sirupsnipper uten mandel :-)

SIRUPSNIPPER

 

 

 

Oppskrift:

 

250 gr lys sirup
150 gr sukker
1 tsj IngefĂŚr
3 tsj kanel
0,5 tsj nellik
1 tsj kardemomme

150 gr smør

2 tsj natron

1 egg

Hvetemel 600 – 800 gr eller så mye som trengs

Hvetemel til en lett og fin deig som skal kjevles ut til tynne plater og trykke ut figurer eller sirupsnipper.
Jeg har hofte trykt ut figurer av deigen, men i år blei det sirupsnipper uten mandel i midten 🙂

 

Bland sukker, sirup og krydder – kok opp
Tilsett smør
SĂĽ natron
La det kjøles av litt
Hell over i en bolle og tilsett egget
Tilsett hvetemel og lag en fast fin deig.

 

Stekes midt i ovnen vd 225 grader 6-8 minutter

 

 

 

 

 

Kjekt ĂĽ ha slikt i kakeboks.

 

 

 

#sirupsnipper #julekaker #julebakst #oppskriftpĂĽgodesirupsnipper

mack mikrobryggeri very cherry christmas… hjemmelaget tikka masala krydderblanding.. og bakehelg…


BLOGGERE TOPP HUDNRE

 

 

 

God morgen Norge!

 

 

I skrivende stund er det mørkt ute ja…
Det er fredag morgen og frukosten har fått sitt innhugg…
Kaffe og havregryn – ikke noe avvik der.
God morgen Norge surrer og gĂĽr pĂĽ tv og ellers er det tidlig tidlig morgen.
En god start på dagen, tidlig opp – rolig.

 

 

 

I bloggverden er det ingen forandring pĂĽ TOPP, men ellers er det alltid noe nytt innom lista:

 

 

 

Plass nr. 25 = LASSEL
Mack mikrobryggeri very cherry christmas

 

 

 

Plass nr. 55 = MORS MIDDAG
Hjemmelaget tikka masala krydderblanding

 

 

og

 

 

 

Plass nr. 100 = FRK FRONT-END
Bakehelg

 

 

 

Morsomt med alle disse øl-sortene – for de som elsker øl 🙂

 

 

Tikka masala – den smaken er god!

 

 

Bake…
Ja, jeg har baket noe, men mest gjĂŚrbakst.
Dette må være første jul jeg “nesten” ikke skal bake til jul….
Jeg skal bake sirupsnipper….. thats it…. av småkaker….
Kanskje jeg skal bake de i dag 🙂

 

 

 

#blogg #blogglisten #bloggeretopphundre #bloggere #blogglistentopphundre

Julekalender i adventstida – 11. desember

 

JULEROSER
(2019 redaktør Herborg Krükevik)

 

 

LUKE NR.11

 

STJERNEN

Fire bildører opp pü en gang, vi ramler ut samtidig, fem par armer og bein, urolige etter fredagskø og timer i bilen.
Rim knaste under skoene, pusten stod som blĂĽ skyer fra munnen.
Det var kuldegrader her oppe, vüre første kuldegrader denne vinteren,
for høsten hadde vÌrt varm i Oslo, og selv nü, bare noen uker før jul, var det bart og mildt i byen.

“Husk at alle må bære”. sa jeg.
“Det er iskaldt”. sa minstemann.
“Minst èn pose hver”, sa mannen min. “Ingen går inn uten å bære noe”.
Han fiklet med nøkkelboksen pü veggen, lüste opp og slapp ungene inn.
“Jeg rydder ut maten”, sa den eldste.
“Jeg setter på ovnen”, sa den mellomste.
De likte dette, faste rutiner hver gang vi kom til hytta, faste oppgaver, som smĂĽ ritualer.

Endelig satt vi fora peisen, bare mannen min og jeg.
Det var stille inne, sĂĽ stille som et hus bare blir nĂĽr landskapet utenfor er fullstendig uten bevegelse.

“Jeg tror kanskje det har snødd her oppe”, sa jeg.
“Nei”, sa mannen min. “Jeg har fulgt med på Yr, det er bare rim”.
“I fjor på denne tiden var det skiføre”, sa jeg.
“Så tidlig?”
“Det er ikke så tidlig”.
“Nei, det er kanskje ikke det”.
“Men det er i hvert fall kaldt nok for snøkanonene”. sa jeg.
“Ja”, sa han. “Vi kan gå over skiene i morgen. Sjekke om noen har blitt for små. Så er vi klare neste gang vi kommer opp. Da har de sikkert åpnet anlegget”.
“Ja”, sa jeg. “Vi satser på det. Det blir bra”.
“ja”

Fra stua hørtes pusling, en av ungene var vükne, jeg fant morgenküpen, listet meg opp.
Der inne satt yngstemann, han hadde funnet frem en boks hama-perler vi hadde satt igjen i høstferien.

“Se”, sa han, og viste meg.
“Så fin”, sa jeg. “En stjerne”.
“Mm”, sa han og løftet forsiktig enda en perle fra boksen og over på brettet.
Pinsettgrep mellom to fingre, tungespissen sĂĽ vidt synlig i munnviken.
“Det var lurt å ta med boksen hit”, sa jeg. “Her har du tid til å holde på”.
“Ja”
“Og så fint mønster du har laget. Rødt og grønt”.
“Det er en julegave”, sa han.
“Bra”, sa jeg. “Hvem skal få den”.
“Du”
“Å? Heldige meg da!”
“Mm”

Vi kom oss ut rett etter frokost, nesten uten krangling om pĂĽkledning eller frustrert jakt pĂĽ votter og luer, alt lĂĽ der det skulle.
Vi kledde fort pü oss, følte at vi behersket vinteren allerede.
SĂĽ gikk vi tur i sol og rim.
Yngstemann løp først.
Han fant en frossen vanndam pü stien. Satte føttene mot den, det knaste.
De to andre sprang til, de hoppet pĂĽ isen til isrosene var ugjenkallelig forsvunnet og bare smĂĽ biter lĂĽ igjen.
“Bulldosere”, sa jeg lavt til mannen min.
“Masseødeleggelsesmaskiner”, smilte han.

Da vi la oss den kvelden, tenkte jeg at neste da skulle vÌre lik, at vi skulle rekke enda en sünn tur med knasende rim under føttene før vi satte oss i bilen og kjørte tilbake til grü, hustrige Oslo.
Men søndag vüknet jeg til lyden av rennende vann.

 

Tenk pĂĽ Steven Pinker, tenkte jeg og trakk pusten.
Jeg stod der i slalümbakken med gjørme under føttene og
forsøkte ü tenke pü Steven Pinker og Enlightenment now.
Steven Pinker sier at verden tross alt stadig blir et bedre sted.
At vi kriger mindre, at fÌrre mennesker blir drept, at fÌrre barn dør, at flere av oss für utdanning.
Vi blir mer opplyste, det vil Steven Pinker opplyse oss om,
slik at sĂĽnne som meg, som er redde, skal huske pĂĽ at det er mye ĂĽ vĂŚre glad over, og at det er de positive fremskrittene vi burde fokusere pĂĽ.
Men det hjalp ikke ü tenke pü Steven Pinker, det hjalp ikke ü tenke pü høyere utdanningsnivü og fÌrre kriger.
Jeg klarer bare ü se gjørma og slalümbakken uten snø, og jeg fortsatte ü hulke lavt mot boblejakken til mannen min, som var fuktig av tüke.

 

Da vi kom tilbake til hytta, støvsugde vi, spiste tomatsuppe og tømte kjøleskapet.

 

“Skal vi dra, da?”
“Ja, nå skynder vi oss”
“Tror du det er kø?”
“Nei…nei, det har jo bare vært oss her oppe”

 

De to eldste trakk mot gangen, fant frem iPader og en film de ville se pĂĽ turen hjem.
Men den yngste ble stĂĽende ved spisebordet.
“Hva med stjernen”, spurte han.
Pü enden av bordet lü den røde og grønne stjernen, ferdig perlet pü brettet.
“Stjernen”, sa jeg
For plutselig husket jeg at vi ikke hadde strykejern.
“Jeg vet ikke hvordan vi skal få den med oss hjem, når vi ikke får strøket den først”.
“Nei”, sa han. “Jeg vet det. Jeg har også tenkt på det”.
“Å”, sa jeg.
Han bøyde hodet, den lange luggen dekket øynene.
“Men du har jo jobbet så hardt med den”, sa jeg.
“Ja”, sa han. “Og det er julegaven din”.
“Vi kan ta med strykejern neste gang”, sa jeg. “Jeg kan skrive det opp med en gang, så husker vi det. Vi skal helt sikkert opp en gang til før jul, når bakkene åpner”.
“Nei”, sa han. “Jeg vil ha med stjernen nå. I dag”
“Men ungen min, du får den ikke hel med deg tilbake. Perlene kommer til å falle av brettet. I svinger og humper, hele den lange veien, det kommer ikke til å gå”.
“Jo. Jeg vil ha den med nå”, sa han. “Jeg skal være kjempeforsiktig”
Sü bar han perlebrettet ut i gangen, la det fra seg mens han tok pü seg sko og jakke, üpnet utgangsdøren, løftet opp brettet igjen, og gikk ut.
Den mellomste üpnet bildøren for ham.
“Se her, skal jeg hjelpe deg”
Den største kom ogsü til og holdt brettet mens yngstemann satte seg pü plass.
“Dette går bra”, sa han.

 

Hele veien tilbake til Oslo satt guttene med stjernen pĂĽ fanget, de delte pĂĽ ĂĽ passe pĂĽ den.
Da vi endelig kjørte inn foran huset vürt, var ikke en eneste perle falt av.

 

Maja Lunde

 

Utdrag fra fortellingen i boka, Juleroser

 

 

#advent #lukenr11 #julekalender #samlagetegmont #majalunde #herborgkrĂĽkevik #stjernen #ventetid #adventskalender #11desember

soloppgang og utetid…

TORSDAG

 

 

Og dagen siger pĂĽ med vakkert lys fra solens oppgang.
En tur til Golleneset fyr og opp til Okla.

 

Hund og menneske og to havørn ute  –  resten er stillhet laget av naturen selv.

 

 

Rusle litt rundt og studere skjell i skjellsanden og lytte til havet som syder.

 

 

 

 

 

 

Så rusler vi oss oppover – sammen med havørna som sirkler seg oppover og oppover..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Energi-pĂĽfyll!

Takknemlighet for dagen <3

 

 

 

#okla #gollenesetfyr #hundenLeia #utetid #natur #kvalsvika #bygda #fjelltur #soloppgang #skyer #mestringsfølelse #takknemlighet #skjellsand #energipüfyll #turvenner

solnedgang og gode ord…

 

ONSDAGEN

 

opprant med regn og “nedrant” i vakker solnedgang.

 

 

Og en flott plass å oppleve dette vakre lyset inn i “blåtimen” – det er å rusle i Mulevikvegen mot Mulevika.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her liker hunden Leia seg ogsĂĽ,
og spesielt om hun für løpe rundt etter den rosa frisbee
– eller den røde frisbee 😀
Men en tre-pinne gjør også lykka – bare hun får i oppdrag å “hente”..

Og på veien tilbake – over elva og opp mot parkeringsplassen – da blir det litt magisk liksom.

 

 

 

“Jeg tror slutten på all framgang er
ĂĽ stĂĽ stille og tenke pĂĽ hva vi har gjort til nĂĽ.
Fortsett!”

Leslie Caron

 

 

 

 

“Du var en gang vill!
Ikke la dem temme deg!”

Isadora Duncan

 

 

 

 

 

“Hemmeligheten til å lykkes er å hengi
seg til det.
Ingen har noen gang tatt imot,
vunnet eller oppnĂĽdd noe i livet
uten en dyp hengivelse.

Alan Cohen

 

 

 

“Hvis du ikke lykkes i første forsøk,
prøv.
Prøv igjen!”

William Edward Hickson

 

 

 

“Gjør det meste ut av deg selv,
for det finnes bare èn av deg”

Ralph Waldo Emerson

 

 

 

 

#onsdag #sitat #ordtak #solnedgang #mulevika #mulevikvegen #selfie #hundenLeia #naturensgleder #natur #energiboost #stillestund #vakkersolnedgang #utsikt  #williamedwardhickson #alancohen #isadoraduncan #lesliecaron #ralphwaldoemerson  #detfinnesbareenavdeg #prøvigjen #littavhvert #dyphengivelse #ikkelademtemmedeg #fortsett #nedrantivakkersolnedgang

spørsmĂĽl og svar om trening…hvem har skylden og hvem har ansvaret… og hjemmelaget leverpostei…

BLOGGERE TOPP HUNDRE

 

 

God morgen Norge!

 

I skrivende stund ser jeg ut på månen som henger litt på skjeve – halvmåne.
Den lyser sü flott, ute i mørket.

 

I bloggverden ser det slik ut:

 

Plass nr. 25 = INGRID AGUILUZ
Spørsmål og svar om trening…

 

Plass nr. 55 = UNITEDTIM
Hvem har skylden og hvem har ansvaret…

 

og

 

Plass nr. 100 = BENTES KJØKKEN/HVERDAGSMAT FRA BUNNEN
Hjemmelaget leverpostei

 

 

Trening ja…
NĂĽ har jeg mĂĽttet lytte til kroppen noen dager, og tatt det med ro.
GĂĽtt turer men droppet Yoga.
Og som jeg savner treningen jeg fĂĽr av Yoga!
Men turene går jeg uansett….
Og jeg tenker jeg prøver meg pü Yoga i dag?
Jeg trenger styrken treningen gir meg.
Vi trenger ALLE styrke!
Husk det er ferskvare!

 

Ja den fotballen…

 

Jeg har vokst opp med leverpostei på boks kjøpt på butikken – denne lille gule boksen 🙂
Jeg liker den!
Jeg er IKKE så begeistret for hjemmelaget leverpostei jeg….
Men det er bare fordi jeg er en pyse…
Tør ikke smake veldig på den hjemmelagede liksom… kan jo være at de ikke lager den ordentlig vettu 😀

 

 

 

#bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #bloggere #blogglisten #blogg

Julekalender i adventstida – 10. desember

 

JULEROSER
(2019 redaktør Herborg Krükevik)

 

 

LUKE NR. 10

 

Arve Tellefsens jul

Det blir helt absurd ĂĽ samanlikne dagens julefeiring med slik det var i barndomen min.
Det er vanskeleg ĂĽ fatte at det er snakk om det same landet, seier Arve Tellefsen

 

DĂĽ han var liten , levde han i ei fattig arbeidarklassefamilie i Kirkegata 5 i Trondheim, utan tilgang pĂĽ musikkinstrument og med lite og enkel mat. Men med ei lysande enorm glede kvart ĂĽr:
jula.
-Vi gleda oss heilt vilt til jula.
Eg trur jula var mykje viktigare for oss den gongen enn ho er for barn i dag, seier Tellefsen.
Kirkegata i Trondheim ligg mellom Bakklandet, Møllenberg og Rosenborg,
i det som den gongen var eit arbeidarstrok med trehus.
Faren var sjüfør for eit bakeri. Mora var vaskehjelp.
Familien budde i ein bakgürd, pü eitt rom med kjøkken og utedo.
Heile familien sov i stova.
Dei levde pĂĽ eit eksistensminimum, men klarte seg.
Dei fekk ete seg mette, i det minste fekk barna det.

Mor mi song “O, bli hos meg” og det er kanskje derfor det er ein av dei vakraste songane eg veit om.

Under det vesle juletreet lĂĽg presangane.
Ikkje hundrevis av presangar, men tre til kvar.
Vi var fire i familien, sĂĽ eg fekk tre gĂĽver.
Sjølv ynskte eg meg alltid ein leikebil, men fekk som regel klede som klødde.

-Kvifor klødde alltid kleda før!

-Eg veit ikkje, men dei gjorde alltid det.
Eg hugsar eg gjekk heilt stivt dei første dagane med nye klede, fordi dei klødde sü fÌlt.

Men du fekk ikkje ski og skøyter og slikt?

-Jo etter kvart gjorde eg det, men alltid brukte, sjølvsagt.
Skøytene var først slike meiar som vi festa under skoa, men dü eg vart større, fekk eg panserskøyter, som vi kalla det, altsü skikkelege skøyter med eigne sko.
DĂĽ vart eg Hjallis og gjekk med armane pĂĽ ryggen.

 

Arve Tellefsen i samtale med Alfred Fidjestøl

 

 

Utdrag fra samtalen som er trykt i Juleroser 2019

 

 

 

#julekalender #adventskalender #lukenr10 #juleroser #samtale #ventetid #arvetellefsen #alfredfidjestøl #samlagetegmont #herborgkrükevik #advent #10desember

hund og paraply..

 

ONSDAG

 

 

 

Det regner, men sakte men sikkert siger regnet vekk, og blir erstattet med lett skydekke.

 

Enn så lenge måtte hund og menneske ut på en luftetur – rundt deler av bygda, mens det regnet…

Paraplyen var med 🙂

 

 

Når det regner –  da blir det dråper 🙂

Og så er det koselig å slå av en prat med andre som er ute på tur 🙂

 

 

 

 

Når vinden tar tak i paraplyen og forflytter den….

 

 

 

 

Ha en fin dag!

 

Det lysner i horisonten og kanskje det blir som YR har lova?
Sol!

 

 

#onsdag #drĂĽper #utetid #hundenLeia #shetlandsheepdog #hundogparaply #hundenundertreet #hundenogtreet #mulevikvegen #fotoglede #hobbyfotograf #natur #haenfindag

eit lite gufs..

 

 

Denne tida
Blada har falt til bakken
og eit lite gufs kilar deg i nakken
Vinteren siger pĂĽ
Skyggane er brĂĽtt lange,
og mørket bankar pü
Denne tida
Trea utan blad
Kuldegufset og mørket tek sin plass
Det er då EG tek min plass –
i lyset og varmen ved peisen.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord #peisen #mørketbankarpü #litegufs #egtekminplass #dennetida

spørsmĂĽl og svar om trening… pynten i spisestuen… og hello and goodbye…

 

BLOGGERE TOPP HUNDRE

 

 

God morgen Norge!

 

 

I skrivende stund er det mørkt ute, og det regner.
Jeg hadde en plan for dagen i dag, for i følge yr skulle det bli STOR SOL, men sola er flytta fremover.
Og planen blir derfor flyttet fremover 🙂
Mørkt og regn, det er onsdag og det er desember.
Vinter.
Inne er det kos med kaffe – og i dag er det en av vinnerkoppene fra UTIFRILUFT sine fotokonkurranser som jeg har vunnet, som er fylt opp av god kaffe 😀

 

 

I bloggverden er det slik i dag:

 

Plass nr. 25 = INGRID AGUILUZ
Spørsmül og svar om trening

 

 

Plass nr. 55 = SIGURD STORM
Pynten i spisestuen

 

og

 

 

Plass nr. 100 = HAPPY
Hello and goodbye

 

 

Jeg veier meg sjelden.
På jobben har de vekt – og den bruker jeg en gang i blant.
Jeg er ikke opphengt i vekt… men passer på at jeg ikke overskrider så mye – for da går det jo feil vei.
Jeg bygger ikke muskler, men får ytre og indre styrke/muskler av å trene Yoga 🙂

 

Interiør..
Jeg liker rødt til jul.
Også liker jeg sølv, glitter og hvitt 🙂
Og juletreet mü vÌre grønt.

 

Ja, man sier “hadet” til mange…. og på gjensyn?
HEI er alltid sĂĽ koselig ĂĽ si.
Dette med å ta et farvel… det er trist ofte, men andre tider ikke så trist, fordi man vet/håper/tenker at man snart sees igjen.

 

 

 

#bloggere #blogglistentopphundre #blogg #bloggeretopphundre #blogglisten