De to tingene passer ikke sammen – og nå er det sesong igjen, for flåtten. Og jeg har allerede plukket bort en flott på skulder til Leia – så da var det bare å ringe veterinæren og få medisin for dette.
Årene før har hunden hatt “flått-halsband” – men i år vil jeg prøve tyggetablett. En tablett som varer i TRE måneder – så da bestillte jeg TO tabletter – for å ha hele sesongen 🙂
Blei nesten som en liten godbit den tyggetabletten der – og vips – nå holder flåtten seg borte – forhåpentligvis 😀
Men etter to gangers opprekking – gir jeg opp og lar det stå til og dikter min egen topp. Lar mønsteret være “blandadrops” for det tror jeg INGEN ser, at det ikke skal være slik som det var 😀 Og bare strikker videre 🙂
Man kan faktisk overtenke en oppskrift har jeg funnet ut. Så når jeg har gitt opp å følge mønsteret og strikker noe helt annet, ser jeg løsningen. Man må ikke tenke så innviklet. Man skal BARE følge oppskriften.
Jaja…….
Pinne nr 5 og 6 og garnet i bildet under
ble til resultatet under her. En topp!
Men jeg har en plan med mønsteret – og genser blir det 😀 For nå har jeg løst koden på mønsteret som ikke var noe å løse i det hele tatt. Det var bare at jeg ikke skulle strikke akkurat den genseren nå, tolker jeg det som 😀 hehehe
Jepsipepsi og strikke meg rundt 😀 Selvkomponert topp – nesten. Med heklede kanter på hals, arm og nederste kant.
Ny varm topp blei det iallefall.
Og jeg må jo si at når det skulle være GUL genser – var det ikke DEN fargen jeg så for meg…… Så da var det vel “ment to be” da – at det vart til en topp isteden for. For GUL genser har jeg lyst på!
Når alt er som svartast, kva gjer ein? Ta på skona og gå ut, finne lyset, finne lyset. Når all energi er som blåst vekk, ta på skona og gå ut, finne ny energi. Når alt blir til smerte og kroppen skriker NEI, Ta på skona og gå ut, finne ditt JA i vår natur. Når ditt “opp” er blitt “nede” og alt er håplaust tungt å bære; ta på skona og gå ut, finne nye lette stiar. Når din kropp er i vater og ditt sinn likeså, ta på skona og gå ut, nyt dei augneblikk du får.
Og etter fire nattevakter bare måtte jeg en tur opp i fjellet og se på sol, natur og solnedgang. Det blåser kald vind fra nord – men gode klær gjør susen 😀
Sjå utover. Om du ser lenge nok, ser du det. Håpet. Trua og kjærleiken til håpet som lyftar oss opp. Men, du må sjå det, og det er der. Av og til heilt nærme og andre tider nesten som det har forsvunne. Det er håp. Sjå utover, og om du ser lenge nok, ser du det. Eit lysglimt. Tenn eit lys i mørket. Håpet er mitt og ditt. Håpet.
Blir du lei regnet? Ja…. ok…. man kan bli litt lei. Men, vi slipper tørke, store skogbranner og ødeleggelser. Vi slipper vandre flere mil for å hente drikkevann. Regnet som gir oss strøm, og muligheten til å skru på krana når det måtte passe. Man kan bli lei ja, når regnet ikke vil stoppe, men tenk så heldige vi er.
Kvifor skal det være slik at vi alltid får det for oss; kva vil dei seie? Om du har gjort noko, sagt noko eller skal til å gjere noko, har eit ynskje om noko, men kan ikkje. Kvifor? Fordi nokon andre seier du ikkje kan, det er galt, feil, umoralsk eller kva. Og vi høyrer på det. Det hindrar oss i livet vårt. Kvifor har nokon ei slik makt? Det er ubehagelig. Det er ikkje alltid dei som sit med makta, er dei som tek dei rette avgjersle. Kvifor kan vi ikkje få tru at vi er noko, om vi ynskjer det? Skal vi la Jantelova og nokon utanforståande bestemme livet og valg vi gjer, som er rett for oss? Kvifor?
