Ute regner og blåser det
Inne er det lunt og varmt

Jeg har tent det 3. lyset i desember, mens det ennå er mørkt ute
Det er fint slik, tidlig morgen, i stillheten
Tradisjonen tro liksom, selv om de tennes om morgenen, og ikke til kvelden

Så står de der og brenner til morgenlyset har trengt igjennon skylagene og det er nok så lyst i stua, da blåses de ut, og tennes igjen til kvelden

Det er meldt storm
Det er vi vant til på disse kanter
Det er ikke noe å gjøre med, været, bare å ta imot

Vi har pyntet juletreet
Det er første gang jeg/vi har pyntet treet såpass tidlig
Men, det er fint, og det er gjort, og det står der og glitrer mot oss i mørketiden
Vakkert, vil jeg si
Så får det være, at det er ut av tradisjon, i og med det er lille julaften det egentlig skal/skulle pyntes
Jeg liker desember-jula og i januar er det ikke jul lenger
Åh jul med din glede og barnlige lyst….

I dag er det dagen for sjakk-spill
Besøke broderen og ta et slag sjakk

Det begynte veldig bra for min del… men et sleiv-flytt, og jeg datt av lasset
Må skjerpe meg, fikk jeg beskjed om heheehe  lov å si det når det snur og han vinner så det suser etter
Jeg er ingen strateg – men spennende er det.
Så får vi ta et slag igjen ved anledning 🙂

Så lufter jeg meg på turen over Heid tursti når jeg allikevel er i det området
Vindfullt men opplett!

Fint å gå over tverfjellet – forbi stjerna og tilbake forbi Borga.
Flott utsikt over Fosnavåg og utover mot Nerlandsøy

Fosnavåg og mot Remøy

Takknemlig for turen
Takknemlig for praten etter turen, med deg som ropte på meg da jeg gikk mot bilen
Tusen takk!

Nå blåser det storm i kasta ut – og noen har mistet strømmen…

Sitter og hører på Erik By og den vakre sangen:

Jeg drømte at vår Herre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg

Han klinket han var glad og det var sommer
og solen tente lyn i farget glass
Og tusen kloder rislet fra han lommer
for i vår Herres lommer er det plass

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn
Så ble han distrahert, og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt

Omsider kom han trett, som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en

“Den lille blå! Den minste av dem alle!
Han lette under gress og sten og hekk
“Og den som var så blank i solefallet!”
Men mørket kom, og kulen den var vekk

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og marken lå der nattekald og våt
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Men jeg kan ikke huske om han gråt

Og vi som av den lille jord en båren
og tror at intet teller uten den
Får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen

kopiert fra nettet