Savnet av det som var, noe av det, kommer tidvis
Bilder flimrer over netthinnen
En dag du var lei, en dag du var glad, bursdag,
mamma, pappa, venner, brødre
Savnet kommer og gĂĄr
Tiden
All den tid som har gĂĄtt
Alt som har vært
Alt du har opplevd alene, sammen med noen eller flere
Alt du har lært
Alt du angrer på – men som du har lært av
Av og til kunne du tenkt deg tilbake, bare for å være i bobla en stund,
men ikke for lenge
Venninner – og ikke venninner –
hva som holdt oss sammen og som klippet bĂĄnd
Vennskap og bekjentskap fra inn og utland
Det er sĂĄ mye
Du ser deg rundt – og generasjoner blafrer
Du blir litt trist et øyeblikk, og tårer velter frem
Savnet; pappa – du skulle vært her nå
Men du er ikke her, du dro for mange ĂĄr siden
Mange har dratt for mange ĂĄr siden, og for ikke sĂĄ lenge siden
Tiden….
All den tid som er igjen
Ingen vet – ingen kan telle fremtidens dager, bare fortidens
Ingen har vel gĂĄtt gjennom livet, uten ĂĄ savne noen
Du undres
Mennesker er sĂĄ forskjellige
Minnene sier sitt
Det du husker
De gynger frem og tilbake – som i en hengekøye
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
12. august 2026
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt



