Fint å gå gjennom skogen. God sti. Så ser vi i lysningen og er snart ute av det som er sti i skog. Ut i det åpne – der solen er. Og vi har jo gått oss svette og solen varmer – så da er det bare å lette litt på bekledningen. Vårfølelsen…….
Det er godt skiltet langs stien. Og valga er flere. Det er også flott å gå til Skagetåa, men i dag retter vi nesen mot to andre topper.
Vi nærmer oss Rjåhornet – toppen, ca midt i bildet. Så er vi oppe, og en kjekk kar fra kvalsund ville ta bilde av damene 🙂
Vi spiser litt men sikter oss fort inn mot Storevarden. Når solen siger bak noen skyer eller der solen ikke når, er det kaldt og fjellvatna er isete. Det er så nydelig å rusle her. Det er fantastisk utsikt til alle kanter, og disse fjellvatna er berre lekre.
Vi skulle vel egentlig bade….. men nei, det må bli en annen gang 🙂
Så er vi ved Storevarden. Det er mye folk i fjellet i dag.
Trond er fotograf her. Han tilbød seg å ta bilde av damene 🙂 Vi er heldige! Så rusler vi oss ned fra Storevarden. Tusen takk for turen, damer. Medisin for kropp og sjel.
Torill ble sekretær i Mette og Hilde`s hofte-forening 🙂
Også går dagane og lille LEIA tar hele min tid, pluss jobb og mine fritidsaktiviteter. Kroppen min sier STOPP og jeg er nede for telling.
Jeg klarer ikke prioritere DATINGEN som jeg hoppet meg på. Jeg klarer ikke følge opp. Kroppen og sinnet er for slitent ennå, men jeg er kommet langt opp igjen og er positiv til det meste igjen. Men jeg kan ikke klare å prioritere dating for øyeblikket. Det krever mere enn som så, å få valp i hus. Det er jo som en baby. Og jeg får vondt i hjertet når jeg må reise fra henne. Men hun MÅ lære seg å være alene, og det klarer hun nå, når jeg er på jobben eller korøving eller trener.
Jeg har kuttet ut AKTIVSENTERET – og det er en liten sorg i seg selv. Kroppen og venstre hofta mest, takler det ikke. Jeg skal begynne på basseng-trening i steden for, og håper betennelsen i kroppen ikke aktiveres for mye pga varmen. Trening er godt og man må finne det rette for hver enkelt. Nå prøver jeg noe nytt 🙂
Kanskje passer jeg helst alene? Jeg vet ikke……… Jeg gir ikke opp datingen men akkurat nå noen måneder må jeg rett og slett prioritere lille Leia og få henne trygg og ordentlig oppdratt – så føler jeg meg også friere etter hvert.
Det er ikke alltid det er på det 4. det skal skje………. Det var ikke det akkurat nå iallefall, selv om det var veldig spennende og hyggelig, så må jeg prioritere.
Så tenker du; MÅ du prioritere? Og jeg svarer: JA! Det er slik det er med meg. Så blei det hund i første rekke akkurat nå.
Av og til føles det som om man tar to skritt frem og ett tilbake.
Jeg savner fortsatt noen å dele livet med, og håper fortsatt på å finne en som kan holde ut med meg. Og det er veldig dumt å si at AKKURAT NÅ PASSER DET IKKE. Men det gjør ikke det akkurat nå……. så da får vi se..
Mye som kreves av oppmerksomhet både fra ene og andre kanten, og energien tømmes. Da er det godt å få en god natt med stabil søvn, og stå opp neste morgen, og starte rutinen med at Leia må ut – mat – ut – kaffe og frokost. Også er veret så strålende som bildet over viser.
Så tar vi en morgentur. Klokken er ikke mange….. Men det er herlig å rusle avgårde. Det spirer.
Det er mye som stikker frem og tror det er vår. For selv om veret sier det så er årstiden noe annet. Det er vinter fortsatt 🙂
En ny liten runde i bygda som Leia ikke har vært på før.
Labbane blei både våte og skitne. Først usikker på vått, elv, stein og deplete sti, så litt mere sikker også tilbake på asfalt. En dag av gangen – alltid noe nytt. “Sitt” – Leia “Sitt”………. Joda, av og til forstår hun det. Hun er flink. Hun har lært at hun “Sitt” når biler kommer kjørende. Veldig bra! Hun setter seg automatisk når biler nærmer seg <3
Du står på toppen. Målet er nådd. Du er oppe, og skuer utover.
Det er så vakkert, og følelsar strøymar på. Alt det vakre blir forsterka der du står. Midt i naturen, høgt der oppe.
Du og naturen, og du føler slik glede. Mestring og styrke, vilje og uthaldenheit. Gevinsten er lykken og lykken er gevinsten.
Du skuer utover, du er heldig, tenker du. Som får oppleve dette naturen viser frem. Storhet, ja mektigt.
Man kan miste både munn og mele av naturen, som åpnar seg og viser deg sitt rike. Du skuer utover og føler slik takknemlighet. Er glad du tok turen og føler deg enda litt rikare.