evig unge

 

Latteren
er
gledens
verdensomspennende
evig
unge
liv

 

abraham lincoln

 

denne boka – the housemaid

Ojojojojoj!
Så spennende!

 

THRILLER

 

Filmatisert og sendt på kino – men jeg har ikke fått sett filmen ennå – men det gleder jeg meg til å kunne se en gang

Å lese på engelsk gjør den muligens mer spennende?!
I alle fall interessant å lese engelsk 🙂

 

Nå gleder jeg meg til neste bok – den røde – The housemaid`s secret

repost mine dikt – dråpe

 

 

heile verda ropar om hjelp
i kva retning skal du snu deg
kven skal få hjelpa fyrst
kva er viktigast
kven er viktigast
kven og kva å prioritere
du ser og høyrer
og noko har komt i bakleksa
ikkje så viktig lenger
men det er det
like viktig
menneskelivet
menneskeverdet
du og eg
alle
men kva skjer
du rekk ikkje over alt og alle
samvetet gnagar
det er det med ein dråpe i havet
hjelper det, tenkjer du
denne dråpen
ja den gjer det
du ser det berre ikkje

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
4. oktober 2024

 

første gang delt 8. januar 2025

 

 

#tankerblirtilord #repostminedikt #etdiktomdagen #minedikt

februar leverer

 

Som dagene i februar går – og vi med dem

Badetemperaturen i sjøen er ca 6 grader
På land har det nå vært 1 til 2 grader pluss – med minusgrader på nattetid

Februar har vært helt fantastisk rett og slett
Akkurat som januar
Tenke seg til så heldige vi har vært med været i starten av 2026

Osnessanden ligger badet i sol

 

Og vi nyter et bad i sjøen

 

 

En tur på Flø er bare lekkert!

 

Februar har levert så det holder – men ikke sant… dette kan vi ha mer av 😀

Men det er vel slik – at det er fortsatt vinter – og snøen kan lave ned når som helst….

Men enn så lenge – det er minus 2,2 grader ute nå – og himmelen er fortsatt blå

 

Lag deg en god onsdag videre der du er!

 

 

CARPE DIEM
GRIP DAGEN

 

 

Blomsterbildene er vakre morsdag-buketter fra mine to flotte gutter

usikkerheita får seg ein kakk

 

 

usikker
ganske usikker
eller veldig usikker
på mykje rart
den er ikkje ønska på nokon måte, usikkerheita
berre kjem snikande som ein ubuden gjest
usikker på om det er lurt å ta imot den
usikkerheita osar av sjølvtillit
og du blir sint
sint på sjølvtilliten til usikkerheita
gir den eit puff og lar den gå på havet
kastar ein stein etter den
både usikkerheita og sjølvtilliten får seg ein kakk
men sjølvtilliten har teke eit skritt fram i lyset
du omfavnar den og lar usikkerheita segle sin eigen sjø

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
12. januar 2026

 

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

pinni

 

Pinni strekker på seg, og kjenner noe som kiler mot nesa
Det er lille pus Nøste,  som ligger tett opp til ansiktet hennes
Det har blitt sånn – at Nøste kommer og legger seg ved enden på senga – men har ålet seg oppover mot hodet gjennom natta
Kalde netter og kalde dager
Januar er ferdig og februar godt i gang
Uten så mye som en snøfille
Pinni stryker over hodet til lille Nøste,
og tenker tilbake på den dagen Nøste forsvant, og blei funnet igjen i en sko utenfor huset til en nabo
Lille Nøste…..
De ligger slik en god stund, og bare nyter stillheten og varmen,
før Pinni sakte men sikkert kommer seg ut av sengen,
og Nøste strekker seg og lukker øynene

Det er fint nå, disse dagene, uten snø
Sola varmer, og isen som ligger over alt, smelter litt etter litt
Men, det er bare februar ennå – og mye kan skje
Det er fortsatt vinter
Bare å nyte dagene

En kopp te – gyngestolen og sola som gløtter inn vinduet
Dagene er slik
Livet er slik
Pinni lukker øynene
Hun er så takknemlig for lille Nøste som har kommet inn i livet hennes der ved Rotarystien
Og hun tenker på alle som har kommet inn i livet hennes, rundt henne
Nabolaget
De passer på hverandre

Også er det noe annet som har skjedd også
Pinni har funnet seg en ny venn
En venn som betyr litt mer, har hun forstått
Hjertet banker litt ekstra når de går tur sammen
For de har gått noen turer sammen nå – tilfeldig på en måte
Og det var han som hjalp henne med kransen før jul
Så har vennskapet vokst sterkere og følelser har seget på
Pinni rister litt på hodet og smiler

Følelser – hun trodde ikke hun hadde det i seg lenger, å kunne føle slik for noen
At hun var for “gammel” til å finne en å bli glad i som mer en kjæreste,
enn bare vennskap
Vennskapet har vokst, og det har følelsene også
Pinni nynner for seg selv
Nøste kommer plutselig hoppende opp i fanget hennes og krøller seg sammen
Lille pus, så varm og god og tillitsfull
Pinni er glad og takknemlig
Det er så mye som faller på plass for tiden
Hun lurer litt på hva de andre i nabolaget sier, når de finner ut at vennskapet har utviklet seg til noe mer
Men foreløpig holder de det hemmelig

Pinni gjør seg klar, og det banker på døra
Nøste titter frem fra gyngestolen, men ligger rolig og studerer det som skjer i rommet
Nøste ser ut til å kjenne bankingen på døra
Det er den nye vennen til Pinni som står der
De skal gå tur sammen, og Pinni gjør seg klar
Snur seg mot Nøste og forsikrer seg om at pusen ligger rolig i gyngestolen, før hun går ut
Du må passe på huset mitt du nå, Nøste, sier Pinni, og lukker døren bak seg

Det er litt mildere ut nå, men de er godt kledde for tur
Det er stille i nabolaget,
men,
har en øyne i nakken,
kan en se at gardiner vibrerer rundt omkring, og potteplanter blir flyttet på
Nysgjerrige blikk følger med
Pinni legger ikke merke til noe
Hun er lykkelig – og praten de to imellom går lett
De går en fast runde ved elva – nyter stillheten, latteren og den gode energien
De vet det begge – at det er noe ekstra imellom dem, men de har ikke snakket noe om det
De bare lar det skje, det som vil skje

De gir hverandre en forsiktig klem og sier takk for turen
Pinni går inn til seg selv, og hun har ikke før fått av seg yttertøyet, før det banker på døra
Nøste spisser ørene
Det er en nabo som vil inn en tur, og ta en kopp te om det passer
Og det gjør det – og Pinni setter over vann og lager til honning-te til de to
Det er godt med vennskap – og det er koselig å sitte å småprate over en kopp te
Naboen kremter  – og tar sats –
“har du funnet deg kjæreste, Pinni?”
Pinni får teen i vrangstrupa og hoster fælt
Hjerter raser avsted og hun mister fatningen et lite øyeblikk
Hva er det du sier?
Pinni gisper etter luft
Kjæreste?!
Neeeiii  hvordan kan du tro noe slikt
Naboen smiler litt og sier ikke noe mer
Det går litt rykter, sier naboen til slutt….
Rykter?!
Ja…. du og den naboen går jo så ofte tur sammen
Vi har da øyne å se med, Pinnii!

Pinni forstår at de kanskje lurer
Men vi er ikke kjærester, påpeker hun
Vi er gode venner, og hun smiler lurt til naboen
Hvem vet… kanskje en dag, men ikke nå
Så får nabolaget tro det dere vil, men kjærester er vi ikke
Nei, ok sier naboen og smiler –
det er veldig koselig uansett
Og det er ikke noe rart om dere blir kjærester – for dere passer så godt sammen
Dette varmer hjertet til Pinni
Og når naboen takker for seg – sier Pinni bare,
at  ryktene får gå sin gang – og hun forstår at husene har øyne og ører
Vi er der vi er, og tar det som det kommer
Vennskap er så viktig

Pinni lukker døren bak naboen og puster ut
Herlighet!
Alle snakker om det
Og hun har ikke lagt merke til det
Hjertet banker
Hun må gå over til “vennen” og fortelle hva som har vært snakket om i dag
Tar på seg ytterklær igjen, og strener avgårde
Nøste ligger i gyngestolen og vasker seg, og har det som plommen i egget
Bak gardinene er det øyne som følger med, når Pinni går av sted

 

glede

 

 

 

 

hvordan finne gleden
har du den ikke da
har den forsvunnet, gleden
åpne opp ditt indre
åpne opp og la sansene søke
gleden leker gjemsel
hvor er du hvor er du
glede
kom da
kom hit og fyll meg opp
glede i hvert fiber
hvor å finne glede
den ligger dypt der inne i deg
åpne opp ditt indre og slipp løs følelsene
da kommer gleden sigende på
kjenn så godt
ditt indre
dine sanser
hele deg
en vakker glede

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
januar 2026

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

lykken

 

 

 

lykken ligger der
selv om du ikke ser den eller føler den
den ligger der
du må bare gi plass til den
gi den sjansen til å skinne
ikke lytt alltid til hva andre sier du må gjøre
din indre stemme er god nok
lykken er ikke gratis
den koster litt av og til
litt anstrengelse
men den er verdt det
og andre tider fylles du med lykke uten å gjøre noe som helst
ta imot og la det stå til
det fører risiko med lykken
kanskje
åpne opp og blottlegge ditt indre
en sjanse å ta
det kan tenne en flamme som aldri slokner

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
10. januar 2026

 

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

til Rundevarden og Trollvogga

Det er bare å benytte seg av det fine vèret som er her nå
Og jeg ville enda en tur ut til Runde
I går var det tur langs veien på Runde, i nydelig vèr

I dag ville jeg oppover i fjellet

 

 

RUNDEVARDEN OG TROLLVOGGA

Opp trepet
Litt is til å begynne med – men så var det flott sti

 

Her er den herlige og krevende turen i bilder –
med litt tekst til innimellom
Krevende – fordi jeg endret ruten  (ikke noe nytt det….)


Rundebrua i sikte

 


Jeg har kommet opp fra skogen midt på bildet her,
og er på vei mot Rundevarden
Flott utsikt mot Nerlandsøya og mi heimbygd, Kvalsvika

 

Det er så vakkert
Frost i bakken og is på vanna


Jeg gleder meg over hvert skritt mot toppen –
og svetten renner

 

Så er jeg oppe!!

 

Og her “skulle jeg” sitte og nyte hjemmelaget kakao og medbrakt mat…

 

Men,
det fristet mer å gå ned langs ryggen på fjellet som du ser her i bildet, til høyre – og jeg så gjorde
Starter nedturen – første stykket bak varden – mot Ålesund – og tar så til venstre og går sikk sakk nedover hjortetråkk og annet tråkk og inget tråkk –
bare ser sånn sirka hvor det er lurt å gå
Halvveis nede i skråningen slåer det meg at jeg kanskje angrer på turvalget akkurat der og da – men slo tanken bort like raskt som den kom sigende på – og gikk med nytt mot nedover og bortover 🙂

 

Jeg så fersk hjortelort et par steder –
så det er mulig jeg har skremt den opp fra hvilen…

Jeg har kommet meg ned fra Rundevarden og begynner gå langs ryggen –
mot Goksøyra så i lende

 

Sola har ikke kommet til Goksøyr camping ennå…
ikke før i mars etter det Inguna kunne informere om

 

Utsikt mot Ålesund

 

 

Så er det å gå tvers over fjellet og finne et punkt for nedstigning
Og jeg har jo gått akkurat denne turen mange ganger før… men akkurat hvor den nedstigningen er – vites ikke – for den blir ny hver gang
Og det går greit – litt aking på rompa her og der – men jeg kommer meg trygt ned

 

Jeg skal ned til vannet her nede

 

 

Litt is-kunst må jeg ta med i samlingen min

 


Så er jeg nede – og jeg har kommet ned slik sirka midt i bildet på fjellet

 

Så er det å stabbe meg over myrlendt frossent terreng for å komme på stien mot Trollvogga
Akkurat den biten var ganske så tung… for det var ganske dypt noen steder
Men la gå – tur er tur og det er bare lekkert uansett
Det gledes på mange måter at kroppen brukes – og mestringen er så stor som den er
Jeg er i mitt ess rett og slett – når jeg kan ta disse turene

 

TROLLVOGGA

Turen til Trollvogga i godt lag med Torill og hunden Leia – 2019

 

 


Jeg traff et par som var på vei motsatt retning – og du kan så vidt se de på isen i bildet
Det er alltid hyggelig å slå av en prat – selv om man ikke kjenner hverandre 😀

 


Det var på tide å spise matpakke og nyte hjemmelaget kakao

 

Også var det bare på tide å begynne nedstigningen i trepet igjen
Og der traff jeg Elisabeth og turfølge
Koselig å slå av en prat der også

 

 

Dette blei en tre-timers tur totalt – og det er ikke verst det