar mot deg i all sin prakt Fargebonanza ein isklar dag
Kroniker… Den evige gnagingen av smerte, som stjeler energi og krefter
Og det handler mye, mest sannsynlig, om å ha kontroll? Å gå ut av komfortsonen på eget ansvar – presse seg litt – og ha/ta kontroll
Dagene som er slik at valget faller på tur eller husarbeid – begge deler spiser av krefter for resten av dagens funksjoner Husarbeid – det som før føyk som en lek, er en hel ukes arbeid – dag for dag – rom for rom – etasje for etasje, evighetsarbeid En dag av gangen og det går fint – bare det ikke blir et stress-moment
Stå opp tidlig – la kroppen komme seg i gang – legge seg tidlig – fordi man er utslitt av hele dagen og smertene Medikamenter som demper smerter men ikke egentlig er så bra sånn ellers Valget er å IKKE stå på medisiner – og få et smertehelvete Da velger du medisinen da?
Rutiner Kroppen trenger hvile Støy er tappende Stillhet er gull Men det er så forskjellig som tåles når man må Sitte for lenge gjør vondt Ligge for lenge gjør vondt Stå for lenge gjør vondt Være aktiv – i bevegelse – det er det beste – bare du passer på å ikke overdrive
Hjernetåke Det er så forferdelig Ordene bare forsvinner ut i luften Det du hadde på tunga, stopper der, og du ser blankt ut i luften i fortvilelse og panikk Hva er det som skjer Du vet da hva personen heter – hva genseren heter – når var den bursdagen – De enkleste ord blir borte Navn bare fordufter Du blir flau og engstelig Ler litt og sier at sånn er det – alderen tar sitt… Men det er ikke alderen – det er sykdommen som gjør det Er det fibro-tåke da, smerte-tåke, stress-tåke – for mye kaffe-tåke
Stress En kappe legger seg over og trigger alle smertepunkt Det er nesten som å gå inn i apati og bli helt tom Makter ikke mer Forventningene blir for store – både utenfra og fra deg selv
Smerten Den evige gnagingen som bare ligger der og trykker Perioder med dårlige dager og perioder med gode dager Så er det de periodene med supergode dager De er fulle av energi – og du glemmer at du er kroniker Det er nok de dagene som vises best Da du vil og kan og klarer ALT Du bruker så mye energi – er på toppen av stigen og tar for deg; du kan du vil du gjør Helt til det sier puff…. og stien ramler sammen Kanskje med et smell – eller sakte men sikkert Smerten hadde tatt ferie og du benyttet deg av friheten Så var du fanget igjen Kroniker
Det er slitsomt – men det går fint å leve med – når man finner nøklene – beredskaps-nøklene – for å låse opp de forskjellige rommen, når det trengs Ingen ser noe annet enn det ytre Og du vil vise din beste utgave av deg selv, hele tiden Når du ikke orker det, blir du for deg selv, alene, og samler energi Den viktigste nøkkelen er aksepten av egen hverdag, og ta vare på egen livskvalitet
Usynlig syk – og mange forstår det ikke Du trenger ikke forklare forklare forklare – for det er ikke der du trenger bruke dine krefter Men det er det som skjer – forklare og forsvare Forsvare – fordi spørsmålene kommer – hvofor – du klarer ditt og du klarer datt – hvorfor klarer du ikke DET
Om du kan stoppe der, slutte å forklare og forsvare – og la det bli med; sånn er det Du ser det ikke, men det er ikke alt du trenger å se Fysisk eller psykisk syk – aksept – tilstedeværelse og imøtekommenhet<
Vi har alle vårt Det å sammenligne – er en greie – for du har det verre du, ikke sant… Men greia er; “hva det er DU sitter med-smerte – fysisk eller psykisk” Vi har alle vårt – du har ditt og jeg har mitt La oss tåle litt mer at ikke alle jobber 100% eller mer La oss tåle litt at noen ikke drar på jobb hver dag, noen dager eller ingen dager Hva vi jobber med – står vi for selv – om det er fast ansatt her eller der Vi gjør vårt beste både du og jeg Det er troen på det gode – det positive – gleden av å ha en ny dag hver eneste dag Og gjøre noe med den – dagen – ut fra hvert vårt ståsted
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
Det regner mye for tiden EN vakker høstdag veier opp for mye, men, det regner mye og det er vått La gå – det er ikke noe å gjøre med Været bestemmer – og vi må bare ta det som det kommer Heldigvis for paraply, vanntette sko og yttertøy! Og, heldigvis er ingen dag lik!
Grip dagen så godt du bare kan
GLEDA
Gleda over å være til,
være her på jorda og sanse inn.
Gleda over å være trygg, kjenne at stega går den rette veg.
Eg sluntrar ikkje unna Men, når tonkane sklir om ein annan og valg er mogleg Skal skal ikkje Det regnar og skodda heng laft Skodderegn Kan sitje inne og “berre strikke” – hoppe over ein dag med litt aktiv trening ute Nei! Gi deg no! Det er viktig med trening – og ein liten tur kan du ta Og jepsipepsi – det blei tur
NIBBEN! Og lite utsikt – men det gjer ingenting – fordi turen blei til og eg orka og klarte det!
Alle dråpane
Det er så godt å kome inn igjen når turen er unnagjort Litt tungt oppover pga forkjølelse som sakte siger av Det einaste som IKKJE siger av, er bihulene Saltvatn må til – den tredje flaska no
Og no letnar det heldigvis Tredje veka – og bihulene tverkar mindre og mindre Det var i går – og i dag er enda ferskvare!
Ein god start på dagen, med kaffe og lun stemning Dagen er i gang!
En tur til Mulevika i godt lag, med Marita Pettersen og hunden Tyson
En del sau var veldig veldig nærgående denne dagen Helt klart nysgjerrige på hunden – men jeg var faktisk redd de – så intense var de liksom Men heldigvis var Marita ganske så uredd og sta – og fikk jaget de litt på avstand 😀
Det var en del vann i elva – men vi kom oss over, både tobeinte og firbeinte
Det er fortsatt sand i Mulevika – og et bad måtte så klart til – badedrakta lå jo allerede i sekken 😀 I alle fall var det under vurdering – og akkurat der vi var, var det ikke så mye tare – så valget var egentlig ikke vanskelig Selvsagt måtte det bli søndagsbad!
Temperaturen i sjøen var det ikke noe å si på Det var rett og slett nyyyydelig!
Fotograf Marita Pettersen
Fotograf Marita Pettersen
Båltid Åååå den følelsen når bålet tennes og lukta av bål brer seg utover Det går ikke å forklare
Å tenne et lys er bare noe som faller seg naturlig, på slike turer I alle fall når det ligger i sekken Pappa er i mine tanker litt mer enn andre dager nå, så i mine tanker tente jeg i går lys for ham Sånn er det med den saken
“high five”
Fotograf Marita Pettersen
Det er noe så fint over bildet over
I
Fotograf Marita Pettersen
For en fin dag En virkelig flott høstdag i oktober Fint å tilbringe den sammen med Marita og hunden Rusle frem og tilbake, fra huset til Marita og gjennom Mulevikvegen, til Mulevika Vi vinker til Pia som titter ut vinduet, i det vi passerer
Den gode praten Naturens stillhet, og suset fra havet og bølgebruset Bare lekkert fra A til Å
Tusen hjertelig takk for tida, bålet og opplevinga
brått er den i øyre og surrar kvar i alle dagar kom den frå inn i håret og surrar meir sørens floge altså vifter med armane og prøvar ta den den fyk over alt berre du åpnar ei dør, snik den seg inn ligg der og lurer til den kan gjere eit surr surr surr surr irriterande på alle nivå og det å få tak på den er ikkje enkelt rask som den er, surrar den vidare på jakt og nesten som at den ertar deg litt du jakter etter surret det er så irriterande at det går nesten på livet laust heilt til du har teke den av dage eller du har jaga den ut phu då kan du slappe av surr surr så er der ei ny ei opp i andletet ditt dei hersens flogene kva misjon har dei du eksploderar nesten men tek deg i det og får jaga den ut tenk at eit slikt lite noko kan tirre eit menneske så mykje