Det er ikkje alltid når ein ropar høgast, ein blir høyrd
Men det er det ein trur må til, rope høgt
Og folk tenkjer; slutt med den ropinga – er lei av maset ditt
Folket, som lyttar til alt og alle, slukar alt rått
Nei, dei gjer ikkje det
Dei, folket, tek til seg akkurat det som interesserar, og ferdig med det
Alt anna susar forbi
Dei lukkar øyrene for den høge lyden

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den stille stemma
Kva sa du
Høyrde ikkje
Dei lyttar, folket, til den stille stemma
Den som ikkje bærer langt, som dei må bruke energi på å få med seg
Dei, folket, anstrenger seg for å høyre på nokon som ikkje seier for mykje
Lyttar til det som ikkje verte sagt høgt, men som blir tolka mellom linjene
Den stille stemma fangar

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
22. februar 2025

#minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vennskap
du trudde ikkje var der,
var der heile tida.
Det er berre det at
om du ikkje gir det
næring,
svinner det hen.

Og dette vennskapet
trengte næring,
og du såg nødvendigheita
i skyggen av lyset.
Drag frå gardinene og
lat lys og næring
strøyme på.

Vennskap er viktig.
Det må pleiast.
Eg er glad eg drog frå
gardinene.

Mette Kvalsvik
10.09.17

#repost #minedikt  #etdiktomdagen #tankerblirtilord

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Følelsen av at det er første gang du opplever det,
selv om du har opplevd det år etter år
Når bjørka spretter
Fra den ene dagen til den andre har den blitt grønn
De vakre museørene har strukket seg mot lyset
Fuglekvitter
Et hav av hvitt, gult og blått, sammen med det grønne
Sola som skinner og himmelen som er blå
Det er vår,
og du smiler for deg selv, med lykkefølelse som sprer seg gjennom hele kroppen
Denne følelsen, så herlig!
Smilet er som om det er første gang du har smilt på lang lang tid
Lykken har satt seg fra topp til tå, og det bruser i kroppen
Og uansett om det skyer til,
regnet faller,
og vinden rusker i toppene,
så står bjørka der,
stolt og grønn
Det hvite, gule og blå teppet er der
For når sola igjen kommer frem,
åpner alt seg opp mot himmelen og lyset
Og enda en gang føler du på at det er første gang du opplever det,
igjen
Fordi det er så vakkert

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. april 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Inspirert av bloggeren Pensjonistgunna sitt innlegg: Som om det var første gang i livet

Frå dei fyrste stega du tok,
og fram til no
Eit heilt liv levd
Sakte men sikkert veks du fram, oppdregen av di familie, på godt og vondt
Ingen velger heimen dei kjem til, heller ikkje du
Var det ein god heim, eller ikkje så god
Eit lite hjarte født inn i verda,
utan å velge framtida sjølv
Moglegheitene er unike,
eller ikkje
Du veit ikkje om noko anna før nokon viser deg det, eller fortel deg det
Då byrjar du sjå på deg sjølv og dine og alt rundt
Og du undrast
Eller, du ser ikkje, for ingen seier noko, og ingen påpeikar noko

Urett eller rett, noko legg du merke til og anna ikkje
Men berre fordi du ser at nokon har det betre enn du, eller verre enn du
Om ikkje hadde du ikkje sette det
Draumen og gleda vart tråkka på
Eller du tok alt som ei sjølvfølge,
fekk det i hendene eller på gullstol,
eller født med sølvskje i munnen
Forskjellene laga brått eit hav imellom
Eit lite hjarte, født inn i verda,
utan å velge verken familie eller framtida sjølv
Draumen brast
Framtida brast
Lykka brast
Verda brast
Eller alt surra rundt på eit lykkehjul

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. februar 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #lykkehjul

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Denne evindelige runddansen
Hvor hører du egentlig til
Hjemme – her eller der
Ingen steder
I grenseland
Og bekymringen sitter som en slange rundt halsen, og strammer til
Hvor hører du til
Hvor kan du få hjelp
Ikke her og ikke der
Pust med magen, slapp av og det går seg til
Du sier det, men det går ikke
Slangen strammer grepet – snirkler seg rundt nakke og hals
mens hjertet sakte prøver å holde en slags takt
I grenseland – det går – så vidt
Til det ikke går lenger – men da er det for sent
Fottrinn subber gulvet,  så vidt
Bra nok, sier du, og gir et klapp på skulderen
Den evindelige runddansen, hvor hører du egentlig til
Ikke her og ikke der
Det er ikke rom
Det er ikke nødvendig
Du klarer deg bra du
Slangen strammer ikke så mye lenger –
du er slukt i en jafs –
uten å merke noe av det

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19. februar 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

du vet aldri hva andre bærer på
du kan spørre og du kan få svar
men det er ikke alle du kan spørre
og det er ikke alle som vil svare heller

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

når du ikke føler deg bra nok
når alt er svarte natta
nesten
og mislykketheten er som en orkan innvendig
bra nok for hvem
bra nok for hva

bra nok
er det et godt nok ord
å sette foran et annet ord
bra nok som du er
og hva er bra nok
hvem bestemmer det

når du føler deg som mest alene
du føler at ingen ser deg
ingen hører deg
ingen bryr seg
og mislykketheten er som en orkan innvendig
det er da du trenger varmen

hvem ser deg
hvordan å vite
hvordan å forstå
hvordan å nå frem i tide
å si: du er bra nok
er det godt nok?
det vet du ikke før du har prøvd

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Der og då ser du ikkje lenger enn deg sjølv
Orkar ikkje
Kva er vitsen, livet, dagane, timane….
Så tungt
Lyset er nesten borte,
du mista det i den beste livsgnisten
Mørket har senka seg

Så høyrer du stemmer og byrjar så vidt lytte
I fyrstninga ser du ikkje poenget,
ingenting kjem til å endre seg
Mørket ligg over framtida
og det er endelaus fortvilelse
Men stemmene gir seg ikkje,
og ein dag vaknar du,
og kjenner på forandring
Eit ørlite lysglimt har teke plass
Brått ser du dagen for det den er,
ny og ubrukt

Moglegheitene er der fortsatt,
og det tok si tid, men no vil du
Fram i lyset
Sjølv om sorgen sit der,
og tårene kjem lett,
har ein ny følelse satt seg i kroppen
Hjarte og sinn er rolig
Lyset skin klarare og klarare,
og til slutt åpna du heilt opp
Latteren har enno ein gong funne vegen til augene,
og smilet kjem utan anstrengelse
Du er klar for ein ny vår

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
26. februar 2025

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

det suser i hodet
rekke ditt og rekke datt
skulle gjort det og skulle ordnet det
også var det det da….
rekker du det
og det er kaos innvendig
du rakk det du skulle mens du så på alt det andre som skulle vært gjort

gape over for mye
gape over for lite
gape over midt imellom
akkurat sånn passe
å være fornøyd med det
når ikke kroppen klarer holde tritt med hodet

du rakk det du rakk
et lite sukk
men innerst inne er du fornøyd
du rakk noe du skulle rukket så mange ganger før
nå rakk du det
det andre tar du en annen dag
kanskje

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. februar 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Du kjenner deg trygg
Trygg i eget nærvær
Trygg i andres nærvære
Trygg
Men det er ikkje det same som å føle deg sikker
Sikker på om det er ok
Sikker på om det er bra nok
Du føler deg rett og slett usikker
Det er du heilt sikker på – at du gjer, føler deg usikker
Ingen god følelse, sjølv om du føler deg trygg
Den usikre følelsen som lagar seg plass
Brøyter seg veg forbi tryggheita og sikkerheita og markerar seg
Så veit du ikkje heilt lenger
Det du visste og var sikker på, har vorte til ei usikkerheit du ikkje føler deg trygg på
Du kjenner deg ikkje trygg lenger

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. februar 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Ensomheten
Så steilt står den der
Nei, steilt er vel feil
Den luter feil vei

Ensomheten
har satt seg i ryggen
Ensomheten har satt seg i nakken
Det slites og drages oppover – nedover
Kreftene bærer,
men orker snart ikke mer

Mengden den øker,
og det setter seg i beina
Ensomheten har tatt bolig
og vil ikke slippe taket
Det sitter i knærne og du klarer ikke bøye deg
Ensomheten har tatt grepet,
og du har sluppet taket

Ensomheten står der
og vil ei slippe taket
Det krangles i ryggen og kjempes i nakken
og nede i beina og oppe i hodet
Det knaker og braker og splintres og kjempes
Ensomheten – oppover og nedover i trappen

Det sitter i hodet, ja det sitter over alt
Du må bare stålsette alt hva du har,
av krefter og vilje og styrke og innsats
Så glipper ensomheten sakte mellom fingrene,
som sanden i et timeglass renner den ut
Det letner i nakke og rygg og i bein
Ensomheten har tatt en annen vei

Ensomheten,
ja, den kommer og går,
og når den kommer,
lar du den bare gå fint forbi
Du åpner opp døra og lar den passere,
viser den vei ut en annen dør,
i etasjen over eller i etasjen under
Ensomheten du ikke vil skal sette bo,
som du ikke vil skal lime seg fast,
du lar den bare gå rett i dass

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
10. februar 2021
repost

#repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt