mettene på tur

🚶‍♀️🌤🚶‍♀️

Jeg var i nærheten – innom tannlegen en tur… et lite hull fant hun… som skal taes en annen dag
Og når jeg var i nærheten av både Mette og Kjeldsund, så var det like greit med en tur i lag da, når det passet slik

 

KJELDSUND

 

 Nedlagt røykeri på

Hestholmen

 

Klemme et tre ❤️

 

Den gode praten,  nyte naturen og alt det vakre 😃

Foto-glede for oss begge 📸


Sola som varmer!

 

 

Tusen takk for herlig tur 🩷

mer enn titusen

Skafjellet
er høgste punktet på fjellryggen som strekker se frå Osnesdalen til Brandal.
Kortaste vegen er å fylge skogsvegen frå Bjåstad.
Særs godt utsyn har du mot Hareidsdalen og Snipsøyrdalen
kopiert fra nettet

 

🚶‍♀️

Lite visste jeg at jeg skulle nå toppen i dag
Ønsket var å gå skogsveien opp til platået der vannet renner – ta en pause der, og snu
Men det gikk ikke slik
Nysgjerrigheten tok overhånd, og når jeg var sliten nok og ville snu, kom det en person bak meg, og jeg synes det var for dumt å snu når jeg kanskje var “nesten på toppen” –
Så da gikk jeg på – og tenkte at dette kommer jeg til å angre på eller få merke godt, når turen er ferdig, om jeg kommer meg tilbake til bilen….

Jeg gikk på trass helt opp og du må skjønne jeg var stolt som ei høne når jeg kunne sette meg ned og nyte medbrakt pannekake fra gårsdagens middag, solbertoddy, et eple og også tenne et lys for turen

Dette var mestring på høgt nivå
Jeg har vondt i beina – men jeg kom meg ned fra fjellet på nogenlunde normal fotforflytning
Slitne og vonde bein har en tendens til å vagle hit og dit… jadda  –  mestring!

Det er lenge til jeg skal ta akkurat DEN turen igjen – men du verden så flott det er å komme opp i fjellet
Jeg bare nyter muligheten jeg har – kreftene jeg kan tvinge frem for å fullføre det som er satt i gang, og nullstille ved nådd mål
Å koble ut smerte har jeg gjort i lang tid – liksom sette den litt bak i prioriteringen på en måte – fordi den alltid ligger der og jager

Turen er verdt alle skritta og alle vondtene
Nå kan jeg hvile!

 

Her er bilder fra turen:

 

 


Denne karen sliter like mye som meg, i motbakkene
For her er det motbakke hele veien til toppen….
Men det er noe med det; det er i motbakker det går oppover

 

Optimist!

 

Her skulle jeg stoppe….
Men går litt til

 


Og her skulle jeg stoppe – men går på videre….
Har jo kommet så langt liksom

 

Så er jeg oppe – og gleden er stor – større enn vondtene 😀

 

Det blei mer enn titusen skritt i dag!

 

solnedgang

 

En liten tur ut før sola forsvinner i havet

 

En liten runde inn i solnedgangen

som dagen skrider

Mandag, ny uke og nye muligheter
Den starter med massasje på Pernilles Klinikk
Gavekort som blir brukt til massasje av rygg, skuldre og nakke
Ohh det gjør vondt men er så viktig!
Stokk stiv!
Må bare ta ansvar liksom

Etter det suser jeg utover mot Nerlandsøy
Diverse ærend gjør at jeg havner der ute, ved Kistevika
Ved, kaffe og noe godt å bite i, i sekken, pluss badedrakt
Jepsipepsi!

Slik blir det, som dagen skrider frem, og man uansett må være litt i bevegelse

I dag er det slitsomt å gå pga høyre fot som ikke er helt med
Men, jeg kommer meg til et fint sted, bader og tenner bål 🙂

For en dag!

rundtur på Runde og bilder i fleng

I går hadde jeg lyst en tur til Runde – ut til Goksøyra og gå opp på fjellet der – kanskje helt ned til Runde fyr….
Og jeg trodde været skulle være MYE mildere enn det det var.
Tok med varm drikke og mat – sitteunderlag og vi dro avsted
Mr C sa på forhånd at det kom til å være vind og kaldt – men det hørte jeg ikke mye etter
Vi hentet datteren til C og lille Nala

Den første bakken er alltid den tyngste
Men vi går på, og den yngste av oss er den sprekeste – det er helt sikkert
I dag var det tungt å gå oppover


Men vi klarer oss bra vi to som ligger bak
Noen må ha den jobben også – å holde farten i baktroppen 😀

 

Det er så vakkert lys ute – og kråka leker seg i vinden rundt sauen som beiter

Ja, for vind var det på denne turen

Jeg som trodde vi skulle sitte i sola og nyte varm kakao og medbrakt mat – men den gang ei
Vi fant en liten hule å sette oss inntil og drakk og spiste med kald vind susende rundt ørene
Det var ikke for kaldt – men akkurat så kaldt at det kjentes
Og lille Nala som hadde fin strikkegenser (som jeg har strikket), hun frøys stakkars liten
Men det gikk bra, og vi fikk god trim, det er sikkert og visst

Føttene mine hadde nok med seg selv mot slutten
Jeg hadde problemer med musklene i lår – og en vond ankel
Kroppen sier ifra – at det var nok
Men vi klarte det!
Og her er resten av turen:

Det var altså så flott sti langs hele fjellet – jeg er helt imponert!
Hellelagt og treplatting over alt – helt fantastisk!


Kaldt ja!
Men vi holder koken og varmen i oppoverbakkene
Og i sekken ligger vindtett anorakk om det måtte bli behov for det  🙂

 

Lille Nala

 


Noe gammelt står igjen
Og denne trappa har jeg gått opp og ned noen ganger – i fortiden

 


Vi ser ned mot Runde fyr –
men har på forhånd bestemt oss for at vi ikke går ned – da noen av oss fryser mer enn andre –
og rygger ikke er like gode på alle,
og jeg innser at kroppen min IKKE makter alt hodet makter 😀

Det er fint å bare se ned også
Og det er her vi koser oss i litt lè for vinden – med medbrakt mat og drikke


Vi rusler videre mot Rundebranden og ned igjen
På vei ned møter vi kjentfolk – koselig
Det er en del folk i fjellet, selv om det blåser og “bare” er noen få plussgrader….

Utsikten her er mot Kvalsvika som er til høyre i bildet – og ellers stadtlandet som ligger bak i bildet mot høyre – og Nerlandsøy midt i bildet

 

 

Så er vi nede fra fjellet – og ser at det spirer her og der
Det er da alt for tidlig vel?

 

Tusen takk for turen, Maria, Nala og Mr C

krype oppover – golleneset og okla

Målet i dag blei til slik “pang” –
dit må jeg – til Golleneset fyr, og gå opp til Okla!

Glemte fjellskoa i iveren – men la gå –
de får duge de skoa jeg har på  – forhåpentligvis er det tørt nok i bakken – og det var det 🙂

 

Så da kjørte jeg til Kvalsvika – parkerte og ruslet mot Golleneset fyr

Traff på kjentfolk og det er alltid koselig

Vakkert ute i dag – og Kvalsvika er vakker med alle sine turmuligheter

Båra slår mot land – sola skinner og fuglen leiker i lufta

☀️

Herlig!

Oppover det går, og jeg vet det er bratt
Det er veldig bratt – men dette har gått som en lek egentlig, fra mange års erfaring – akkurat oppover her – fra Golleneset fyr mot Okla
Men jeg sliter med høydeskrekk – og når det er lenge siden jeg har gått denne turen, har den blitt uvant for meg, og jeg må trå den på nytt, for å kjenne mestring
Og i dag blei det mestring

🚶‍♀️🐕
Også et sakn mot min gode turvenn, hunden Leia
Det er vi to som har gått denne turen sammen så mange ganger – oppover og nedover denne bratte sida

 Her er turen (Gullrekka) sammen med hunden Leia og  Tove Worren – oktober 2019


Man glemmer smerte når fokuset blir plassert helt andre steder

Å krype oppover fjellet pga redsle, spenning, svimmelhet og vilje
Jeg ville opp, og jeg kom meg opp
Og da er jobben gjort – og neste gang jeg går denne turen, er jeg ikke så redd
For redsle kommer i følge med høydeskrekken – og tanken om å skli

Men du verden så herlig
Å komme opp – kjenne mestringsfølelsen eksplodere – sola som varmer og fjella, himmelen og havet som bare strekker seg utover det hele
Naturen altså!


Et eple på toppen er bare lekkert!
Og mange hjerter på min tur – magisk!

 


Oppe!

 

Ser bort mot Børa og opp til Barmen og så ligger Muletua bak der igjen  – vakre Gullrekka!

 

Skoa har klart seg!

 

I dag har jeg kjent på stolthet, og tårer som nesten kom silende, fordi jeg ennå evner å gå fjellturer – og sette pris på det
Jeg bare elsker dette livet – ute i naturen 🌼

Et klapp på skulderen til meg selv – for jobben i dag 🙂
Og takk til deg som har vært innom her!
Lag deg en god fredag videre – og du:

Stå deg vel ❤️

lang nok

 

Onsdagen er her – og det er regn i lufta og vinden suser kraftig til tider

En tur ut er uansett godt for kropp og sjel – så en tur ved Larsstien mot Flø,
er helt innafor 🚶‍♀️

 

Det er så vakkert ute – med lyset – skyene – sola som stikker frem – himmel og hav
Det gir en indre glede  ❤️

 

 

Sjøsprøyt!

En herlig tur ute i vår natur
Akkurat lang nok tur  for kroppen i dag

 

hasundhornet med brodder

 

Minusgrader og fint vèr
Tur til Hasundhornet er ikke å forakte

Isete veier gjorde at vi måtte gå lenger enn langt – pga en bil som hadde mistet grepet og sperret veien

Men vi kom oss frem og tilbake – MED BRODDER i dag!

 

1 dagen i februar – og det er en slik dag til å gå tur i
Herlig!
Vi går på med godt mot selv om det er en stund siden vi gikk akkurat denne turen

Det er så vakkert!

 


Yeaaa!  Vi klarte det!

 

 

H A S U N D H O R N E T

 

fuglekvitter

 

Ei lita runde rundt her ved Gamleeidet – og det er fuglekvitter rundt meg
Så herlig!
Det er lenge til våren ennå…. men dette får følelsen av gode tider frem
Fuglekvitter og at det spirer

En figur som danser??

 

Noen som holder hender?

 

Vakre farger

 


Snøen er borte vekk

 


Blåbærlyngen er på vei opp

 

 

Vi er halvveis i januar – og dag for dag lysner det mer og mer

Mye flott å se på min tur – og alltid godt med gode sko!

Artige figurer og flotte formasjoner

Selv om det egentlig hadde vært bedre å være hjemme, fordi kroppen egentlig ikke orket, var det godt når jeg kom over dørstokken
Den friske luften – de herligste dufter –
og alt som poppet opp rundt meg – pluss fuglekvitter og foto-motiver =
tipp topp lolipopp

 

 

Stå deg vel 😊

den lange skituren og klubb hos Tove

 

 

SØNDAGEN

Den starter med morgenbad ved Osnessanden
Norunn sender melding og vi avtaler klokka 0900 – Ruth-Linda, Norunn og jeg

HERLIG med 4 pluss i sjøen!

 

 

Hvor skal vi gå?
På fjellskia
SOLLIA?

 

(phu dette er tungt men også morsomt)

 

 

Ja hvorfor ikke…. siste mulighet for å gå på ski på en stund, da regnet kommer mandag morgen

Og vi går på med friskt mot – og det er tungt ja… oppover er en ting og nedover en annen ting
For MEG som ikke kan egentlig, å stå langrenn…. så er dette en utfordring
Står heller på slalom!!
Men la gå… man må utfordre seg selv litt av og til
Og det gjorde VI så det holder

Vi traff noen til som var ute og gikk – og noen klarte helt til Sollia – nesten –
mens andre snudde like opp i høgget her – som også vi gjorde…

Hit men ikke lenger  – og vi er stolte!
Mestringsfølelse!


“on top of the world”

 

Vi kom oss ikke til Sollia – fordi det blåste for mye – og med tanken på at vi også skulle samme vei retur – startet nedturen
Men det gikk bra
Å kjøre fra side til side med store svinger går fint
Noen knall og fall blei det, men vi kom oss helskinnet ned!


der fremme er Sollia….
en annen gang….

 

 

Vi skulle egentlig finne en plass å raste litt – spise julekaker og drikke gløgg….
men vi tok det i bilen på vei hjem
vi var for slitne – og fokuserte på å komme oss helskinnet ned…

 

 

Om kvelden var det klubb hos Tove –
og du verden så godt det var å bli servert nydelig Borchst – rødbetsuppe – som jeg aldri har smakt før
NYDELIG
Og daim-iskake med friske ripsbær på!
Ohlala!