tenke tenke tenke skapertrangen for noe gå inn i en boble og skape noe personlig kommer ut i form og farge kanskje som ord liker du det er det bra nok tenke tenke tenke kunstnersinn
Sola skinner ennå en morgen Vi er heldige – om den skinner eller ikke Det er vår Pollen i lufta og gode greier Det grønsker seg over alt, og alt det vakre som popper frem, bare lekkert!
“Sola ho skine og ongane grine…”
tanker de flyter verdifull – ikke verdifull hvem liker hvem og hva liker vi vi liker så forskjellig og vi tør å stå for det, nesten vi er forsiktige tråkker varligt for ikke å snuble vil ikke snuble meninger og ikke meninger si hva du mener da ikke si det det blir bar styr styr hvem styrer vi aksepterer det også trår DE feil, mener vi store steg i feil retning hjelp men vi blir jo ikke hørt hør på oss hva er rett og hva er galt tilnærmet “hva skjera Baghera” “ingenting Tingeling” “Doffen har dava”
Stod opp i dag og tenkte; ah skal ingenting, bare hente meg inn slik generelt – fordi kroppen sier ifra – og den er “bare litt sliten” for tiden…. Men jeg skal noe allikevel Begravelse
I eit brøkdel av eit sekund, har du tenkt det For du ser det Men det som er, er det berre du som ser det eller ser alle andre det også Søren… Er du blind for deg sjølv i den forstand at du er din største kritikar, og rettare sagt; du er ikkje blind for deg sjølv, men har gluggar større enn størst og ser all verdens detaljar Er det berre du som er skapt slik – eller kan du nikke og tenkje; ja du kan så seie, det er bra gale Og andre ser ikkje det DU ser i det heile tatt Åh nei, kan dei seie, du må ikkje nevne det ein gong, ser ikkje noko Er andre då lystløgnara Ja slik kan ein undre og vri seg i tonkar og verte nedstemt av heile greia Men det heile er spegelen sin feil!
://: Du ville ikkje tru det, om eg fortalte deg Du ville ikkje forstå det, om eg sa det Du ville ikkje noko anna enn lytte, riste på haude og tenkje ditt Du ville tru eg var gal og fortalte deg eit eventyr Du ville ikkje tru det, det var som ein smale film ://:
Det ligg ei sorg som glimtvis kjem Ei sorg, uforklarlig men også kjent Eit anna liv, ei anna tid Det var fullt av latter, blanda med tildekt frykt
Om du trur det, spelar vel inga rolle Det sit i nervar i heile kroppen Noko som var og noko som skjedde Ufatteleg kva du gjekk med på, og kanskje vil du at du faktisk skal tru det
At det ikkje skulle være slik, visste du vel Men kva var rett og kva var gale Kva var etisk og kva var moralskt Du visste betre men lot det stå til Trakk deg unna når det var som værst
Som i ein film, alt som skjedde Det skulle vore filma ja, gudane veit Du segla i full fart på ope hav, stille og vakkert og stormfullt og vondt Men det var din kamp å roe ned, sjå til at alle hadde det bra Bak kulissane, ingen såg Maskeradeball, glitter og stas
Du høyrde på, for lenge sidan Å åpne opp var som eit sirkus-show Ei historie som i ein film Du sa det ærligt, med store auge, og du tenkte, vàr det berre ein fantasi det heile
Kanskje var det fantasi og film Ei skarp novelle frå Oslo by Der natta skjulte det som skjedde, og ikkje alt hadde tålt dagens lys Du veit, for du hadde hovedrolla
Velkommen til en ny runde av NRFs aktivitetskonkurranse Aktiv i Lag. I perioden 15. april til 16. juni. skal du logge all trening og aktivitet du gjør.
All aktivitet registreres i antall minutter.
Prøver meg på denne appen og noterer aktivitet gjennom dagene fremover Motiverende kan man si – når man kan følge med på de andre lagene rundt om i kommunene, også Premie vanker det også, for den som kanskje har gått lengst – hvem vet?! Det er jo gevinst i seg selv også – litt ekstra drahjelp gjennom dagene, og når man orker det, kaster man seg rundt og trener…. det er gevinst i det!
Uansett – i dag har det vært mye aktivitet – tur på fjellet og sysler rundt huset Det blir skritt av slikt!
Det er godt å setje ord på det Det som av og til, sjeldnare og sjeldnare, sig innpå Det er godt å skrive det ned og få det ut av tonkane Sjølv om det ikkje forsvinn Det legg seg i barken, lengre og lengre bak Men av og til kjem det fram Redsla du kjente, angsten du sleit med, og mindreverdigheitsfølelsen Alt som trekkjer deg ned, har vorte mindre Det er mykje sårheita som ligg der, for det som ein gong var Som ikkje gjekk å fiksast Eit mislykka prosjekt på monge måtar Ein kan kalle det det, mislykka prosjekt Men noko godt kom ut av det Å stå på eigne bein, utan å forsvinne inn i eit skal Det legg seg i barken, og er ikkje så sterkt lengre
Helgen har vært innholdsrik på alle måter Full av musikk, nerver, slitenhet, glede, varme, kjærlighet, natur, vinter og vår, om en annen… Så om det ikke har vært noe “dyr” som har gått eller krøpet langs stien på våre turer – har den varme følelsen krøpet usynlig og synlig innom huden, og snøen som kom søndag gikk over til vann og krøp som elver over alt
I psykopatens grep På tåhev Smellen når du minst ventar det Lykka som varar eit stakke sekund, gong etter gong Ein leik som katt og mus…
Når du gløymer deg og senkar skuldrane Du skulle ikkje gjort det, senke skuldrane Å vege ord på gullvekt, og orda ikkje er verdt sin vekt i gull Mistenkeligheita som gjennomsyrar tid Sa du noko gale, usikkerheita og anspentheita
Misforstod han, misforstod du, misforstod dei Utad verdensmeister, på heimebane sykeleg sjalu Og du visste ikkje om det, då du tok steget Du visste ikkje noko, før du var fanga Du visste ikkje noko, før det var for seint
Manipulerande sa nokon, alt for seint du er ikkje verdt noko du klarar deg ikkje sjølv du blir overvåka utan å vite det Då du var nedbroten, tilintetgjort, og ikkje såg din eigen skygge, då kom styrken Styrken du visste du hadde, men som hadde vorte lagt til side, av redsle
Du måtte Og du klarte det I ein psykopats grep, utan å ane det, før det var for seint I sakte film… Angsten gjekk saktare…