tanker de flyter verdifull – ikke verdifull hvem liker hvem og hva liker vi vi liker så forskjellig alt og ingenting og vi tør å stå for det, nesten vi er forsiktige tråkker varligt for ikke å snuble vil ikke snuble meninger og ikke meninger si hva du mener da ikke si det det blir bare styr styr hvem styrer vi aksepterer det også trår DE feil, mener vi store steg i feil retning hjelp men vi blir jo ikke hørt hør på oss hva er rett og hva er galt tilnærmet lik “hva skjera Baghera” “ingenting Tingeling” “Doffen har dava”
Eg tenkjer av og til på mine forfedre Mi slekt på farssida – der farmor døde alt for tidlig Mi slekt på morssida – der mormor “lånte” vekk mi mor til si syste Mine forfedre… Deira liv og deira gleder og sorger og alt slitet som fulgte med gårdsdrift og fiskeri Deira kvardag utan straum og med ein utedo Der alt var gjort med menneskelig kraft, nesten Kampen om tilværelsen var eit faktum
Eg tenkjer på dei og skulle ynskje eg kunne site der og høyre deira historie Deira`s tankar og draumar, lyden av stemma.. Og foreldra til mine besteforeldre og deira foreldre der igjen Slekt i lange rekker Tilfeldigheitene, nokon havna her og nokon der, og andre emigrerte til Amerika og forbi
Eg skulle så gjerne men veit at det ikkje går Berre minna er tilbake og snart forsvinn dei litt etter litt Det er for gamalt og det er for lenge sidan Mykje er jevna med jorda og mykje har ingen dokumentasjon Eg tenkjer av og til på mine forfedre på livet og deira reise
Så tenkjer eg på dagen, notida og denne generasjon Mine foreldre og meg og deg Alt vi har mottatt, kva vi etterlater og forlater Kva vi har oppnådd og kva vi har sagt Har vi skapt noko eller berre øydelagt Kva er målet og kva går tapt
I generasjonar etter generasjonar utviklinga er snart maks? Kva dei gjorde og kva vi gjer Kva lærte dei oss og kva tok vi imot Og det vi har mottatt og sender vidare Blir det motteke og vidareført Eller er verdien lik null, slik som nåla er i høystakken
En tur på Hareid Rotary-sti – et stikkut-poeng, litt regn i håret og mange sølepytter Det er bare lekkert når man først er kommet ut døra Skal skal ikke…. Skal… Og en runde senere er kroppen god og varm – øynene har blitt mette av høstens vakre teppe Det er vakkert selv på en overskyet og regnfull dag Så, dette var lørdagen sin det 🙂
sjølvtillit børste av skuldrane og la det stå til du klarar ikkje det du tenker for mykje var det din feil på grunn av deg gjorde du noko gale der sa du noko feil uhell og du føler det henger igjen var nok du som var årsaka tankane virrar sjølvtilliten dalar usikker redd for å gjere noko gale tolker alt som kjem din veg ubehaget kryp under huda du føler deg elendig ikkje verdt noko brøøøøøl du vil ikkje ha det slik brøøøøl kom deg vekk din usle og deprimerande tanke du brøler igjen og ser opp mot himmelen solstrålar stikk hodet fram og kilar deg i andletet takk for at du høyrde meg
For, det blei tur til Flø etterpå Brenne bål, steike lapper, tenne lys, være sosiale, føle tilhørigheten, drikke bobler, spise druer og sjokolade Og gjennom hele tiden denne dagen, takknemligheten som ligger der og lyser rundt oss Endatil en sommerfugl kom og holdt oss med lag Noe så herlig! Denne oktoberdagen har satt seg godt fast allerede
Å gjøre noe sammen, i fellesskap – psykisk helse – og en klem som deles i glede for å se hverandre og i takknemlighet når vi sier “hade bra” Tenk så heldige vi er Gi en klem! Sender en klem din vei
Her kommer bildene fra dagen så langt En vakker dag
