Du sitter i bilen og ser trærne passere
Ett og ett tre, hundrevis av trær, også er du som i en transe
Stirrer ut og ser et virvar av steder og mennesker
Så ser du det, livet ditt
Små glimt fyker forbi
Livet ditt, slik det har vært
Hvor du har vært
Latter og tårer
Frisyrer og klær
Venner og andre
Du er så langt borte
Hører bare suset og stillheten rundt
Du blir fanget inn i en livsepoke, og det er litt sårt
Så ung du var der, glad og sårbar på samme tid, din lille familie
Ser deg selv på avstand, fyke forbi i ungdomstid
Rundt og rundt og rundt, tusenvis av trær, og du kjenner tårene presser på
Så med ett er du tilbake, noen snakket til deg, og du er helt tom
Hva sa du?
Inne i deg er du som en film som suser avgårde fortsatt
Koble fra og koble til
Hva sa du, fremme, åhja, det gikk fort

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18. august 2024

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt