I dag tok jeg sats og sikta meg mot Muletua – jeg og Leia. Vi har gått mange og lange turer på bakkenivå og prøvd oss på bittelitt fjelltur innimellom.
I dag var dagen for å nå toppen. Vi brukte 2,5 timer med mange pauser og prat med andre.
Litt is i stien etter minusgrader i natt, men den smeltet unna etter hvert som solen steg på himmelen. #selfie må til.
Og hjerta langs veien må med. Vi nyter det.
Jeg bare tenker “This is life” når vi kommer oss opp i fjellet som i dag. Herlighet så heldig jeg er <3 Vi er snart oppe. Og det er andre med hund på tur også en tidlig formiddag. Spennende lukter. Så hilse litt.
God drikke på toppen MÅ en ha av og til, selv om vann er godt det også 🙂 Og en selfie av hund og hundeeiger må også til.
Det er søndag og solen kommer mere og mere fram. Både Leia og jeg trenger en luftetur. Vi har ennå ikke kommet oss til Muletua, men vi sikter oss inn sakte men sikkert. Dei små labbane klarer snart turen heilt opp.
I dag gjekk turen opp til “svingen” og tilbake mot dalen og ned. Flott rundtur i herlig vår-følelse-vèr.
Snøen smelter og det er elver over alt. Spennende og ulendt terreng. Utstilling 🙂 En ørn svever der oppe.
Lykke å være i naturen. Litt is her og der. Vakkert. En ørn kommer siglende. Bare lekkert. Utsikt ned i bygda. Ved denne steinen er det et rastebord. Flott å sitte å nyte utsikten. Iskunst. Nysgjerrig men tilbakeholden sau. Nesten nede fra turen i dag. Fuglekvitter og sildrende bekker. Vårfølelse. Jeg har ikke så mye annet å si enn at dette gir “den gode følelse”.
Har ikke fastelavensris eller fastelavensboller, men er med i frodith`s flotte karnevals-tog, så om du vil, kan du se på det, om du klikker på bildet under.
Et forrykende karnevalstog med sambatakter. Olè olè olè
Jeg er lykkelig over dagen, og enda en gang legges det bevis for hvor viktig det er å “leve”dagen. Gripe om den. Selv hvor vanskelig det egentlig er å GRIPE DEN.
For to dager siden mistet en venninne av meg, mannen i sitt liv. Brått og brutalt var han vekk. For alltid. Hun sitter tilbake med en flott sønn. Mine tanker er konstant hos de. Ufattelig og tøft.
Mr Sniff møter oss ute. Han er ikke så glad i kulde og snø……… Men han vil være med på leken om vi skal være ute da……… Vent på meg!!! Men vi kan ikke vente på en katt som ikke vil gå tur 🙂
Så da er vi i gang med dagens tur. Her går vi en litt annen veg. Jeg går her ofte uten å legge ut bilde, men i dag var det så fint. Bakken her har vi i min oppvekst kalt “Kårabakken” der vi fikk renne på akebrett og ski av grunneigar. Det var tider det. Så er vi i “dalen”. Jeg elsker å gå her. Her har vi også lekt fra barnsben av. Fantasien lenge leve for oss som vokste opp med først svart hvitt tv og deretter farger med bare EN kanal. Her var det indianer og cowboy – på boks – leikarstyr – jenteting – utkledning og mye mye mer. Jepsipepsi – vi er enige om at dette er flott 🙂 Herlig med snø! Flott utsikt mot Runde. Og under er av bygda mi i sol.
Også er turen over og Mr Sniff er glad og kommer oss i møte.
