søndag, hund, katt og frost….

SØNDAG

Det er tredje søndag i advent – tenk på det!

En ny herlig dag.

Og utetid vart det også i dag 😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HA EN FIN SØNDAG VIDERE!

 

 

 

#søndag #frost #utetid #hundenLeia #natur #bygda #søndagstur #søndagsvibber #hundogkatt #MrSniff #skogskatt #katt #hundeliv #katteliv

12 desember…

 

Det var i går det,
den 12. desember, og min bursdag.

 

En fantastisk dag fra ende til annen.

Fjelltur, bålbrenning, grilling og kino.

Den kunne ikke vært mer perfekt!

 

 

 

Fjellturen på formiddagen var så nydelig 🙂
Der følelsene låg litt utenpå –
på deler av turen <3

 

 

Og hjem og forberede bålbrenning og grilling, gløgg og godis, i Ytstevika.
Med den fantastiske himmelen som er her for tida, er det helt perfekt.

 

Den perfekte dagen!

Masse hilsener på nettet – hyggelige meldinger og telefoner 🙂
Og noen gaver vart det også på denne voksne dama 😀

Jeg er så heldig!

 

 

 

 

 

 

 

En fantastisk dag – og bålbrenning – det skal gjøres mere av!

 

Og jeg tenker på Margrethe i bloggen UTIFRILUFT – ei god bloggvenninne – som brenner bål så ofte hun kan.
Det gir ro og fred – og jeg skal brenne mere bål!

 

Ha en fin tredje søndag i advent!

 

 

 

#12desember #brennebål #grillepølser #bålbrenning #bål #solnedgang #fotoglede #utetid #natur #himmeloghav

lavkarbo blautkake sukkerbrød… bli ny dag… og luke 13..


BLOGGERE TOPP HUNDRE

 

 

God morgen Norge!

 

 

I skrivende stund surrer en romantisk julefilm på FEM – tre lys brenner for den tredje søndagen i advent og ute lysner dagen litt etter litt, med blå himmel i gyllent lys.
Det er frost.
Minusgrader og fantastisk.
Vi er heldige på denne siden av landet, med veret nå, og vi får ta vare på de gledene, for regnet kommer så fort.
Men, skal det komme noe, må det da være snø!!

 

 

I bloggverden er det slik:

 

Plass nr. 25 = MEGLERFRU1
Lavkarbo blautkake sukkerbrød

 

Plass nr. 55 = ENGLA`S KREATIVE VERDEN
Bli ny dag hos…

 

og

 

Plass nr. 100 = ZOETICWORLD
Luke 13

 

 

 

Bløtkake er godt, det spørs bare hvilket fyll som er inn i kaka 😀
Jeg elsker saftig bunn og jordbær – eller aprikos!

 

 

Alle skulle hatt en BLI NY DAG 🙂

 

 

Luke nr 13 🙂
Det er 11 dager igjen til julafta.
Vi teller ned og det finnes så mange herlige kalendere 🙂

 

 

 

#bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #bloggere #blogglisten #blogg

Julekalender i adventstida – 13. desember

 

JULEROSER
(2019 redaktør Herborg Kråkevik)

 

 

LUKE NR. 13

 

Aukrusts veg til kunsten

 

Å stå på Alvdal stasjon og sjå tog som kjem og går,
registrere kven som går av og på,
kjente og ukjente, undre seg over kva det er i dei store pakkane som blir lasta av,
prøve å få augekontakt med ei pen jente gjennom togvindauget,
sjå på skotuppane sine om ho stirer tilbake.
Det kunne ein “steiryss” fylle mange timar med i Alvdal på 30-talet.

 

Men ein dag står fjortenåringen Kjell der av ein annan grunn.
Far og mor er med, kanskje har nokre av kameratane møtt opp,
kanskje Simen og Bonden.
Kameratane skal sjå toget gå, mens Kjell og foreldra skal gå ombord.
Far, Lars O. Aukrust, er vald inn på Stortinget for Bondepartiet,
og den uregjerlege gutungen må følge med til sjølve hovudstaden.

 

Mor og far hadde lenge vore bekymra for kva det skulle bli til av den lite skuleflinke,
men idèrike guten dei hadde med seg.
Far hadde derfor lagt ein plan om at Kjell skulle bli bonde.
Den dagen faren trekte seg attende rå landbruksskule og politikk, skulle dei drive ein liten gard i lag.
Litt praktisk kunnskap kunne da være kjekt å ha med seg, og Kjell vart plassert på snikkarskule på Elvebakken.
Der møtte Kjell opp, liten av vekst og med feil klede, feil klassebakgrunn og feil dialekt.
Han blir dynka med lim og rulla i sagflis mens hånlatteren rungar.
Kjell gliser med, kva anna kan ein gjere?
Og så kan ein låse seg inn på dass og grine og fantasere om kva Simen og Bonden tar seg til akkurat no.

 

Da tar han sitt fremste våpen i bruk, blyanten.
På bordbitar tryllar han fram diverse kroppsdelar som gutar i den alderen er spesielt interesserte i.
Statusen veks i takt med storleiken på det han teiknar.

 

Men snikkar eller bonde vart han ikkje.
Målaren Henrik Sørensen kom på visitt til stortingsmann Aukrust som lobbyist for Statens kunstakademi.
Det kom fram at gutungen i huset ikkje gjorde anna enn å teikne, og Sørensen ville sjå.
Meisteren likte det han såg, og tok med Kjell i fargehandelen,
der det vart kjøpt inn staffeli og lerret.
Den iherdige kunstnarspira frå Alvdal greip dei nye verktøya og byrja på Leon Aurdals målarskule.
Da meister Sørensen såg utviklinga, trekte han opp eit kort og ein penn og skreiv:

 

Kjell Aukrust er eller skal bli maler –
Går på malerskole
Slipp ham inn!

 

Sigmund Løvåsen

 

(Utdrag fra historia i Juleroser)

 

 

 

 

#julekalender #lukenr13 #13desember #venteid #herborgkråkevik #adventskalender #ventetid #advent #samlagetegmont #sigmundløvåsen

ønskekvist

STOREVARDEN
OG
NERLANDSHORNET

 

 

Formiddagstur i fjellet.

Det er frost, gylne farger og stilt.

Tidlig lørdag formiddag og fjelltur for hund og menneske.

 

 

 

Det er så vakkert.
Men føler jeg bærer med meg sorg oppover i fjellet i dag.
Tenker en del på de som har det vondt.
Tenker på de som ser sine svinne hen.
Tenker på de som må forberede et siste farvel med noen nærme…
Føler at noen slår følge på turen oppover i fjellet….

 

 

 

 

 

 

 

Er så takknemlig.
Er så glad jeg er akkurat her og nå….
Griper om det jeg elsker her på jorden.
Komme meg ut og nyte hvert minutt jeg har anledning til.

 

 

 

Så kjenner jeg noe i lomma…
En kvist…
Hvor lenge har den ligget der?
Tar den frem og ser på den.
En ønskekvist?
Tenker på så mange, og tenker på noen spesielle.
Ønsker å sende ut energi og optimisme.
Kanskje har den slik kraft denne kvisten?

 

 

 

Iallefall setter jeg den fra meg i varden på Storevarden.

 

 

 

 

Og der lettet sorgen fra brystet også.
Turen videre mot Nerlandshornet og hjem var som en lek.

 

 

 

Kanskje er det noe i det?
Jeg tror det.
Jeg sender de varmeste tanker til de som sliter og har det vondt <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Glade for tur!

 

 

Og bare takknemlighet

 

 

#storevarden #nerlandshornet #hundenLeia #fjelltur #selfie #sjølfie #hundogmenneske #fjelltur #utetid #fotoglede #hobbyfotograf #frost #12desember #desemberlys #utpåturaldrisur

hvorfor?

 

Rasisme…
Hvorfor må vi være så stygge?
Hvorfor tror du og jeg at vi er bedre?
Mye bedre enn de som ikke er som meg og deg…
For det er jo det, at de ikke ser ut som meg og deg eller lever som deg og meg?
For det er du og jeg som ser rett ut, lever på den rette måten?
Det er vi som er som vi skal være..
Det er bestemt i en slags lov – at om du er lys i huden og helst har blåe øyne, da er du som du skal være.
Alt annet er utenfor

 

 

 

Men brune vil vi bli – bare vi kan velge det selv liksom.
En slik fin liten brunfarge – farge huden vår – skifte øyenfarge akkurat som det passer oss, med linser..
Men det motsatte blir med ett feil.
For det ser jo bare dumt ut.
Prøver å gjøre seg hvit?
Det er ubegripelig for meg at noen mennesker må kaste ut stygge ord, mobbe og fysisk være stygge.

 

 

Vi er alle stygge med hverandre til tider.
Med ord og blikk, med tanker og handlinger.
Men hvorfor hudfarge skal være en avgjørende faktor det er meg uforståelig.
Hvorfor legning skal være en faktor, det er for meg ganske uforståelig.
Vi er ALLE mennesker!
Vi har alle følelser som sitter på utsiden og langt inn i sjela.
Ingen av oss i det hele tatt er like.
Ikke en tøddel likhet.
Og er ikke det fantastisk?!

 

 

 

Og allikevel er det mennesker som opphøyer seg – mener seg bedre enn andre – den perfekte rase…
Vi er alle mennesker født inn i denne verden – om vi er hvite, brune eller hva…

Håpet i øynene ser man hos alle.
Sårheten ser man hos alle.
Redsle ser man hos alle.
Gleden vises på så mange måter.
Kan vi ikke prøve å glede hverandre istedet for å gjøre alt så utrygt?

 

 

Rasisme…
Diskriminering..
Det er trist.
Etter alle disse år – også har vi ikke kommet lenger.
Skjellsord flyter.
Trykker ned, lager splid, raseri og utagerende hendelser.
Hvorfor tror jeg og du at vi er så mye bedre.
Vi har en hud som kan blø,
et hjerte som kan blø,
og om vi ikke tar vare på hjertet,
stopper det å slå.

 

 

Rasisme…
Om du er slik eller sånn, lys eller mørk.
Annerledes eller helt anonym.
Hvem bestemmer, hvem som ikke er eller er innafor?
Diskriminering av typer mennesker, typer rase.
Så hva er rasisme i dag?
Vi vet alle HVA rasisme er, egentlig..
Men i dagens samfunn må man passe seg for hva man ytrer eller ler av eller ser humoristisk på.
For det kan være rasistisk..
Vi har en hud som kan blø,
et hjerte som kan blø,
og om vi ikke tar vare på hjertet,
stopper det å slå.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

 

 

 

#rasisme #minedikt #etdiktomdagen #dikt #tankerblirtilord #tavarepåhjertet #minebilder #diskriminering

skolejente nå… tilbakeblikkfra desember 2018… og enkle ciabatta…


BLOGGERE TOPP HUNDRE

 

 

God morgen Norge!

 

 

I skrivende stund har det blitt lørdag morgen.
Det er mørkt ute, men himmelen lyser og dagen ser lovende vakker ut allerede.
Kaldt og fint.

 

 

I bloggverden ser det slik ut:

 

 

Plass nr. 25 = PAPPAHJERTE
gammelt nytt der….

 

 

Plass nr. 55 = NESFOTBALLEN
Tilbakeblikk fra desember 2018

 

og

 

 

Plass nr. 100 = DETREKOKKENEKNUSE
Enkle ciabatta

 

 

 

Skolejente var det lenge siden JEG var 😀

 

 

Fotball – en flott sport!

 

 

Mmmm – ciabatta – det er godt det ja!

 

 

 

 

#bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #blogg #bloggere #blogglisten

Julekalender i adventstida – 12. desember

 

JULEROSER
(2019 redaktør Herborg Kråkevik)

 

 

LUKE NR. 12

 

Huset

Stjernene lyser på høylys dag, sa min far.
Det er like mange planeter i universet som det er sandkorn på Sola strand, og jordkloden er bare ett av sandkornene.
I framtiden kommer kineserne til å ta over hele kloden, sa han.
Vi stod i hallen i huset i Tafjord.
Jeg så utover bygda og tenkte på  de lange sandstrendene på Sola.
Jeg var vel en fem – seks år.
Hallen var i mørkt brystpanel.
En gang jeg var alene hjemme, og det var jeg ofte, gjekk jeg gjennom den mørke hallen og tenkte at egentlig burde jeg vært mørkeredd.
Eller husredd, som ungene sa.
Av og til krøp jeg opp på kjøkkenbenken og ventet på å se lys fra fergen kome rundt Seineset.

Mellom hallen og kjøkkenet var det en dør som gikk til en stupbratt trapp ned til kjelleren hvor jeg ikke hadde lov til å gå.
Jeg gikk likevel når ingen var der.
Det duftet kjeller, poteter med jord og eplekasser.
Av og til duften av nyvasket sengetøy som var rullet gjennom klesrullen.
Dagrun het hushjelpen og var en utadvent person med rødt hår.
Det var hun som kom ut på terrassen i den varme augustsolen bak huset og sa at jeg hadde fått en søster.
Jeg ble pliktskyldig med henne opp i andre etasje hvor min mor lå og så helt utslitt ut og gråt fordi hun syntes synd på meg fordi jeg hadde vært så mye alene.

Dåpsferden gikk til  Norddal kirke med kraftselskapets båt Lauparen med isflakene flytende i fjorden.
Fadderne var et lystig ingeniørektepar.
Fruen røykte kontinuerlig fordi hun var fra Finnmark, forklarte min mor, som selv tok en Blue Master for selskaps skyld.
Jeg syntes min mor var sensuell.
Hele lugaren var full av røyk og latter mellom isflakene. Dåpsbarnet må ha vært med.
Min far var lett irritert for at presten ikke sto klar i kirken, men måtte sendes bud på.
Prester og politikere er det verste som finnes.
Presten kom over det snødekte tunet i Norddal i prestekjole med en mugge vann i hånden.
Det var iskaldt i kirken, og det var bare oss. Jeg turnet på alterringen gjennom dåpsseremonien.
Så bar det innover fjorden igjen med enda mer røyk og latter og lukt av whisky og diesel.

 

En gang jeg hadde vært og reparert rattkjelken min på verkstedet, så jeg blodspor i alleen opp til huset.
Friskt, rødt blod mot hvit sne.
Folk sprang omkring og prøvde å holde meg igjen.
Men jeg fulgte blodsporene gjennom hallen og trappa og inn på badet. Der satt nabokona Berta på benken ved ovnen med spindelvevmønsteret og min søster bevisstløs på fanget.
Jeg hørte min fars stemme på telefonen fra kontoret.
Huset var fullt av folk. Jeg tenkte at her har jeg ikke noe å gjøre og gikk bort til skolen der ungene var.
Da kom den kritthvite bilen kjørende i vill fart på den smale vegen mellom de mørke små husene med  min far ved rattet med konstant tuting og min mor apatisk ved siden av med min søster i armene.
Alle skrek opp.
Jeg sa ikke et ord.
Det var som en film. De så meg ikke.
Alle ungene kastet seg på kjelkene og fulgte etter bilen ned til kaia hvor Lauparen lå med motoren allerede i gang.
Fjorden var tett av is.
Jeg gikk bort til naustene for å være alene og sto der og så båten hogge seg gjennom isen utover fjorden.
Min mor hadde kastet opp ombord og min søster hadde våknet og spurt om hun var syk.
Folk lette etter meg og spurte om jeg ville ha bananer fra Sverige.
Det ville jeg ikke.
Sykebilen hadde punktert på veg til sykehuset i Ålesund.
Min søster overlevde med et stort, skrått arr i pannen.

 

Etter noen uker kom min far og hentet meg.
Da fikk jeg lov til å gå på Løvenvold kino og se Filmavisen siden vi bodde på hotellet rett over gata. Jeg likte film.
Den eneste gangen jeg var mørkeredd i det store huset i Tafjord, var etter å ha sett filmen Ni liv på Norsk Bygdekino på ungdomshuset.
Da turte jeg ikke gå opp trappa for å legge meg.
Den store brune trappen i  platået hvor min far bar meg på skuldrene opp for å legge meg mens han sang
It`s a long way to Tipperary.
Fjorden lå svart og stjernene lyste.

 

Marianne Heske

 

Utdrag fra historien i juleroser 2019

 

 

#julekalender #adventskalender #lukenr12 #ventetid #advent #adventstida #marianneheske #herborgkråkevik #samlagetegmont #12desember

 

 

 

og fredagen kommer og går…

FREDAG

 

Og den stiger opp i vakkert morgenlys og går ned i vakkert kveldslys.

 

Dette er berre lekkert, spør du meg.

 

Naturen, lyset, frosten, utetida, hund og menneske.

 

HELMAKS!

 

 

Og småfuglen må få mat 🙂
Foreløpig er det kråke og skjor som har regjert treet, men i dag var det plutselig helt stilt.

 

Morgentur rundt i bygda i vakkert rosa lys.

 

 

 

 

 

Og ettermiddagen renner på med småfugler og nytt rosa/gyllent lys.

 

 

 

 

 

Her blei det rett og slett litt slåssing om plassen 😀

 

 

 

 

Og hunden løper glad og fornøyd på marken mot Mulevika – og det lyser gult fra blomster som ikke skal være her akkurat nå på vinteren.

 

 

 

 

 

Det er helg!

 

 

#helg #fredag #hundenLeia #rosalys #desemberlys #vinter #11desember #shetlandsheepdog #hund #rosafrisbee #fotoglede #utetid #natur #turglede

sirupsnipper uten mandel :-)

SIRUPSNIPPER

 

 

 

Oppskrift:

 

250 gr lys sirup
150 gr sukker
1 tsj Ingefær
3 tsj kanel
0,5 tsj nellik
1 tsj kardemomme

150 gr smør

2 tsj natron

1 egg

Hvetemel 600 – 800 gr eller så mye som trengs

Hvetemel til en lett og fin deig som skal kjevles ut til tynne plater og trykke ut figurer eller sirupsnipper.
Jeg har hofte trykt ut figurer av deigen, men i år blei det sirupsnipper uten mandel i midten 🙂

 

Bland sukker, sirup og krydder – kok opp
Tilsett smør
Så natron
La det kjøles av litt
Hell over i en bolle og tilsett egget
Tilsett hvetemel og lag en fast fin deig.

 

Stekes midt i ovnen vd 225 grader 6-8 minutter

 

 

 

 

 

Kjekt å ha slikt i kakeboks.

 

 

 

#sirupsnipper #julekaker #julebakst #oppskriftpågodesirupsnipper