du kan tenkje: ikkje ein gong til
du orkar ikkje
men når du får spørsmålet, så gjer du det allikevel
for du klarar rett og slett ikkje seie nei
neeei, du dreg på det, også endrast det til: jauda det er greit det
mens du innvendig skrik
nei nei nei
men du er eit ja-menneske for det meste
vil så gjerne
det er slettes ikkje morosamt å svare nei,
og være eit nei-menneske
men er du eit nei-menneske, om du seier nei av og til, då
og når noko kjem din vei og du veit du ikkje orkar
kva gjer du då
unngår i lengste laget
men sit igjen med eit mygla ja
nei, stå opp for deg sjølv no, og svar ordentlig
stå for dine egne meiningar
kjenn på kroppen kva som er ok eller ikkje
og svar enten ja eller nei, ut frå korleis du har det
ikkje sant
jauda
eller….
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Nei (norrønt:
nei)[1] er en norsk interjeksjon og et norsk substantiv som indikerer avvisning, uenighet, avslag eller viser negativ respons eller utbrudd. Som regel er «nei» det motsatte av ja. Å riste på hodet er i mange kulturer også ensbetydende med nei.





jeg er enig, vi lærte det på muritun, det å si nei, jeg gjør det men ikke alltid 😄
Ja nei… det er vanskelig av og til . og jeg også lærte det og bli flinkere fra opphold på Muritunet 🙂
Flott bilde av deg. Jeg har øvd i mange år på å si nei, og jeg har blitt flinkere.
Tusen takk! Ja jeg også har blitt flinkere 🙂
Jeg har blitt mye bedre på å si nei. Å høre på indre stemmen 🙂
Lytte til den indre stemmen <3