Tannverk i hele kroppen og har mest lyst å dra dyna over hodet. Det er den dagen. Og den har kommet snikende. Om du ikke vet hva tannverk er (da er du heldig) så vet jeg ikke helt hvordan jeg ellers skal beskrive smerten. Men den er pulserende og pinende….. Utmattende. Intens Vond.
Ja, slike dager. De kommer de. Og de er aldri velkomne. Men…… revmatiske lidelser er bare slik. Muskel og leddsmerter. Ja, noen vet hva jeg mener og andre stiller seg helt uforståelig til det. 🙂 Sånn er det med den saken.
Korleis maktar nokon å ta sitt eige liv? Vi veit alle at eit menneske må være langt nede når ein går til det skrittet? Kva er det som skjer i eit menneskesinn i ein slik augneblink?
Kan eg og du kome i ein slik situasjon? Vi veit nok ikkje svaret på det.
Vi går opp “Trepet” på Runde. Når det er nordavind må en prøve gå der vinden tar minst, og da er trepet, rett over brua – til venstre på Runde, en flott plass å starte turen. Og når man har kommet et stykke oppover, og hører Tjelden synge, daaaa er det vår 🙂
Turen blir ellers til mens vi går, men første mål, er Rundevarden. Og det er nydelig å gå her, i lè for vinden.
Når vi kom opp her, begynte det å blåse litt mere ja…. Men nå ser vi Rundevarden i enden av stien der 🙂
Så var vi framme ved første mål. Og det å sitte i lè ved varden var helt greit det – men ellers blåste det godt 🙂
I lè ser det jo vindstille ut 😀
En titt mot høyre og du skimter litt av Goksøyra.
Og til venstre ligger Kvalsvika og duver i havet 🙂
Jaaa….. vi tar det ikke så høytidelig vi (jeg….) og #Selfie må til på tur 😀 Leia har liksom ikke noe hun skulle ha sagt når det gjelder dette med fotografering 🙂
Så forlater vi Rundevarden og går tilbake og har et nytt mål for øye….
Men da vi kom ned fra fjellet og gjekk mot neste mål, kom vinden godt på oss, og det var bare slik at hetta måtte på……………… SMIL!!!! Man må jo ha det morsomt på tur da 🙂
Så var vi framme ved neste mål, nemlig LUNDEURA. Og her var det vindstille. Nydelig å bare sitte her å nyte sola. Meeen, der var jo et lite håp om å skimte lundefuglen daaaa…. Men den var ikke å se. En ørn svevet over oss en stund og ellers var det annen fugl på havet. Ingen lunde.
Ingen problemer å komme ned i Lundeura nå, og til og med sauen har autostrade ned til denne flotte plassen………..
Det blåser ikke så mye på tilbakevein.
Kan du se et ansikt her? Ja det bare lå der på stien, nedover i trepet – ansiktet 🙂
Og til lenger ned vi kom, til mere vårlig ble det 🙂
En herlig tur på Runde, til Rundevarden og Lundeura i godt lag med hunden Leia.
NATHELESS setter oss i gang – ja de som vil – med fargeutfordringer. Morsomt synes jeg. Man må jo tenke litt, lete litt og bruke fantasien litt 🙂
Hva er eggeskall-farget da?? Joda….da kan jeg løse oppgaven på MIN måte!
Et bilde jeg har malt for lenge siden og som er solgt, har jo litt eggeskall-farge i seg 🙂
Så tok jeg rett og slett og kokte meg ett egg! Hehehe Tok noen skal av rødløken og la i vannet sammen med egget, for å se hva det kunne bli til. Også kan jeg ta med det kokte egget på kveldsvakt i dag 😀 Supert!
Og så har jeg mange minner fra 2000 tallet da mine gutter små blåste og malte egg. Var vel mest mor som blåste og gutta malte. De vakreste egg som jeg har den dag i dag. Så de er eggeskall-farget/malt.
Og et lite glimt fra et bilde på lerret som jeg fikk til min 50 års feiring, av mi venninne, Marita 🙂
Var ikke dette litt forskjellig innen for eggeskall-farging/farge da ?
Takk for at eg har mulegheit til å sjå lyset. Alle nyansar. Lyset. Medisin kvar ein dag. Lyset – når det er som mørkast. Lyset som tender glansen i dine auge. Lyset på jorda.
Man kan gå en eller fem eller så mange av disse turene som passer, og det er flott utsikt fra de alle.
Man kan også gå rekka motsatt. Opp fra Golleneset fyr og videre til Muletua. Det er like bratt opp som ned fra Golleneset fyr, men fin sti og ikke noe problem egentlig.
Ikke alle dager er like motiverende for tur, men når man da har kommet seg ut, og ser hvor flott det er, så er man glad man slet seg løs fra de negative tankene, og hvor skal man gå-tankene.
Gullrekka er like uten for min dør. Og sola er framme og hunden er klar, så da blei jo jeg også klar til slutt og herlig ble det og som vi gjekk og tankene og kroppen kom i siget, så kom ønsket om bare å gå og gå og gå, og så vi gjorde.
Stillhet. Man er i siget, selv om dagen starter tungt så blei det lettere etter hvert.
Det klare blåe havet mot den flotte himmelen.
Vi er ved Muletua.
BARMEN
Utsikt tilbake til Muletua.
Utsikt mot Barmen og ytterst til Muletua.
Så er vi kommet opp til BØRA
Koser oss på tur 🙂
Blåser litt på toppene 😀
Jeg fikk et bilde av èn ørn, men der var to ørne som svevet/sirklet over oss en liten stund. Og hjertet mitt gjør alltid et hopp når ørnen er i nærheten. Lykke!
Så er vi på toppen, OKLA.
Utsikt til øya, RUNDE.
Utsikt tilbake til toppane, Børa nærmest og Barmen lengst vekk.
Så er det nedstigningen fra fjellet. Og du kan skimte fyret der nede. Vi er godt ned i bakken på dette bildet.
Så er vi kommet til siste punktet på “Gullrekka”, nemlig GOLLENESET FYR