Ha en god balanse mellom hvor mye energi du fĂĽr i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til ĂĽ opprettholde kroppens energibalanse.
5 om dagen Drikk et glass juice Legg agurk og tomat pü brødskiven Spis en salat til lunsj Spis frukt eller grønnsaker som mellommültid Spis litt grønnsaker eller salat til middag.
Siden alle spiser, spiller kostholdet en avgjørende rolle for folkehelsa. Riktig sammensatt kosthold kan büde forebygge og hindre forverring av hjerte- og karsykdom og hjerneslag, samt bidra til økt livskvalitet og overlevelse for lungesyke.
Matvaner er en viktig del av vĂĽr identitet.
Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bÌr, grove kornprodukter og fisk. Og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Utdrag fra boka: TA VARE PĂ HELSA â tips og rĂĽd for et sunnere liv.
Â
Â
Et bedre liv med rehabelitering.
Mange som har opplevd hjerteproblemer, har gjennomgĂĽtt hjertebehandling, har kronisk lungesykdom, eller blitt behandlet for kreft, har behov for spesialisert rehabelitering pĂĽ institusjon.
Â
Â
I rehabeliteringsoppholdene gis det blant annet tilbud om trening i gymsal, apparater og godt oppvarmet basseng og turer ute. Og dette gjelder ogsĂĽ for andre grupper, med andre diagnoser.
Det undervises i ulike emner som kosthold, pasientrettigheter, psykiske reaksjoner, stressmestring og arbeids- og pusteteknikk. Â
Utdrag fra boken: TA VARE PĂ HELSA â tips og rĂĽd for et sunnere liv
Â
Â
STYRKETRENING Styrketrening er en svĂŚrt viktig form uansett alder. Og en 80 ĂĽring kan faktisk oppnĂĽ like stor prosentvis, forbedring ved styrketrening som en 20 ĂĽring.
Styrketrening bidrar til at du: * tĂĽler hverdagens belastningskrav
*Â Ăker/opprettholder muskelmasse
* øker stabilitet rundt ledd
* OppnĂĽr vektreduksjon/forhindrer vektoppgang
Â
Mindre muskler fører til:
Hyppigere fall
redusert kondisjon
at du orker mindre i hverdagen
redusert balanse
STRESS NED â HUSK AVSPENNING!
En morgenstrekk setter igang blodisrkulasjon, nerver og vev.
Livet er som ĂĽ sykle. Du mĂĽ bevege deg for ĂĽ holde balansen. Â
Â
HVOR MYE FYSISK AKTIVITET SKAL TIL? Det er viktig ĂĽ prøve ĂĽ forebygge skader og sykdom FĂR den inntreffer, og IKKE bare reparere skaden nĂĽr den først har skjedd. God fysisk form gir overskudd til hverdagens krav â man orker mer!
NĂĽr alt kommer til alt er det en selv som har hovedansvaret for egen helse og velferd.
30 MINUTTER OM DAGEN Forskning viser at det ĂĽ vĂŚre i fysisk aktivitet 30 minutter hver dag gir en BETYDELIG HELSEMESSIG EFFEKT.
HVERDAGSAKTIVITETER Ta trappa isteden for heisen Gü/sykle til jobben Spille golf Svømmetur Pü jobben: Reis deg og beveg deg litt hver time La bilen stü pü vei til matbutikken Aktiv lek med barn/barnebarn Dansing Vaske hus Klippe plen Müke snø
Muskulaturen svekkes Leddbevegeligheten blir dĂĽrligere Ăkt sjanse for overbelastning og skader Redusert kalkmengde i skjelettet Blodtilførselen til muskler og skjelett blir dĂĽrligere Manglende overskudd Overvekt
GĂĽturen er gull verdt
Güturens fordeler: à bruke naturen/nÌromrüdet er gratis Alltid tilgjengelig, uavhengig av sosial og økonomisk situasjon Püfyll av dagslys Frisk luft klarner tankene Variert terreng
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet spiller en meget viktig rolle i forebyggingen av hjerte-, kar-, lungesykdommer og hjerneslag.
I tillegg forbedrer fysisk aktivitet ogsĂĽ den mentale helsa.
SKAPT FOR BEVEGELSE I dagens moderne samfunn har stillestittende jobber, bilkjøring og passivitet pü grunn av økt skjermbruk pü jobb og fritid, gjort oss mere passive og mindre fysisk aktive i dagliglivet.