du gjør det du kan så lenge du står oppreist så klarer du det, å gjøre det du kan og det du ikke kan det kan noen andre eller du gjør det du ikke kan fordi da lærer du noe nytt om du tør men det enkleste er å gjøre det du kan det du er trygg på så slipper det å bli noen overraskelser som at det du ikke kunne brått så kan du det også du bare gjør det du kan
God morgen fra Nordstrand En hakkespett gjorde sin antre – og jeg fikk endelig et “bra nok” bilde 😀 Det er fint å sitte slik og se utover fjorden og trærne, det kan poppe opp litt av hvert
I dag var planen litt utydelig – helt til jeg så den for meg 😀
Gå fra Nordstrand til Hauketo Opp bakken fra togstasjonen – til Øvre Prinsdalsvei – der jeg bodde som UNG 20 åring Fant ikke huset – muligens revet og bygget nytt – men fant huset til min gamle sjef fra tiden på Legevakta i Oslo – og ringte på døra der – for hun bodde også i Prinsdalsveien En mann kom ut, og jeg spurte etter Lisa – og han sa jeg dessverre kom et halvt år for sent Et helt halvt år for sent…. 🙁 Så trist…. Hun hadde kols, kunne han fortelle – og døde før hun fylte 80 år Lisa var en herlig dame Vi pratet en stund – mannen hennes og jeg —- og da jeg snudde ryggen til døra, og gikk derfra – gikk jeg meg rett på en marihøne Lisa, tenkte jeg….
Så ruslet jeg meg forbi Sloreåsen – på motsatt side av Hauketo stasjon – der vi bodde i to år Minner… Og så ville jeg gå turen jeg gikk så mange ganger med barnevogn – mot Hvervenbukta Og turen var lang den – men jeg kom meg dit – og – ja…. returen gikk langs gamle Mossevei
Fin tursti!
HVERVENBUKTA
For et herlig gammelt tre!
FISKEVOLLBUKTA
KATTEN
Så er jeg ved “Katten” – og er lykkelig over at jeg har kommet meg tilbake via gamle Mossevei – gått raskt gjennom tunnelen og opp trappene til gangveien Full panikk i tunnelen og trappene – smalt og ubehagelig – og alene – og tanker om at noe kunne skje…. man vet da aldri…. Phu! Jeg kom meg hjem til hula på Nordstrand
Dette er det lenge siden jeg har gjort – gått så MYE på en dag Og egentlig skulle jeg ikke heller – fordi jeg skulle ta toget fra Hauketo til Ljan – på returen – ,,, men…. når jeg var på Hvervenbukta – og visste at Katten lå like ved… så var det bedre å gå der, langs gamle Mosseveien – enn tilbake til Hauketo for å ta toget Sliten og vond kropp – men lykkelig egentlig Fordi jeg klarte det, selv om det kostet en del – og det gjorde vondt og kroppen gråt litt La gå! Jeg hadde gode sko!
Nå er det høyt med bena – og min yngste sønn skal lage Lasagne til oss om litt 🙂
Lag resten av dagen din så fin som mulig, og stå deg vel
kvifor stoppar du ikkje å skrive fordi du ikkje er tom for ord du har noko å seie fortelje eller formidle i skriftlig form og så lenge du har det fortsetter du er det ikkje rart vel at brått kan du være tom for ord bokstavane vil ikkje danse lenger pennen og tastaturet er stilt
Jaja… katten/sjefen – Oliver – er nok ikke den mest “happy” i husstanden, når det kommer besøk, men vi er slettes ikke uvenner heller. Han har begynt å bli vant til at det lander en sunnmøring med stor kuffert, i stua, en gang i blant 😀
Foto fra Frodith
Så veldig koselig å treffe bloggeren Frodith/ Solfrid igjen 🙂 Den gode praten og god mat, helt perfekt Og rusle derfra og ned til sentrum
Tusen takk for at du er den du er, Solfrid 🙂 Ta vare på deg selv til vi sees igjen
Fotograf Frodith
Så tar jeg toget til SANDVIKA, og hilser på hunden Chilli og familien der 😀 Veldig koselig 🙂
du kjenner for å legge hodet i hendene og berre gi opp kva kan du egentlig stille opp med du som ikkje har makt i det heile tatt kva kan du gjere, for dei som treng hjelp makta rår makta stryker over som ein svær bulldoser i stillheit ikkje heilt du høyrer skrika av angsgt og hjelpelausheit makta rår du legg hodet i hendene og lukker augene det hjelper ikkje konsekvensen der ute er voldsom kva kan du gjere kva kan du utrette meia ned med hard hand urett makta rår
En tur til Ålesund, med klubb-venninner Vi skal å se og høre SOULSISTERS Mi gode venninne og vår gode klubb-venninne – synger i Soulsisters – hun og tvillingsøsteren, Helga
av og til tenkjer du at du ikkje orkar meir men kva er alternativet du veit, det fins slike dagar der alt er tungt og trått men, dei gode dagane veger vel egentlig opp når alt er lyst og lett ikkje så lett, men lett nok det er slik livet er for dei fleste opp og nedturar av og til kanskje meir ned enn opp men slik er det og ein tar kampen, når den kjem å gi opp er ikkje mulig “å legge inn årane” som nokon kan seie då blir det fort svart nei, ta tak så godt du kan hald fast på dagen og kvardagen gleda ligger der og bobler av og til sprekker boblene før du får sukk for deg andre ganger holder bobla stand i det uendelige inn og ut av bobla lykke kjem og lykka fèr det er du til slutt som må ta ansvaret dei rundt kan støtte deg så godt det let seg gjere om du tillet det men det er du, berre du, som kan ta sjølve kampen opp og nedturar ut og inn av bobler kvardagar og andre dagar lykke på jord du finnes
Denne har det ikke godt nei…. jeg tenkte den bare kunne være slik jeg – da den har snudd seg litt etter lyset – men nå holder den på å stupe i bakken….. Du må gjøre noe med den, var C sin kommentar…. knyte et tau på midten….. Nei, det hjelper ikke, var mitt svar…. Men…. når jeg fikk tenkt meg litt om – så måtte jeg gi den en forsøk Så jeg skyvde den inn mot hjørnet og fikk rettet den opp, rett og slett
Så nå er den så rett som bare det! I alle fall det beste den har vært på lang lang tid 😀
Og satser på at dette reddet den, og at den røter seg godt i krukka og trives en stund til