Jogge gå jogge gå Runden jeg har satt meg som mål å en dag kunne klare jogge hele runden uten stopp Jeg jogger og går – går og jogger Og når teknikken setter seg litt, for hver gang – går det bedre og bedre Men jeg går mye
I dag var det ekstra tungt – fordi jeg burde tatt et par dosis med Ventoline inhalasjon pga tung pust og ekkel hals Årsaken er alt som spretter ut nå Men jeg klarte økta uansett Og til slutt en liten uttøying på matta Med innlagt planke! Styrke må til – så den holder jeg på å introdusere for kroppen igjen, sakte men sikkert
Den gode flyten og gode følelsen ved å trene Jeg bare elsker det! Når jeg fant ut at jeg måtte gi opp treningssenteret – eller ja… det blei slik – så ser jeg jo mulighetene utenfor treningssenter Bare jeg klarer motivere meg selv!
Tanken flagrer… Jeg er inne i mitt 13ende år som røykfri! 1. januar 2013 stumpet jeg røyken – hadde hakket opp masse grønnsaker – og var klar Og det skal sies, jeg hadde grønsaker langt opp i halsen noen år etterpå….
Etter mange nederlag der jeg halvveis hadde ønske om røykeslutt – men var alt for glad i princen min, til å klare gjennomføre det Men, når jeg til slutt klarte mobilisere all styrke og vilje, gikk det faktisk bra. Veldig stolt for det.
Av og til nå tenker jeg “ah skulle tatt en røyk nå” – bare for morro skyld – for det VAR godt med EN røyk av og til – og alle de andre var vane-røyker og avhengighet.
Men, jeg kan IKKE ta EN eneste røyk, for da er jeg tilbake til start Og det vil jeg absolutt ikke Røyk stinker – er ikke bra for helsa og ja… I alle åra jeg røkte, forstod jeg ikke de som klaga over stanken Men du verden, det stinker!
Så altså; inne i mitt 13ende år som røykfri – og det er bare herlig lekkert! Akkurat det er jeg stolt over å kunne si jeg har klart
Etter en dag med sol i går, har nå regnet startet ute Og det skal regne i flere dager Så da er det greit at hagen er gjødsla! Da blir det grønt da vettu – og robotklipperen får mye å spise 😀 Uansett trenger planter i hagen, trær og blomster, litt gjødsling – så det er i boks
Så er det plantet ut bitte litt til påske – foran utgangsdøra Det er sådd i krukker både inne og ute – så dette er en spennende tid!
Kanskje drar vi på påsketur, hvem vet hvor hytta på hjul ruller…. Om været tillater der. For, vi kjører IKKE etter regnet, det kan vi møte hjemme
Hmmmm “hiver inn” en ekstra lottokupong til helga…. hvem vet…. Tipper du lotto eller noe annet – eller synes du er det vekk-kasta pengebruk Kanskje heller spare de pengene en bruker på tipping? Njaaa nei jeg tipper jeg, for da er jeg liksom MED om sjansen
Du kjenner deg trygg Trygg i eget nærvær Trygg i andres nærvære Trygg Men det er ikkje det same som å føle deg sikker Sikker på om det er ok Sikker på om det er bra nok Du føler deg rett og slett usikker Det er du heilt sikker på – at du gjer, føler deg usikker Ingen god følelse, sjølv om du føler deg trygg Den usikre følelsen som lagar seg plass Brøyter seg veg forbi tryggheita og sikkerheita og markerar seg Så veit du ikkje heilt lenger Det du visste og var sikker på, har vorte til ei usikkerheit du ikkje føler deg trygg på Du kjenner deg ikkje trygg lenger
En tur til Gåsneset ved Larsstien mot Flø Det blåser kald vind – og sånn sett er det greit at turen har valgt å bli kort Ned til stranda – rusle rundt – og dra hjem “That`s it” liksom – og fornøyd med det
***
Hjemme har jeg funnet frem yoga-matta igjen Her må det skjerpings til med styrkeøvelser – det har uteblitt pga så forskjellig Men nå er det påan igjen!
***
Det er så fint å gå her!
Naturens kunst i tang og tare – sjell og sand
Tjelden stod lenge nok til et lite bilde 😀
Hei på deg!
Lykka er å være ute!
Vel hjemme så lages det en salat for dagen og morgendagen 🙂 Helt greit det liksom
Fetaost med tørkede tomater i saus babyspinat-blader stekt kyllingbiter rød og gul paprika agurk tomat fiberpasta olje salt og pepper rødvinseddik
En gang i mitt liv, har mamma, pappa og jeg, gått på tur helt opp til Muletua, sammen 🩷🚶♀️🚶♀️🚶♂️
Det var sensommer eller høsten mellom 1997 og1999 – eller der omkring – etter at jeg flyttet hjemover – fra Oslo, desember 1996 Jeg er så stolt over akkurat det 🙏❤️ at vi fikk den turen sammen
For pappa var det mange turer da han var liten – men da som arbeid – med hest og kjærre De så ikke på fjellet på samme måte som i dag – at det skulle være som en tur på fritid – søndagstur Det var lite fritid da pappa vokste opp
Mamma hadde aldri vore på Muletua før Selv om hun har bodd i Kvalsvika hele sitt voksne liv, var hun aldri helt til toppen Mange turer opp til “lisje” – og “store” skogen – men aldri rundt svingen og til Muletua Det er ikke alle som har behovet for slike turer – sånn er det med den saken
En fantastisk tur fikk vi i alle fall, denne dagen – og et godt minne
På dette bildet ser vi like ut Samme måte å stå på – på en måte – uten at vi tenker over det 🙂 Har alltid fått høre at jeg ligner pappa – og det er jeg stolt over
Ensomheten Så steilt står den der Nei, steilt er vel feil Den luter feil vei
Ensomheten har satt seg i ryggen Ensomheten har satt seg i nakken Det slites og drages oppover – nedover Kreftene bærer, men orker snart ikke mer
Mengden den øker, og det setter seg i beina Ensomheten har tatt bolig og vil ikke slippe taket Det sitter i knærne og du klarer ikke bøye deg Ensomheten har tatt grepet, og du har sluppet taket
Ensomheten står der og vil ei slippe taket Det krangles i ryggen og kjempes i nakken og nede i beina og oppe i hodet Det knaker og braker og splintres og kjempes Ensomheten – oppover og nedover i trappen
Det sitter i hodet, ja det sitter over alt Du må bare stålsette alt hva du har, av krefter og vilje og styrke og innsats Så glipper ensomheten sakte mellom fingrene, som sanden i et timeglass renner den ut Det letner i nakke og rygg og i bein Ensomheten har tatt en annen vei
Ensomheten, ja, den kommer og går, og når den kommer, lar du den bare gå fint forbi Du åpner opp døra og lar den passere, viser den vei ut en annen dør, i etasjen over eller i etasjen under Ensomheten du ikke vil skal sette bo, som du ikke vil skal lime seg fast, du lar den bare gå rett i dass
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 10. februar 2021 repost
Det er lys i alle hus, og alle hus er nesten like Solnedgangen brenner på himmelen Hva brenner bak dørene? Brenner det eller er det helt rolig Vegg i vegg – stille som mus
Den herlige våren kommer trillende på lette solstråler Rundt hver en sving glitrer det av gyllent vårstøv Lyser opp i mørke kroker og kriker og farger dagen lysegrønn Perlene som triller fra tusen solstråler, er alle regnbuens farger som males utover landet Opp fra råtten snø stikker gull og røde roser Den herlige våren, trillende på lette solstråler og gjør deg lys og varm til sinns Alt som var tungt og mørkt, faller som støv, og hvirvles bort med vinden En perle etter den andre, der dagene sakte men sikkert har åpnet seg inn i lyset Et siste kast med kappen, og våren er her
Når alt skal skje fort og galt…. må rekke time hos Pernilles klinikk – og skal ha med termos, kopp, søppel, ved osv… og tenker at første runde med termos og kopp går helt fint Koppen balanserer på toppen av termosen – og svosj der føyk den ned trappa Tusen biter – den fine koppen min 🙁 Jeg ropte noe F…. også var det bare å plukke opp i en helsikens fart 😀 Jeg har ikke skadet meg! Det røde på håndbaken er psoriasis 😀
Jepsipepsi! Så er det på tide med noe vafler igjen ! Har ikke hatt på leeeenge – og det blei jo ikke vafler på selveste vaffeldagen – så dette var etterlengtet godt 😀
