250 gr lys sirup
150 gr sukker
1 tsj IngefĂŚr
3 tsj kanel
0,5 tsj nellik
1 tsj kardemomme
150 gr smør
2 tsj natron
1 egg
Hvetemel 600 â 800 gr eller sĂĽ mye som trengs
Hvetemel til en lett og fin deig som skal kjevles ut til tynne plater og trykke ut figurer eller sirupsnipper.
Jeg har hofte trykt ut figurer av deigen, men i ĂĽr blei det sirupsnipper uten mandel i midten đ
Â
Bland sukker, sirup og krydder â kok opp
Tilsett smør
SĂĽ natron
La det kjøles av litt
Hell over i en bolle og tilsett egget
Tilsett hvetemel og lag en fast fin deig.
I skrivende stund er det mørkt ute jaâŚ
Det er fredag morgen og frukosten har fĂĽtt sitt innhuggâŚ
Kaffe og havregryn â ikke noe avvik der.
God morgen Norge surrer og gĂĽr pĂĽ tv og ellers er det tidlig tidlig morgen.
En god start pĂĽ dagen, tidlig opp â rolig.
Â
Â
Â
I bloggverden er det ingen forandring pĂĽ TOPP, men ellers er det alltid noe nytt innom lista:
Â
Â
Â
Plass nr. 25 = LASSEL
Mack mikrobryggeri very cherry christmas
Â
Â
Â
Plass nr. 55 = MORS MIDDAG
Hjemmelaget tikka masala krydderblanding
Â
Â
og
Â
Â
Â
Plass nr. 100 = FRK FRONT-END
Bakehelg
Â
Â
Â
Morsomt med alle disse øl-sortene â for de som elsker øl đ
Â
Â
Tikka masala â den smaken er god!
Â
Â
BakeâŚ
Ja, jeg har baket noe, men mest gjĂŚrbakst.
Dette mĂĽ vĂŚre første jul jeg ânestenâ ikke skal bake til julâŚ.
Jeg skal bake sirupsnipperâŚ.. thats itâŚ. av smĂĽkakerâŚ.
Kanskje jeg skal bake de i dag đ
Fire bildører opp pü en gang, vi ramler ut samtidig, fem par armer og bein, urolige etter fredagskø og timer i bilen.
Rim knaste under skoene, pusten stod som blĂĽ skyer fra munnen.
Det var kuldegrader her oppe, vüre første kuldegrader denne vinteren,
for høsten hadde vÌrt varm i Oslo, og selv nü, bare noen uker før jul, var det bart og mildt i byen.
âHusk at alle mĂĽ bĂŚreâ. sa jeg.
âDet er iskaldtâ. sa minstemann.
âMinst èn pose hverâ, sa mannen min. âIngen gĂĽr inn uten ĂĽ bĂŚre noeâ.
Han fiklet med nøkkelboksen pü veggen, lüste opp og slapp ungene inn.
âJeg rydder ut matenâ, sa den eldste.
âJeg setter pĂĽ ovnenâ, sa den mellomste.
De likte dette, faste rutiner hver gang vi kom til hytta, faste oppgaver, som smĂĽ ritualer.
Endelig satt vi fora peisen, bare mannen min og jeg.
Det var stille inne, sĂĽ stille som et hus bare blir nĂĽr landskapet utenfor er fullstendig uten bevegelse.
âJeg tror kanskje det har snødd her oppeâ, sa jeg.
âNeiâ, sa mannen min. âJeg har fulgt med pĂĽ Yr, det er bare rimâ.
âI fjor pĂĽ denne tiden var det skiføreâ, sa jeg.
âSĂĽ tidlig?â
âDet er ikke sĂĽ tidligâ.
âNei, det er kanskje ikke detâ.
âMen det er i hvert fall kaldt nok for snøkanoneneâ. sa jeg.
âJaâ, sa han. âVi kan gĂĽ over skiene i morgen. Sjekke om noen har blitt for smĂĽ. SĂĽ er vi klare neste gang vi kommer opp. Da har de sikkert ĂĽpnet anleggetâ.
âJaâ, sa jeg. âVi satser pĂĽ det. Det blir braâ.
âjaâ
Fra stua hørtes pusling, en av ungene var vükne, jeg fant morgenküpen, listet meg opp.
Der inne satt yngstemann, han hadde funnet frem en boks hama-perler vi hadde satt igjen i høstferien.
âSeâ, sa han, og viste meg.
âSĂĽ finâ, sa jeg. âEn stjerneâ.
âMmâ, sa han og løftet forsiktig enda en perle fra boksen og over pĂĽ brettet.
Pinsettgrep mellom to fingre, tungespissen sĂĽ vidt synlig i munnviken.
âDet var lurt ĂĽ ta med boksen hitâ, sa jeg. âHer har du tid til ĂĽ holde pĂĽâ.
âJaâ
âOg sĂĽ fint mønster du har laget. Rødt og grøntâ.
âDet er en julegaveâ, sa han.
âBraâ, sa jeg. âHvem skal fĂĽ denâ.
âDuâ
âĂ ? Heldige meg da!â
âMmâ
Vi kom oss ut rett etter frokost, nesten uten krangling om pĂĽkledning eller frustrert jakt pĂĽ votter og luer, alt lĂĽ der det skulle.
Vi kledde fort pü oss, følte at vi behersket vinteren allerede.
SĂĽ gikk vi tur i sol og rim.
Yngstemann løp først.
Han fant en frossen vanndam pü stien. Satte føttene mot den, det knaste.
De to andre sprang til, de hoppet pĂĽ isen til isrosene var ugjenkallelig forsvunnet og bare smĂĽ biter lĂĽ igjen.
âBulldosereâ, sa jeg lavt til mannen min.
âMasseødeleggelsesmaskinerâ, smilte han.
Da vi la oss den kvelden, tenkte jeg at neste da skulle vÌre lik, at vi skulle rekke enda en sünn tur med knasende rim under føttene før vi satte oss i bilen og kjørte tilbake til grü, hustrige Oslo.
Men søndag vüknet jeg til lyden av rennende vann.
Â
Tenk pĂĽ Steven Pinker, tenkte jeg og trakk pusten.
Jeg stod der i slalümbakken med gjørme under føttene og
forsøkte ü tenke pü Steven Pinker og Enlightenment now.
Steven Pinker sier at verden tross alt stadig blir et bedre sted.
At vi kriger mindre, at fÌrre mennesker blir drept, at fÌrre barn dør, at flere av oss für utdanning.
Vi blir mer opplyste, det vil Steven Pinker opplyse oss om,
slik at sĂĽnne som meg, som er redde, skal huske pĂĽ at det er mye ĂĽ vĂŚre glad over, og at det er de positive fremskrittene vi burde fokusere pĂĽ.
Men det hjalp ikke ü tenke pü Steven Pinker, det hjalp ikke ü tenke pü høyere utdanningsnivü og fÌrre kriger.
Jeg klarer bare ü se gjørma og slalümbakken uten snø, og jeg fortsatte ü hulke lavt mot boblejakken til mannen min, som var fuktig av tüke.
Â
Da vi kom tilbake til hytta, støvsugde vi, spiste tomatsuppe og tømte kjøleskapet.
Â
âSkal vi dra, da?â
âJa, nĂĽ skynder vi ossâ
âTror du det er kø?â
âNeiâŚnei, det har jo bare vĂŚrt oss her oppeâ
Â
De to eldste trakk mot gangen, fant frem iPader og en film de ville se pĂĽ turen hjem.
Men den yngste ble stĂĽende ved spisebordet.
âHva med stjernenâ, spurte han.
Pü enden av bordet lü den røde og grønne stjernen, ferdig perlet pü brettet.
âStjernenâ, sa jeg
For plutselig husket jeg at vi ikke hadde strykejern.
âJeg vet ikke hvordan vi skal fĂĽ den med oss hjem, nĂĽr vi ikke fĂĽr strøket den førstâ.
âNeiâ, sa han. âJeg vet det. Jeg har ogsĂĽ tenkt pĂĽ detâ.
âĂ â, sa jeg.
Han bøyde hodet, den lange luggen dekket øynene.
âMen du har jo jobbet sĂĽ hardt med denâ, sa jeg.
âJaâ, sa han. âOg det er julegaven dinâ.
âVi kan ta med strykejern neste gangâ, sa jeg. âJeg kan skrive det opp med en gang, sĂĽ husker vi det. Vi skal helt sikkert opp en gang til før jul, nĂĽr bakkene ĂĽpnerâ.
âNeiâ, sa han. âJeg vil ha med stjernen nĂĽ. I dagâ
âMen ungen min, du fĂĽr den ikke hel med deg tilbake. Perlene kommer til ĂĽ falle av brettet. I svinger og humper, hele den lange veien, det kommer ikke til ĂĽ gĂĽâ.
âJo. Jeg vil ha den med nĂĽâ, sa han. âJeg skal vĂŚre kjempeforsiktigâ
Sü bar han perlebrettet ut i gangen, la det fra seg mens han tok pü seg sko og jakke, üpnet utgangsdøren, løftet opp brettet igjen, og gikk ut.
Den mellomste üpnet bildøren for ham.
âSe her, skal jeg hjelpe degâ
Den største kom ogsü til og holdt brettet mens yngstemann satte seg pü plass.
âDette gĂĽr braâ, sa han.
Â
Hele veien tilbake til Oslo satt guttene med stjernen pĂĽ fanget, de delte pĂĽ ĂĽ passe pĂĽ den.
Da vi endelig kjørte inn foran huset vürt, var ikke en eneste perle falt av.
opprant med regn og ânedrantâ i vakker solnedgang.
Â
Â
Og en flott plass ĂĽ oppleve dette vakre lyset inn i âblĂĽtimenâ â det er ĂĽ rusle i Mulevikvegen mot Mulevika.
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Og her liker hunden Leia seg ogsĂĽ,
og spesielt om hun für løpe rundt etter den rosa frisbee
â eller den røde frisbee đ
Men en tre-pinne gjør ogsĂĽ lykka â bare hun fĂĽr i oppdrag ĂĽ âhenteâ..
Og pĂĽ veien tilbake â over elva og opp mot parkeringsplassen â da blir det litt magisk liksom.
Â
Â
Â
âJeg tror slutten pĂĽ all framgang er
ĂĽ stĂĽ stille og tenke pĂĽ hva vi har gjort til nĂĽ.
Fortsett!â
Leslie Caron
Â
Â
Â
Â
âDu var en gang vill!
Ikke la dem temme deg!â
Isadora Duncan
Â
Â
Â
Â
Â
âHemmeligheten til ĂĽ lykkes er ĂĽ hengi
seg til det.
Ingen har noen gang tatt imot,
vunnet eller oppnĂĽdd noe i livet
uten en dyp hengivelse.
Alan Cohen
Â
Â
Â
âHvis du ikke lykkes i første forsøk,
prøv.
Prøv igjen!â
William Edward Hickson
Â
Â
Â
âGjør det meste ut av deg selv,
for det finnes bare èn av degâ
I skrivende stund ser jeg ut pĂĽ mĂĽnen som henger litt pĂĽ skjeve â halvmĂĽne.
Den lyser sü flott, ute i mørket.
Â
I bloggverden ser det slik ut:
Â
Plass nr. 25 = INGRID AGUILUZ
SpørsmĂĽl og svar om treningâŚ
Â
Plass nr. 55 = UNITEDTIM
Hvem har skylden og hvem har ansvaretâŚ
Â
og
Â
Plass nr. 100 = BENTES KJĂKKEN/HVERDAGSMAT FRA BUNNEN
Hjemmelaget leverpostei
Â
Â
Trening jaâŚ
NĂĽ har jeg mĂĽttet lytte til kroppen noen dager, og tatt det med ro.
GĂĽtt turer men droppet Yoga.
Og som jeg savner treningen jeg fĂĽr av Yoga!
Men turene gĂĽr jeg uansettâŚ.
Og jeg tenker jeg prøver meg pü Yoga i dag?
Jeg trenger styrken treningen gir meg.
Vi trenger ALLE styrke!
Husk det er ferskvare!
Â
Ja den fotballenâŚ
Â
Jeg har vokst opp med leverpostei pĂĽ boks kjøpt pĂĽ butikken â denne lille gule boksen đ
Jeg liker den!
Jeg er IKKE sĂĽ begeistret for hjemmelaget leverpostei jegâŚ.
Men det er bare fordi jeg er en pyseâŚ
Tør ikke smake veldig pĂĽ den hjemmelagede liksom⌠kan jo vĂŚre at de ikke lager den ordentlig vettu đ
Det blir helt absurd ĂĽ samanlikne dagens julefeiring med slik det var i barndomen min. Det er vanskeleg ĂĽ fatte at det er snakk om det same landet, seier Arve Tellefsen
Â
DĂĽ han var liten , levde han i ei fattig arbeidarklassefamilie i Kirkegata 5 i Trondheim, utan tilgang pĂĽ musikkinstrument og med lite og enkel mat. Men med ei lysande enorm glede kvart ĂĽr:
jula.
-Vi gleda oss heilt vilt til jula.
Eg trur jula var mykje viktigare for oss den gongen enn ho er for barn i dag, seier Tellefsen.
Kirkegata i Trondheim ligg mellom Bakklandet, Møllenberg og Rosenborg,
i det som den gongen var eit arbeidarstrok med trehus.
Faren var sjüfør for eit bakeri. Mora var vaskehjelp.
Familien budde i ein bakgürd, pü eitt rom med kjøkken og utedo.
Heile familien sov i stova.
Dei levde pĂĽ eit eksistensminimum, men klarte seg.
Dei fekk ete seg mette, i det minste fekk barna det.
Mor mi song âO, bli hos megâ og det er kanskje derfor det er ein av dei vakraste songane eg veit om.
Under det vesle juletreet lĂĽg presangane.
Ikkje hundrevis av presangar, men tre til kvar.
Vi var fire i familien, sĂĽ eg fekk tre gĂĽver.
Sjølv ynskte eg meg alltid ein leikebil, men fekk som regel klede som klødde.
-Kvifor klødde alltid kleda før!
-Eg veit ikkje, men dei gjorde alltid det.
Eg hugsar eg gjekk heilt stivt dei første dagane med nye klede, fordi dei klødde sü fÌlt.
Men du fekk ikkje ski og skøyter og slikt?
-Jo etter kvart gjorde eg det, men alltid brukte, sjølvsagt.
Skøytene var først slike meiar som vi festa under skoa, men dü eg vart større, fekk eg panserskøyter, som vi kalla det, altsü skikkelege skøyter med eigne sko.
DĂĽ vart eg Hjallis og gjekk med armane pĂĽ ryggen.
Denne tida
Blada har falt til bakken
og eit lite gufs kilar deg i nakken
Vinteren siger pĂĽ
Skyggane er brĂĽtt lange,
og mørket bankar pü
Denne tida
Trea utan blad
Kuldegufset og mørket tek sin plass
Det er dĂĽ EG tek min plass â
i lyset og varmen ved peisen.
I skrivende stund er det mørkt ute, og det regner.
Jeg hadde en plan for dagen i dag, for i følge yr skulle det bli STOR SOL, men sola er flytta fremover.
Og planen blir derfor flyttet fremover đ
Mørkt og regn, det er onsdag og det er desember.
Vinter.
Inne er det kos med kaffe â og i dag er det en av vinnerkoppene fra UTIFRILUFT sine fotokonkurranser som jeg har vunnet, som er fylt opp av god kaffe đ
Â
Â
I bloggverden er det slik i dag:
Â
Plass nr. 25 = INGRID AGUILUZ
Spørsmül og svar om trening
Â
Â
Plass nr. 55 = SIGURD STORM
Pynten i spisestuen
Â
og
Â
Â
Plass nr. 100 = HAPPY
Hello and goodbye
Â
Â
Jeg veier meg sjelden.
PĂĽ jobben har de vekt â og den bruker jeg en gang i blant.
Jeg er ikke opphengt i vekt⌠men passer pĂĽ at jeg ikke overskrider sĂĽ mye â for da gĂĽr det jo feil vei.
Jeg bygger ikke muskler, men fĂĽr ytre og indre styrke/muskler av ĂĽ trene Yoga đ
Â
Interiør..
Jeg liker rødt til jul.
OgsĂĽ liker jeg sølv, glitter og hvitt đ
Og juletreet mü vÌre grønt.
Â
Ja, man sier âhadetâ til mangeâŚ. og pĂĽ gjensyn?
HEI er alltid sĂĽ koselig ĂĽ si.
Dette med ü ta et farvel⌠det er trist ofte, men andre tider ikke sü trist, fordi man vet/hüper/tenker at man snart sees igjen.