Konvolutt med noe spennende innhold! Hmmm hva er nå dett? Det ligger ALDRI noe spennende i postkassa mi lenger, uten om et medlemsblad eller noe… for reklame har jeg satt opp varsellapp mot 🙂
Men i dag vet du – da lå det en fyldig konvolutt der. Jeg sjekker sjelden postkassa så den kan muligens ha ligget der noen dager?
Ballonger eller en kortstokk eller?? Tankene raste 😀
Og vi er flere som har fått overraskelse i postkassa nå om dagen 😀
Det er selveste UTIFRILUFT som er så velsigna generøs og godhjertet 🙂 Og hvorfor? Nei man trenger ikke alltid ha en grunn for å sende noe til noen – men akkurat denne gangen var det en UTFORDRING som gjorde at vi er mange som mottar noe spennende disse dager 🙂
Vi rusler… Og egentlig hadde jeg lyst å gå motsatt… Men så blei det den veien, mot Mulevika, og for å få forandring, tok jeg av og gjekk opp mot skogen. Jeg tenkte det kunne bli en fin liten tur.
Men turen balet på seg den, for sola kom frem og skinte så fint og jeg følte meg liksom litt slik lett i ganglaget 😀 Så, da gjekk vi ut av skogen og bittelitt opp… og så ned og hjemover. Men den turen bittelitt opp også ned… det blei litt i meste laget. Ryggen skreik litt og tærne var borte vekk (følelsesløse), uten om storetåa, på høyre fot. Det er litt trasigt det der med den høyre foten og ikke ha helt kontroll..
Det blei uansett et indre energipåfyll, men utmattende fysisk.. Jepsipepsi! Tur fikk vi, og bilder også!
VI kom oss opp hit i dag, hunden og jeg! Og i etterkant blei jo det for langt… men der og da virket det helt flott 😀 Sånn er det bare 🙂
#densomsoversynderikke
Ja slike sekund gjør at alt dårlig vèr sklir sakte bort… Var den solkremen da..
Det sniker seg på.. Hva da?? Korona! Det er ikke nytt det, i seg selv.. Men nå er det nesten null sjanse for å unngå det. Det er nært nært og vet ikke om jeg klarer å kjøre slalom mellom viruset lenger. Jeg krysser jo fingrene for at jeg unnslipper, men det føles ikke slik akkurat nå. Det er i annet hvert hjem snart… Og jeg har jo vært på kafè og på besøk og… Og det kan ligge og lure noen dager før det tar seg opp… Jadda! Det er ikke det verste, men jeg har egentlig ikke lyst å få det 😀
~¨~
Noe annet er krigen… Dette er skremmende. Jeg var og feiret mamma sin 84 års dag i går. Da hun var 4 år var det krig i Norge. Verdenskrig. Som 84 åring hadde hun IKKE trodd at hun skulle se at det skjer slike ting igjen. Kan det bli en ny verdenskrig? Det har vært kriger før… men dette er skummelt. Man tuller ikke med stormaktene! Nå må ikke flere stormakter rote seg inn..
Makt…
Det er ikke et godt ord i verken positiv eller negativ forstand. Maktmisbruk..
Og så kommer det igjen lysglimt fra fortiden Minner Hoppestrikk som var så viktig, alltid klart i lomma En liten snurrebass var artig det Hoppetau for to og flere En sandhaug ved et hus, leke med røde biler og andre biler Dukkelise med full garderobe Glansbilder, engler og slikt Dukkevogn var veldig stas Røde tresko eller kanskje gule Rutete og gule bukser med sleng hjemmesydde var de i fleng Lysglimt fra fortiden Så lenge siden da jeg bare var et barn
Så skjer det: Invasjon av Ukraina. Fy F .. altså 🙁 Dette er så skummelt. Forstå det den som vil. Verden trengte ikke akkurat dette i nyhetene i dag… Selv om det mest sannsynlig var slik det kom til å bli, var det også et håp om at det IKKE skulle bli den retningen… Hva skjer nå? Hvordan har dette innvirkning på verden og Norge?
Her har hunden holdt det gående i hele natt. Vært urolig og gått inn og ut av stue, bad o soverom… Uværet herjer og hunden stresser når det smeller og knaker og braker, banker mot vindu med piskende vind, hagl og regn.. Så nå ligger hunden ved mine føtter og slapper av – trygg når hun slipper vokte alene 🙂
Ute i verden er det noe annet. Hvem skal vokte de som står forsvarsløse?
Et blikk sier alt Hvem er det som har lært deg disse holdningene? Hvem er du som har rett og ikke er rar eller har noen feil Vet du at DU ikke er noe spesiell i det hele tatt…
Vi har alle vårt… Nesten alle… Noen har aldri noe som helst, og der var jeg for to tiår siden. Jeg hadde ingenting uten om alt jeg hadde av positivitet og lite plager. Joda, jeg hadde mitt, men ikke fysisk.
Så kom det fysiske snikende og jeg blei uføretrygdet 60% for over ti år siden Lærte meg å leve med FIBROMYALGI. Ei diagnose ingen ville ha…
Å jobbe 40 % fungerte bra selv om jeg til tider falt ut i sykemelding.
Uføretrygdet… et skjellsord… en som utnytter systemet og er lat…
Man skal lytte til kroppen! Det er klart at man gjør det man kan for å være i arbeid? Jeg elsker å være i jobb. Jobbet i helsevesenet hele mitt liv. Kontor, legesekretær og hjelpepleier/helsefagarbeider. Mange jobbmuligheter, og jeg har fått og tatt mine muligheter.
Så går det så bra at jeg til og med øker stillingen fra 40% til 50% i ren og skjær iver og positivitet. Fordi jeg føler jeg mestrer og er inne i en god steam. Problemet er at jeg har vært i gode steamer før og falt pladask… men det er glemt. Man glemmer fort at man har vært nede, når man har kommet opp igjen.
Så går det noen måneder og jeg faller hardt. Møter veggen totalt og kroppen kollapser. Det er 9 måneder siden det nå…
Ting tar tid.
Det er ikke bare det ene, det er også det andre og det tredje…
Det er FIBROMYALGI i bunnen, så er det skulder og nakke også er det korsrygg og nervesmerter og nummenhet nedover i begge bein.
Muskel og ledd-smerter, utmattethet, betennelser, og det siste som er korsryggen og smerter i høyre fot helt ut i tærne og påbegynnende i venstre fot… nervesmerter.. Det er til å leve med, men det er til tider uutholdelig pga kroniske smerter 24/7… Smerter døgnet rundt… Energien forsvinner. Slitenheten siger på. Utmattelse Hodepine
Hverdagen til en kroniker…
Jeg har vært et aktivt menneske i mange år. Trening og turer er min medisin nr. 1 Så har dette blitt en skygge. Det er ikke lenger nr. 1 For jeg klarer det ikke Sorgen stikker. Savnet gnager.
Men det er håp i hengende snøre…
Vi har alle vårt – mange av oss.. Jeg har mitt.
Ortopeden er den som er det siste å henge seg på. Ny MR av ryggen i vente, da det har eskalert i rygg – føtter… Vurdering om injeksjoner (sprøyteskrekk) og avstivning mellom flere virvler i ryggen (operasjon) Alt stresser meg/gjør meg engstelig..
Men jeg vil gå mine turer igjen. Jeg vil prøve meg i jobb om helsa tilsier det. Jeg vil trene! Jeg savner en sterk kropp. Nå er det en svak kropp som ikke trives i det hele tatt. Men jeg er jo her – og går de minste av de minste turene og det er glede i det også.
Men tro meg, jeg savner å mestre. Savner styrketrening. Stå på en topp og løfte hendene av glede fordi jeg har klart det. En tusenmetertopp! Det er drømmen – og den ligger tett der framme og venter 🙂
Vi har alle noe – men ikke alle vet hva det er å være kroniker. Kroniske smerter som tar energien din til bunn-nivå. Vi vil alle se glade og freshe ut på utsiden. Innsiden er kaos og knust krabbe.
Knust krabbe er betegnelse på FIBROMYALGI når man er totalt nede av smerte.
Har man så tillegg av andre ting…
Jeg dør ikke AV det men MED det.
Det gjelder å være tålmodig!
Og jeg tror det går bra!
Av og til er det å stå opp = mestring – det er det for noen..eller mange… Livet er mestring i seg selv. Utfordringene står i kø!
Vi gjør det beste ut av det, om vi orker… For det er ikke alle som orker.. Det er da det er godt å ha et system som fungerer. Systemet er der faktisk for deg og meg!
Jeg har det bra egentlig selv om jeg sliter med mine fysiske ting. Og jeg ser at jeg kan få hjelp 🙂 Det er positivt!
Mange møter bare stengte dører og lite forståelse… Jeg håper alle møter en åpen dør og får den hjelpen de har rett på! Systemet skal være der for alle!
Ein dag blir alt bra Mykje kunne vore annerledes om tidshjulet hadde vore til I dei tyngste stundene – bruke tidshjulet å viske ut? Å gå tilbake og seie; ein dag blir alt bra Du veit det, for du er der no Men kven hadde du då vore, om historie hadde vorte vekk Det som er heilt sikkert: lærdom kjem med åra Det som er nesten heilt sikkert: åra har ein å vokse på Ikkje alltid, men ofte… Ein må ta stega – vingle litt – og ikkje alle orkar Du ropte, innvendig, og ingen høyrde Du ville ikkje at dei skulle høyre – men på same tid… Nokon såg, men gjorde ikkje noko Skulle du ønske… tidshjulet.. Ein dag.. Tida lækjer alle sår – nesten…
