Vennskapets bånd skal tåle det meste Gi av seg selv til det aller beste Gleder og sorger kan vennskapet teste En venn skal være din nærmeste neste
Vennskapets grunnmur kan skjelve i grunnen Den dagen du kjenner du ramler til bunnen Når venner skal være som venner er best! De svikter når vennskapet trenges som mest!
Hva er det som skjer, hvorfor hender dette? Var dine venner de beste og rette? Kan hende er svaret så enkelt som så Selv venner kan frykte for nærme å gå
Kanskje samvittighet kverner og maler De valgte jo feil, og tryggheten daler Vi mennesker er jo så rare og dumme Når ord skal gi glede, blir de så stumme!
Vennskapets bånd skal tåle det meste Det gjelder for deg, og din nærmeste neste Det som var der en gang, kan komme igjen Det fortjener jo du, og din beste venn!
Det er en kamp, det som en gang (for et år siden) var “null” krevende.. alltid slitsomt å gå oppoverbakker, men… Turen fra Golleneset og opp til Okla var en lek.
Jeg elsker å gå oppover! Opp til de høyeste topper <3 Og når man ikke klarer det plutselig, på en stund, forsvinner opparbeidet selvfølelse for f.eks. høyder…
Og jeg vil på så god måte som mulig holde det ved like, dette med å gå i bratte bakker og utfordre høydeskrekk.
Så i dag ville jeg enda en gang gå OPP til Okla. Utfordrer meg selv! Opp Okla kan være en kamp i seg selv. Det er rett opp!
Vi kom oss opp, men det var tøft. De siste meterne var tunge som fy og jeg trodde nesten ikke jeg skulle klare å flytte føttene. Men hva er alternativet da? Opp må man, for å gå den lange turen ned igjen, koster like mye krefter.
Og når jeg og hunden kom oss opp på toppen der, så kom tårene. Jeg er så inderlig glad i fjell og natur og utsikt, og denne gangen kostet det mer enn jeg hadde tenkt. Det betyr så mye <3
Tårer av glede og slitenhet og at det alltid slår meg hvor vakkert det er rundt meg i naturen.
Tårer over å klare det, komme opp og se utover mot horisonten, innover mot sunnmørsalpene, og bare stå der og ha klart å komme opp.
Takknemlig!
Kroppen vil liksom ikke være med på laget helt, og gå i bratta koster ekstra når balansen ikke er under kontroll… Men du verden for en mestringsfølelse! Det gjelder å ikke gi seg! Jeg gir meg ikke! Jeg vil opp på toppene igjen!!! Og da er det bare å stå på
S M I L
Også er det alltid en slik glede å dele turen med godeste turvennen Leia. Hunden er god som gull!
Oppe i fjellet er det godt å ta en yoga-pose – men det er ikke så enkelt. Trener ikke mye yoga for tiden og balansen er så som så. Men på utsiden ser det greit ut når bildet knipses i det sekundet man klarer å stå Ikke så elegant – men greit nok
Det er uansett morsomt å prøve Savner denne treningen og tenker etter hvert nå at jeg skal ta det opp igjen
Har du noen gang vært innom bloggen til MAMMAPÅHJUL ? Ikke? Da håper jeg du tar turen innom i dag Klikk på linken – den fører deg inn til mye kjærlighet i et liv med kampen å holde hodet over vann med ALS. Jeg klarer ikke gi deg noen god beskrivelse, for alt det Vivian deler, er så hjertevarmt og sterkt og tøft, med latter og tårer om en annen, at det rett og slett må leses av DEG for at du skal få et innblikk.
Jeg sitter ofte tilbake med tanker på eget liv når jeg har lest hva mammapåhjul har delt. Vi har alle VÅRE kamper, men av og til blir det bagateller. Selv om mine og dine kamper er viktige – så vet vi – selv om vi egentlig ikke vet noe om morgendagen – at vi mest sannsynlig er der fremover i uoverskuelig tid. Vivian vet at hun kanskje ikke overlever sommeren…
Det er så mange skjebner der ute… Og vi kan ikke ta innover oss alt.. Det er sant. Det er kriger som pågår, sult og nød og flukt – mye vondt..
Men et lite innblikk i et annet menneske sin kamp for livet.. Familien, barna…
Det som er helt sikkert, det er at denne familien har styrke til tusen – sammen – for størst av alt er kjærligheten <3
Du veit ikkje om du orkar dette her pfh … det svimlar Off for ei klage men kva skal du gjere då når alt går i feilskjær dag ut og dag inn smertefullt og slitande energitappande og utmattande Berre litt til det blir snart betre det er det som er gulrota longt der framme Det er litt for longt.. Berre litt nærmare vær så snill Men den er der, longt der framme, gulrota