Den gangen da vi pugget gangetabellen og jeg satt og talte og talte med fingrene under pulten. Jeg var ikke flink â men pugget og pugget og noen, slik som 3, 5 og 6 gangen var enkle â og for ikke ĂĽ nevne 1 gangen  hehehe Og alt det andre vi mĂĽtte pugge⌠Tekster⌠Salmer, julesanger.. vers etter vers⌠vi stod ved pulten og sang eller las opp vers⌠Man mĂĽtte/burde kunne slike ting før.. tekst â sanger â salmer. Og konfirmantlĂŚra⌠de sa det âfør i tidaâ at om du blei spurt av presten og ikke kunne svaret, ja da blei du ikke konfirmertâŚ. jeg svarte og blei konfirmert.. men det var visst ikke sĂĽ streng akkurat da jeg âstod for prestenâ⌠Men stĂĽ for presten/bli konfirmert det gjorde vi alle. BĂĽde pga tradisjon og at det bare er noe man gjør og blir forventet og gavene og maten og selskapet osv.. I dag er det ikke slik⌠Man velger mer om man vil eller ikke.
Men vi lÌrte mye følte jeg. Alt nedskrevet for hünd. Fra den første bokstaven til den siste stilen.
Matteoppgavene var lange som dagen⌠og innføringer og levering var ikke alltid like morsomt.
Men stilskriving var morsomt. Av og til kladdet jeg og andre ganger skrev jeg stilen direkte. Kanskje kvelden før innlevering. Jeg likte ĂĽ dikte og fantasien levde i beste velgĂĽende đ Det eneste problemet var at rettingen var mektig RĂD nĂĽr jeg fikk den tilbake. âDu skriver bokmĂĽl her â bruk nynorsk rettskrivingâ Det har alltid vĂŚrt et problem da jeg har vĂŚrt en lesehest og de fleste bøker var pĂĽ bokmĂĽl. Men pytsan⌠fantasien dro opp karakteren til tider đ
Vi lekte ute i skolegĂĽrden og vi lekte pĂĽ fritiden. Vi lekte alle tider liksom đ Vi hadde frie tøyler â ja â for det var ingen som fulgte etter oss nĂĽr vi gjekk ut for ĂĽ møte andre. Vi travet fjĂŚra pĂĽ kryss og tvers, klatret høyt og lavt og lekte lekte lekte. Spikket sprettert og smĂĽ vindmøller, fløy drager, hadde smĂĽ lommekniver, og ja⌠nei det var tider det đ
Og i det du rundar hjørnet og ser garasja, synker hjarte fleire hakk Brøytekanten ligg der og glisar mot deg klumpete og stor og lang Det svartnar ikkje, men du tenkjer at det snart er pĂĽ tide det stoppar no ĂĽ lave ned⌠Enten det eller sĂĽ er det snøfresar next Hadde det berre ikkje vore sĂĽ morosamt ĂĽ mĂĽke! Var vel ikkje ironi der⌠Ein fĂĽr seg musklar av mĂĽking â nesten som ei gedigen treningsøkt om ein har stort nok omrĂĽde ĂĽ sprade over med mĂĽka Jau, det er no like før naboen fĂĽr tilbod om mĂĽking⌠Men heldigvis; det vĂĽrast og sannsynlegheita for fleire brøytekantar og muligens musklar og mĂĽking hos naboen ligger lengre framme đ
Vi kjører til CHRISTINEBORG Gjestehus og gĂĽr ut til fyret der, men først innom ârammenâ som stĂĽr ut mot havet, som i bildet over đ
Her er vi innerammet đ
Â
I bildet under her holder de pü ü bygge de flotteste feriehus/hytter ved Christineborg Tenk ü sitte der en sommerkveld og se pü den vakre solnedgangen! Og man ser inn til Goksøyr og det flotte fjellet.
Her nĂŚrmer vi oss det flotte lille fyret.
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Snuppa!
Â
Â
I bildet over, nede til høyre for fjellkanten, kan man skimte en liten tupp, og det er det gamle fyret pĂĽ Runde đ Det er en fin tur ĂĽ gĂĽ ned til fyret â og en dag skal jeg gjøre det igjen!
Vi vil rusle litt til â og stopper ved moloene pĂĽ Runde og nyter stillheten og sola og vinden og naturen litt til đ
Det var fast innslag i aviser og blader, husker jeg. To tilsynelatende ganske like bilder der fem elementer var utelatt eller endret pĂĽ det ene.
Finn fem feil, foruten mangel pĂĽ sminke og forsĂĽvidt farge samt alternativt antrekk pĂĽ bilde toâŚFem andre feil! (kameraet fant sĂĽpass mange feil da jeg tok selfie nr to at den automatisk slo pĂĽ â40+-filteret, ser jeg. Dermed fjes type voksâŚ)
Planen var som følger: Jeg var i ferd med ü bli middelaldrende. Grøss og gru for et uttrykk egentlig. Men jeg holdt skrotten i relativt bra skikk, ved hjelp av büde aktivitet büde fysisk og for topplokket, og planla utstrakt bruk av den til büde jobb, lek og moro i üra framover. Skrotten bar preg av at den ikke var nittenogethalvt lenger, men den virket i alle fall innimellom ganske bra. Helt til den ikke gjorde det lenger. à r med smerter, dürligere og dürligere mobilitet og kontroll pü høyrebeinet og generell utmattelse satte sitt preg. Det var egentlig rimelig utfordrende ü befinne seg i slutten av 40-üra.
Det ble forsøkt med büde rehabilitering, fysikalsk behandling, treningsopplegg og egenaktivitet. Jeg klorte meg fast i büde arbeidsliv, turliv og hverdagsliv ellers. I februar 2020 sa det definitivt stopp og undertegnede mütte kaste inn hündkleet pü jobb og innta sofaen. Kapitulere egentlig.
Migrene hadde jeg fra før og den levde jeg fint med. Hadde kontroll, vil jeg vel si. Sü feil 1 var ikke akkurat noe nytt i 2020. Den har jo vÌrt der siden nittenpilogbue eller der omkring. Overgangsalderen var der sü absolutt. Den kunne ha vÌrt den andre feilen. Men per dags dato er den ikke pü lista engang. Ikke sü utfordrende heller egentlig. Bare innmari varmt noen sekunder et par ganger i døgnet. Helt greit ü leve med.
IBS ogsĂĽ. Irritabel tarm syndrom. Det var den andre ÂŤfeilenÂť. Ikke noe nytt der. Slitsomt og absolutt lite sjarmerende, men mulig ĂĽ leve med. I tillegg til feil en og to sĂĽ fikk fibromyalgi skylda for smertene i armer og bein. Mulig den skulle havnet som ÂŤfeil 3Âť, men siden fibromyalgi nĂĽ er avlyst, sĂĽ gidder jeg ikke gi den et nummer.
Feil 3 skal sjekkes denne uka. Det handler om hjertet. Det er visst en ulyd der. Eller bilyd, som det heter. Vi fĂĽr se hva som avdekkes senere i uka. Kanskje det er en forklaring pĂĽ at pulsen rett som det er lever sitt eget livâŚvi fĂĽr se.
Etter februar 2020 gikk det halvannet ür. Halvannet ür med stadige forsøk pü ü dra seg sjøl oppover etter nakkehüra. Med mer eller mindre varierende hell. Etter en del att og fram og tvil hos büde fysioterapeut og fastlege, om ulike ting, sü var det ikke tvil: Feil 4 var den største og den som forklarte mye av klusset. Jeg hadde MS. En sekundÌr progressiv multippel sklerose. En variant som helt sikkert hadde fütt lov til ü utvikle seg i kroppen siden 2014, muligens lenger, og som ga meg büde utfordringer i hverdagen og usikre prognoser for framtida. Det fantes skader büde pü hjerne, synsnerve og fire steder i ryggmargen. Trøbbel med mobilitet i høyrebein, spasmer, stivt og vondt bekken, smerter, konsentrasjon og fatigue fikk en ny og rimelig tydelig forklaring.
Min MS er per dags dato ikke aktiv. Det vil si at det ikke er tegn pü pügüende betennelsesvirksomhet i sentralnervesystemet. Skadene som allerede er der kan ikke repareres. Men fysisk kan jeg jobbe videre for ü gjøre kroppen bedre i stand til ü takle funksjonsnedsettelsene. Symptomene medisineres og kontroller med MR gjennomføres slik at eventuell ny betennelse oppdages fort. Fort nok til ü behandles om de skulle dukke opp. Neste kontroll skal etter planen foregü nü i mars.
Jeg dro dermed pĂĽ rehabiliteringsopphold tidlig i februar og skulle fokusere pĂĽ trening, aktivitetsbalanse og sette kroppen i topp stand for ĂĽ takle det som kom. I fire hele uker skulle jeg fokusere kun pĂĽ det. Jeg var godt i gang med min sjette dag pĂĽ rehab da bomben slo til.
Feil nummer 5. Fastlegen slo pĂĽ trĂĽden. Hun er vanligvis effektiv og leverer svar pĂĽ blodprøver og andre tilbakemeldinger via pasientsky. Ringing er ikke normalt. Men der pĂĽ rehaben, pĂĽ vei inn til middag etter en finfin trugetur og med en smule høy puls, fikk jeg beskjeden. Jeg hadde føflekkreft. Feil 5 var et faktum. Jeg husker at jeg fikk pølser, erter og potetmos til middag den dagen. Jeg kunne antakelig ha spist papp. Jeg husker ogsĂĽ at jeg lot som ingenting overfor mine medpasienter, at fastlegen beordret meg ned pĂĽ sykepleiekontoret pĂĽ huset tvert, og ellers at jeg gikk inn i en form for unntakstilstand. Takk til sykepleier som kom pĂĽ ÂŤhjemmebesøkÂť pĂĽ rommet. Jeg var sĂĽpass satt ut at jeg sovnet den kvelden uten sovemedisin. Men i følge fagfolka kunne de visst ha tilbudt bĂĽde det ene og det andreâŚ
Dagen etter ble jeg innkalt til sykehuset og tre dager etter kom beskjeden om at svulsten de hadde funnet var ondartet. Malignt melanom. Kirurgen tegnet og fortalte, büde for meg og pü meg. Jeg sa ja og ha og fikk med meg minst en brøkdel. Det ble büde radioaktiv kontrast, rønken og ct og 9 dager etter jeg fikk vite om diagnosen, ble jeg operert i legg og lyske. Et stort parti rundt svulsten er fjernet, samt lymfeknuten som først für avfallstoffer fra kreftomrüdet. Den sükalte vaktpostlymfeknuten.
Fredag var det 8 dager etter operasjon. Kirurgen ringte. Det oppleves normalt at de sier og sü har jeg noen dürlige nyheter nü⌠Sü ogsü denne gangen. Spredning til vaktpostlymfeknuten var et faktum og det fryktes nü at det fins kreftceller ogsü i andre lymfer. Spredning til blodbanen er visst sjelden, men det skal ogsü sjekkes ut.
Nü venter jeg. Jeg venter pü undersøkelser og utredning om det er spredning ogsü til flere lymfer og eventuelt andre deler av kroppen. Hva som skjer etterpü tenker jeg ikke pü. Det für komme da. Og sü für jeg forholde meg til det nür det kommer.
Mens jeg venter sü eter jeg sjokolade. Det er snart tomt, sü jeg mü nok pü butikken. Jeg eter sjokolade og gjør sporadiske forsøk pü ü holde meg sünn noenlunde mentalt stabil. Det lykkes en gang i blant. Andre ganger finner jeg meg selv med blikket tomt ut i lufta og fullstendig blottet for initiativ til noe som helst.
Jeg trodde MS kjentes som ü ha en tikkende bombe i skrotten. Den diagnosen er jo det. Nür kommer neste skade? Ender jeg i rullestol? Klarer jeg den turen neste ür? Er det greit ü kjøre bil i dag? En uforutsigbar tikkende bombe, med en form for tretrinns lunte og avfyring.
Den bomba har rykket nedover pü prioriteringslista. Det tikker nü en annen bombe med adskillig kortere lunte i denne skrotten. Den foreløpige medisineringen av ms-symptomene gür sin gang men nesten all annen aktivitet i forhold til feil en til fire er satt pü vent. Det dreier seg kun om den femte nü.
Men lite visste vel den som deler ut slike feil at denne dama er en real-life-McGyver. For slike som han og meg trenger bare en binders, eller noe i den duren, for ü desarmere bomber. Mü bare finne igjen initiativet først. Helst ganske kjapt. Jeg satser pü at om noen müneder sü skriver jeg finn 4 feil. Jeg er bevÌpnet med binders⌠Og trass!
En bekjent sa en gang: Jeg er havren, hvilket nek er duâŚ. HVA? Det er ikke slik den er den sangen!! Joda â det er det, sa vedkommendeâŚ. sĂĽ mĂĽtte vi google da đ
En tur ut i vĂĽr natur, og vi rusler mot Ytstevika. Nesten fremme, i bildet over her đ
Â
Â
Â
Og for en vakker dag ĂĽ brenne bĂĽl!
Â
Â
Og jeg har med TORO RETT I KOPPEN som var en del av en premie bloggeren UTIFRILUFT sendte i posten til alle oss som tok UTFORDRINGEN med ĂĽ sende inn yndlings-vinterbildet.
NĂĽr man ikke vet hva som venter nĂĽr man ĂĽpner en melding, og man blir rørt til tĂĽrer, nesten, og det varmer langt inn i hjertet. Blir ogsĂĽ litt stolt đ
Jeg mĂĽ si jeg har et veldig avslappet forhold til dette.
Noen har gĂĽtt i bresjen og kjempet for meg og de rundt meg. SĂĽ jeg ser pĂĽ meg selv som veldig heldig. Og jeg takker alle de som har kjempet for kvinners rettigheter!
I andre land har de ikke kommet sü langt som vi har her⌠Men.. jeg føler vi har kommet langt nok⌠Er det ü banne i kirka? à si at vi har kommet langt nok?
Vi har i allefall fütt mannen til ü se ut som en dott til tider⌠Han vaser rundt hjemme i dameforkle og steller huset⌠Er det ü banne i kirken jeg gjør nü?
Jeg vil ikke ha en dott til mann!
Jeg vil ha en mann som styrer med ting og tang i garasja og skrur bĂĽt og bil og mekker og er handy og bla bla⌠Men selvfølgelig sĂĽ kan VI ogsĂĽ gjøre alt dette! Og vi gjør det! Vi er priveligerte ! Ikke? Vi kan gjøre som vi vil â og vi kan egentlig fĂĽ de jobbene vi vil.
Jeg vil bli respektert for den JEG er !
Men selvfølgelig, det er mye ĂĽ kjempe for. Og jeg tror ikke vi skal stoppe opp. âMe tooâ Mobbing pĂĽ arbeidsplassen og brudd pĂĽ menneskers integritet.
Jeg har fütt det som gavepakke og er takknemlig for det. Kan velge veien jeg vil gü i livet med hensyn til utdanning og jobb⌠Men føler at det er andre ting ü kjempe for enn akkurat likestillingen som jeg føler har kommet til et punktum. I vürt land. Vi kjemper for kvinner i andre land ogsü!
Men⌠pĂĽ en annen mĂĽte er vi vel ikke kommet dit? Vi har ikke lik lønn og lik aksept ved ansettelser i de høye stillinger⌠Og fĂĽr vi de høye stillinger blir vi ikke sett pĂĽ pĂĽ samme mĂĽte som mannenâŚ. Anerkjennelse.. Ikke fra utlandets siktâŚ
ÂŤSelv ikke arrangørene av kvinnedagen 8. mars klarer lenger ĂĽ samle fanene, men herjes av verdikamp og splid om hvem rettighetsparolene skal omfatte. For eksempel viste det seg vanskelig ĂĽ omfavne prostituerte. Da det for et par ĂĽr siden ble tatt initiativ til ĂĽ inkludere dem med en egen parole i 8. mars-toget, ble ordlyden Sex Workers´ and trans rights=feminism for sterk kost og nedstemt. Det største stridseplet nĂĽ handler om inkludering av transpersoner â en marginal gruppe, men med sterke støttespillere. Det har hisset opp mer etablerte deler av kvinnebevegelsen som mener kampen, som alltid før, bør handle om kvinners kjønnsbaserte rettigheter, med biologisk kjønn som utgangspunktÂť, skrev redaktør Tine Skarland i en lederartikkel i Aftenposten Innsikt.
De vakreste ord er sĂĽ enkle ĂĽ si De sneier et hjørne sĂĽ er de forbi Rører sĂĽ vidt i det hjertene trenger Klinger litt falskt pĂĽ de innerste strenger Hvor er det søkende følsomme sinn? Som uten et ord finner veien dit inn! Som ser ĂĽ forstĂĽr og skjønner det meste? De vakreste ord er alltid de beste? Ăret som lytter og øyne som ser Er kanskje det som aner mer De vakreste ord er sĂĽ enkle ĂĽ si Men ører og øyne kan smile og gi