Høsten har slått til for fullt
Langs stien er det ikke så mye aktivitet lenger
All innhøsting er ferdig
Bladene faller til bakken og lager herlige tumleplasser for større og mindre

Annonsørinnhold

Snart utsolgt: De beste kalenderne med spiselig innhold

September kan overraske, også denne gang
Sommertemperaturen kom tilbake, og elva roet seg
Det tørker litt i bakken

Om nettene er det duggfriskt –
og når sola kommer opp tidlig morgen,
er det tusenvis av vakker kunst langs stien
Kunst av spindel….
De iherdige arbeidere – nesten et usynlig nett –
men med dugg hengende,
blir det vakker kunst selv om det ikke er noe morsomt med all spindelen

September altså!
Pinni Konglefrø strekker seg mot sola og gjesper høyt

God morgen, hører hun bak seg, og skvetter til
En nabo var kommet forbi
Det er så masse spindel, sier naboen, har du sett,
det er helt tett i tett
Pinni ser seg om, og det er sannelig sant
Det duver som hengekøyer over alt
Og sola skinner så vakkert gjennom høstløvet

De tynneste tynneste tråer er spunnet
og sola leker seg gjennom det ene spindelnettet etter det andre
Det er som en bølge mot høstmorgenen
En bølge av vakker kunst
Men også litt skummel da
Det er ikke noe morsomt å få i ansiktet

Det er så varmt!
Skikkelig sommer i september
Men, det er ikke første september det har vært slik, fortelles det
Mang en gang har september kommet med varme dager,
også oktober kan slå til slik

De begynner å våkne til liv langs stien
Og alle er overveldet over all spindel som er rundt dem
Noen synes det ser skummelt ut ja, mens andre igjen synes det er ren kunst

Varmen slår mot dem,
og det foreslåes å bade i dammen som er igjen etter alt regnet som har vært
De fleste vil bade
Det er trygt der i dammen – og ingen står i fare for å være uheldige å flyte med strømmen
En liten badekulp rett og slett

Det er en fin stund i strandsonen ved dammen
Noen har tatt med mat, og det er selvfølgelig med blåbærsylte som pålegg, for de som vil ha det
Det er mye igjen på lager, så alt blir ikke spist opp FØR vinteren

De bader og koser seg, og bare nyter denne gode høstvarmen

De får kjølt seg litt ned,
noen og enhver,
og Pinni har fått en god stund sammen med sine gode venner

Pinni Konglefrø takker for laget, og sier hun vil gå seg en tur
Roper “hade” til de som er igjen der ved kulpen, og rusler avgårde på rotarystien
Så fredelig

Noe surrer rundt hodet på Pinni, og det er et insekt som vil sanke nektar, ser det ut til
Det finnes så mye spennende, tenker Pinni med seg selv
Og så mye vakkert!
I egne tanker, ser ikke Pinni hvor hun tråkker, og plutselig bare ligger hun der
Hva skjedde?!
Hun snublet visst
Men hva snublet hun i?

Store røtter var det Pinni hadde gått seg på
De stakk opp over alt, og hun hadde gått i egne tanker, og ikke sett seg for
Hun fikk en rot rett i hodet, så hun falt i bakken
Og snublet rett og slett over en stor sopp, i fallet
At hun ikke så den da!
Litt vondt i hodet har hun, når hun setter seg opp
og kjenner etter,
ellers er alt like helt heldigvis
Når hun ser seg rundt, er det første som slår Pinni,
at akkurat her har hun ikke gått før
Kjenner ikke igjen stedet,
selv hvor mye hun og vennene har saumfaret rotarystien

Pinni sitter mellom mange sopper
Er noe av dette spiselig da, tenker hun med seg selv
Ikke vet hun
Hun er ingen sopp-kjenner, og ingen av vennene hennes er det,
etter hva hun kjenner til

Det er en liten hule der også
Ubebodd ser det ut til
Hmmm   er dette et sted noen kan flytte til, om det trengs?
Ja, for det er jo ikke SÅ lenge siden noen måtte flytte lenger opp i stien,
på grunn av alt regnet
Og, dette så ut til å være et fint nytt sted,
om noen trenger det
Pinni ser seg om,
og prøver memorere stedet

Det er mye sopp her, tenker Pinni,
men,
det er det nok flere steder,
så det er IKKE noe kjennetegn, kommer hun til
Hmmm
Pinni løfter blikket, rusler litt bort fra stien,
og der,
i lysningen,
ser hun det hun er ute etter
Hun ser toppen av fjellet, hun ser treet, og hun ser et skille på stien,
og en sitteplass for mennesker der
Dette må være merket!
Herfra er det bare å gå rett inn i lyngen – fra veiskillet – også er hulen å finne
Det kan da ikke være vanskeligere enn som så, tenker Pinni med seg selv

Pinni har ikke vært så langt borte fra hulene før
Ikke så nærme grusstien heller, på lenge
Og når hun hører det knaser i grusen, løper hun inn i lyngen og mellom trærne igjen,
og bare titter frem bak blåbærlyngen

Det er mennesker som går fort forbi både ene og andre veien
Og der var det noen med hund også, og det var like før snuten kom bort i Pinni,
så nære var den, hunden,
selv om den gikk i bånd
Phu!

Best å finne veien tilbake til de andre
Denne turen kan være et prosjekt for en av de andre dagene
Finne tilbake til denne hulen, tenker Pinni med seg selv
Og i det hun snur seg, og går mot soppen hun snublet over, kommer noen av vennene hennes gående,
heseblesende,
med redde øyne
Er det her du er?!
Vi blei så bekymret for deg!
Vi fant deg ikke hjemme og ingen hadde sett hvor du gikk –
så da bestemte vi oss for å lete etter deg
Og de hadde jo heller ikke vært så langt inne i lyngen før,
og blei overrasket og glade over hulen Pinni hadde funnet

Med ett høres et brak og tusen knas,
og noe fyker forbi,
med millimeters avstand
Hva i alle dager!!!
Det var en hund som løp der, uten bånd
Åh herligheten – la oss komme oss i tryggere omgivelser roper de,
og løper tilbake i den retningen vennene kom fra
Heldigvis fant de lett inn på stien der de bor, og var lettet over at alle var like hele etter løpeturen

Nå var det flere som visste om den nye hulen, og Pinni slapp å memorere veien dit

For en dag og opplevelser
Pinni er glad hun er uskadd
Kunne jo virkelig gått galt der, da hun gikk seg på de røttene og falt over ende
Pinni grøsser litt når hun tenker på det,
og at hun kunne ha ligget der og ingen fant henne
Takknemligheten over vennene og stedet de har sammen,
synker inn,
og hun blir varm om hjertet
Venner som passer på