Vel hjemme igjen, møtes hun av naboer som har stått på hodet ned i en hule og jobbet
De har startet på prosjekt “Bjørk” allerede
Pinni forteller hva som har skjedd – og de er alle uansett enige om at de skal lage ferdig hulen – også kan de som eventuelt flytter inn der – bestemme resten selv
Innflytningsklar hule rett og slett
Pinni er så stolt over alle i nabolaget – de er en fantastisk gjeng som står sammen
Og der kommer Nøste også
Nøste som har vært ute hele dagen
Men det står ikke på – for naboer ser etter pusen –
og den får vann i skål både her og der – og selvsagt drikker den litt vann fra elven i nærheten også

På avstand hører de plutselig noen barnestemmer som roper:
“se på de konglene og pinnene da, mamma – 
det ser ut som små levende figurer ute i naturen…..”
“kom så leker vi!”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Barneføtter løper over alt, og hus raser sammen, kongler flyr over alt, små gjerdestolper ligger i tusen biter
Latteren runger gjennom Rotarystien, mens barneføtter tramper i ivrig lek, gjennom hele nabolaget
Så blir alt stille

Pinni får ikke puste
Pinni Konglefrø kjenner panikken stiger, da noe mykt treffer ansiktet hennes
Det er Nøste
Nøste slikker Pinni på nesa, og Pinni løfter hodet
Hun ligger under en haug med kvister, børster av seg og kommer seg opp i sittende stilling
Nøste kryper opp i fanget, skitten og rufsete
Hva var det som skjedde nå nettopp?

Pinni Konglefrø hører stemmer rundt seg
Naboer er i bevegelse, og gråt høres her og der
Pinni ser seg rundt, alt er knust
Og de,
alle som trodde de var skjermet for menneskene
Så feil tok de
De var jo alltids redd for at dyr skulle komme trampende, men mennesker…

Det eneste som ikke er ødelagt, er hulen de nettopp har begynt sette i stand
Alt annet er knust til pinneved, nesten
Pinni Konglefrø klapper Nøste, og klemmer pusen godt inn til seg
Tenk om noe hadde skjedd med deg, lille vennen min
En tåre triller ned, og Nøste ser lenge på Pinni, så hopper den ut av fanget og smyger seg avgårde
Ikke gå for langt nå da, lille Nøste, hvisker Pinni ut i luften

Alle er uskadde
De har samlet seg ved hulen, alle i Rotary-grenda
En rask beslutning – og de lager til senger i hula
De skal sove der – så finne ut hva de vil gjøre
Skal de bygge opp igjen?
Trekke lenger inn i skog-området?
Noen vil det – lenger inn – ut av syne for mennesker
Ingen garanti for noe – men til lenger inn de trekker – til roligere blir det – det er nok noe i det
Vekk fra stien, de er enige om det, alle som en, til slutt

De har jo vært litt over alt i området, alle som en, og lenger inne i bjørkeskogen, vekk fra Rotarystien,
finner de et område rundt en stor stein
Her vil de bygge opp igjen det lille nabolaget
Elva renner, ikke så langt unna, så vann har de tilgang til, akkurat som før
Alle finner sine områder – om det er under en stor tre-rot, en hule i et tre, under jorda ved en stein eller annet, som kan bli deres nye hjem
Alle finner sine steder, og roper “her vil jeg bo”, også hjelper de hverandre så “husene” blir tette for natta
Det er mye jobb, men det viktigste er ikke fasaden i første omgang, men at det er tett.
Fasaden og alt av møbler og slikt, det kommer i etterkant
Og uansett, de pakket jo sammen det de hadde fra Rotarystien, som ikke var ødelagt, og tok med seg
Så de hadde en god del å innrede med etter hvert.

Pinni Konglefrø har funnet sitt nye hjem
Inne i et tre
Det er en åpning helt nede ved røtter som stikker ut alle veier, og da hun tittet inn der, første gang, og så det store rommet, bestemte hun seg; her skal hun og Nøste bo
Åpningen lages større, og mer lys får tilgang til rommet, og alle tingene Pinni fikk med seg, har kommet på plass i hulen
Det viktigste Pinni hadde med, var kjelen å koke vann i, og gyngestolen
Tenk at gyngestolen var like hel!
Det er lykke på jorda

De hjelper hverandre – dugnaden går – fra ene stedet til det andre – og alle har funnet sine “kryp-inn”
De bor ikke tett på hverandre, men faktisk som i en sirkel rundt den store steinen

De er alle tilbake til Rotarystien og rydder – plukker med ting som er nesten like hele, og
som kan brukes i deres nye hjem
Så står de der, flere dager senere – og tar farvel med sine gamle hjem
De har ryddet opp så godt det lar seg gjøre, og plukket med seg alt de kan bruke
De hører stemmer like ved, og sakte rusler de innover i Bjørkeskogen, til sitt nye lille nabolag
Stemmene forsvinner – og det er stille
Bjørkeskogen har fått nytt liv