Det er ikkje enkelt å gå med rak rygg og heva hode i dagens samfunn. Folk flest har så lett for å døme. Folk flest tar sin rett til å vite på førehand. Vite, og gi viten vidare til andre.
Folk flest veit av og til meir enn den det gjeld, veit sjølv. Folk flest veit best ? Går det med hodet heva og rak rygg? Kanskje trur du då at du er noko bedre enn alle andre?
I følge folk flest kan det være noko i det ja…. Men det er berre sunt å gå med rak rygg og heva hode. Då slepp ein verte lut i ryggen. Og er ein litt lut i ryggen ein dag, då veit folk flest noko der også.
Hunden Leia, meg og Inguna på tur. Også kom sola fram og varma etter hvert. Herlig!
#etlitestykkekunst i naturen
Inguna som fotograf.
Litt klatring – og for min del litt unødvendig klivring over gjerder pga smalt og bratt (laget meg litt ekstra arbeid der) – og kjente på litt høydeskrekk – der man ikke har helt kontroll – men Inguna er roligheten selv, så det gjekk bra. Er litt slik når man finner nye stier å gå. For all del – det var aldri noen overhengende fare 😀 Bare meg som blir bittelitt skjelven og pysete – uansett hvor mange høye topper jeg har vært på. Sånn er det bare 🙂
Og når vi kom ned var det andre som ville prøve å gå opp der – og forhåpentligvis gjekk det også helt fint 😀
Alltid like trivelig ute på tur – og Runde skuffer aldri. En av mine favorittsteder å gå tur i.
Og det minner meg på at i “gym-timen” på barneskolen hoppet vi bukk – og den var ikke enkel å komme over skal jeg si deg. Den store greia som stod der midt i løypa, og måtte forseres med et hopp 😀 Men det gjekk det også.
Skal si de har horn! En “geite-bukk” er ikke å spøke med.
Et lite “bukk” med hodet – og et ønske om en god lørdag til deg der ute!
Vårt liv, så skjørt, skjørt som porselen Og kva skal til, for å gjere det sterkare? Ingenting? Skjørt som porselen. Det står ikkje i vår makt å ta kontroll, forstå det den som kan. Vårt liv – andres liv. Ein dag er vi her – neste dag borte vekk. Skjørt som porselen, det er meg og deg på denne jord. Skjørt som porselen, men med vilje og styrke når det trengs. Vårt liv på vår klode, ein dag er vi her og ein annan dag borte vekk.
Nei, inga fiskelykke i dag. Det var fjøre sjø, og det er ikke det mest gunstige tidspunkt å fiske på – så da dro vi hjemom en tur og kosa oss med nystekte vafler istedet.
Kaldt var det også – å stå der og se etter fisken 😀
Godt å kome heim, og faktisk fyre i peisen nå til kvelden 🙂
Kom, mai, du skjønne milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!
Om vint’ren kan man have vel mangt et tidsfordriv; man kan i sneen trave – å ja, et lystig liv! Men når seg lerken svinger mot sky med liflig slag, på engen om å springe – det er en annen sak!
Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!
Tekst: D. Jæger Melodi: W.A. Mozart
En formiddagstur rundt i bygda – noen regndråper her og der – og det er 1. mai.