Tenk om eg brått hadde møtt deg igjen Etter alle disse åra Ei heil evigheit Korleis hadde det vore Hadde eg kjent deg igjen Hadde du kjent meg igjen Tenk om.. Hadde vi følte det vi ein gong følte, eller var vi som framande Eg hadde i så fall sluppe undrast korleis du hadde det Du var i live
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det var noe rust under bilen, og det har vært noen reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med “rustolga” – så da blei det OLGA da 😀
God morgen fra Sogndal 👍
Bobillivet har startet!
Sesongen er i gang 🚍
Tre voksne og tre barn, på vei mot Nes i Hallingdal
Vi starta i går ettermiddag. To voksne i bobil og resten i personbil 🚍🚘
Vi overnatter i Sogndal – der en voksen og tre barn overnatter på Quality Sogndal hotell 👍
Så er det fredag 😊
Fredag den 13 😁
Og vi drar mot Nes i Hallingdal
Men først:
Hemsedal å shoppe småting – og deretter:
LANGEDRAG 🐐🫎
Nesbyen blir lørdag ettermiddag 🚍
Vi stoppet ikke i Hemsedal… stoppet heller en liten tur på GOL 🙂 Og der spiste vi alle lunsj, i bobilen Veldig koselig med seks personer av stort og smått helt ned til den minste på 1 år. Alt går og plass var det. God lunsj med ganske så ferske bakevarer fra Mjøl og meir hjemmefra.
Er innom og hilser på det lille dåpsbarnet – så Langedrag next 👍
At det var enkelt å komme seg til Langedrag skal ikke jeg påstå. Første forsøk…. åhnei, vi begynner å spinne…. det er isglatt/såpeglatt 🙈
Rygge tilbake….. rennfart – nesten opp – bomstilt – såpeglatt – rygge ned igjen til samme punkt. Ringe Langedrag…. traktor – måking – strøing….. vente…. ta sats
Såpeglatt!!
Jeg gikk opp – mens mr C ventet på mer strøing👍
Vi klarte det! 👏👍😅 Dyktig sjåfør Mr C 🩵
For et flott sted🤩
Så var vi I kafeteria og spiste suppe, taco og dessert før vi tok kvelden 😊 Vi i bobilen, og de andre i leilighet på Langedrag 👍
Nå er det kvelden- og i morga er der nye opplevelser 🫎🐐
Eg sat og tenkte på det, at eg skulle hatt med den boka, mens augene vandra utover menneskehavet Men hadde eg hatt den boka, hadde eg ikkje sett noko rundt meg Eg hadde ikkje sett deg heller
Du har forsovet deg og våkner med et blunk Eller, forsovet deg….. du skal ikke rekke noe Men du har allikevel forsovet deg For du bruker ikke sove langt ut på morgenen Kikker på klokka og tenker; det er innafor Skal ta ditt vanlige svingtak ut av senga, og faller nesten i bakken Kroppen er stokk stiv Høyre side vil ikke lystre Du halter og går krokbøyd, vaggende forsitkig, skritt for skritt Hva i alle dager er dette Noe har satt seg fast i mellom alle ledd – fra topp til tå Musklene uler Noe herker noe så innmari Klarer du dette, da er du god, tenker du for deg selv
Så moer det seg sakte til Noe siger av og strykes utover – det fordeles på en måte, og gir litt mer klar bane for å bevege kroppen på en mer naturlig måte Så har dagen begynt På en litt annen måte denne morgenen, men ikke helt uten om det vanlige heller Det var bare mer forsterket denne gangen Kroppen protesterer høylydt – og du må ta det helt med ro Det skremmer deg litt Det er smerte du går med døgnet rundt, men som på en eller annen måte firedoblet seg over natta Periodevis, heldigvis Så, det er dette med å lytte til kroppen Har lært det nå, tenker du, og tar en sup av fersk kaffe med en liten melkeskvett i
Den nye dagen starter mer forsiktig Ingen planer ennå Men det blir nok en god dag allikevel En kronikers smerte vises ikke alltid på utsiden Kroppen gråter på innsiden Hyler av smerte, til tider Men det vises ikke Du har tatt på fargeglade klær og et strålende smil Usynlighetens smerte-skjold Ny dag og nye muligheter
Åh eg trudde… Ja nei… du såg no så oppegåandes ut her for litt sidan På fest og greier Du klarte det…. Lekker kjole og skikkelig danseløve
Forberedelsar i forkant Skal, skal ikkje, Klarar du det Avlyse Klarar ikkje Gruar deg Ynskjer være med, av heile ditt hjarte Mobiliserar Energi fokusert på der og då Du står i det Taklar høge lydar og støy Dansar eit par dansar og lar det stå til Heilt til du lukkar døra bak deg og senker garden Du stod han hav og gjennomførte Lufta siver ut og du faller saman Lukkar alt ute og trekker teppe over hodet Stillheit Det einaste du treng no, lindre smerta og absolutt stillheit
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 29. januar 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Inspirert av innlegg fra bloggeren FRILUFTSHEIDI – til deg som lurer
Dei varme trygge hendene som lyftar, når du ikkje klarar det Hjarte utan på kroppen, og visar deg vørnad Hjartegod med eit smil, og gode ord på lur Det betyr alt for deg, som legg all din tillit til systemet Tryggheit på reisa mot det ukjende
Berre litt til no, dokke, so er vi der…. Eg er sliten og trøyt, vi må snart ha ei pause Eg ser toppen! Nei vent…det var visst ikkje det… Berre litt til no…
Det tok si tid, for å i det heile tatt forstå Det tok mange år før å kunne sei unnskyld, og sjå frå ein annen synsvinkel At alle åra før, i alle fall mange av dei, var håplause barne – og ungdoms-opprørs-tankar, utspel og utbrudd Det går i sakte film, kor trasig nokon kunne være, og kor raseriutbrudda sleit på Tenåringsfakte som var litt ute av kontroll På eit tidspunkt åpnast augene, og verda sig inn på ein annan måte Audmjuk og takknemlig Det tok si tid – men den tida var viktig på sin måte Unnskyld